Serbiske studenter i utmattende tvekamp med myndighetene

I den nordserbiske byen Novi Sad er det vanskelig å gå en lengre tur uten å støte på en demonstrasjon eller en veiblokade. Og det er umulig å besøke en av byens universitetsfakulteter uten å være meldt på forhånd. Ved inngangene kontrollerer studentene alle som prøver å komme inn. Siden slutten av november i fjor har et 60-talls fakulteter vært blokkert av studenter rundt om i Serbia. All undervisning er stanset. Blokadene, som er en del av de største protestene i landets moderne historie, støttes av tusenvis av serbiske universitetslærere. Det koster dem dyrt.

– Studentene, som er velorganiserte og sterke, er et vanskelig mål for regjeringen. Derfor har de i det siste gjort universitetsprofessorene til sitt hovedmål, sier Vladan Joler, professor ved Kunstakademiet i Novi Sad.

Vi møtes i hans arbeidsstudio noen kilometer fra jernbanestasjonen i Novi Sad, hvor taket kollapset 1. november 2024. 16 personer omkom.

– Den generelle følelsen og den kognitive responsen på det som skjedde i Novi Sad, var en kombinasjon av dyp sorg og sinne, sier han.

Studentgrupper mistenkte at tragedien var en konsekvens av korrupsjon og byggesvindel. De krevde full åpenhet om alle dokumentene knyttet til det statlig finansierte renoveringsprosjektet.

– Hvis denne saken ble åpnet, ville det avsløre kompleksiteten og omfanget av korrupsjonen i Serbia, sier Vladan Joler.

Professorer mot regimet

Siden 2012 har Serbias progressive parti hatt makten. Deres sterke mann, Aleksandar Vučić, var tidligere statsminister og har vært president siden 2017. I løpet av denne tiden har partiet styrket sitt grep om statlige institusjoner og medier. Samtidig har korrupsjonen økt. Serbia er nå rangert som nummer 105 av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

Da studentenes krav ikke ble innfridd, ble fakulteter over hele landet okkupert, og protestene spredte seg som ild i tørt gress. Den største fant sted i Beograd 15. mars, med mellom 275 000 og 325 000 deltakere. Parallelt ble det dannet nettverk mellom professorer som støtter studentene ved ulike fakulteter i Novi Sad. I midten av januar arrangerte de blant annet en marsj kalt "4000 skritt fra 4000 professorer" mot regimet. Lignende nettverk har blitt dannet ved – og mellom – andre statlige universiteter. Dette ses ikke med blide øyne av regjeringen.

Professorenes arbeidsplan bestod tidligere av 20 timers undervisning og 20 timers forskning. I begynnelsen av mars ble det vedtatt en lovendring som krever 35 timers undervisning og kun fem timers forskning. Vladan Joler mener at "straffetiltakene" er ulovlige.

– Man blir ikke akkreditert som professor på grunn av undervisning, men for sin forskning. Det er umulig å delta i internasjonale forskningsprosjekter hvis man bare får forske én time om dagen. Dette er et direkte angrep mot oss, sier han.

Økonomisk utpressing

Siden de ikke kan undervise på grunn av blokaden, får de altså bare lønn for fem timers arbeid i uken.

– Det er ikke bærekraftig på sikt. Selv under normale forhold er lønningene våre lave. Jeg, som fulltidsprofessor, tjener cirka 1000 euro i måneden. Nå er månedslønnen min litt over 100 euro, sier han.

Noen tjener ekstra på deltakelse i internasjonale prosjekter og lignende.

– Men enkelte kollegaer lever kun av lønnen sin, særlig ved fakulteter knyttet til kunst og samfunnsvitenskap, sier Vladan Joler.

Statlige universiteter drives med midler fra staten. Disse utbetalingene er nå fryst.

– I Novi Sad, og sannsynligvis også ved andre universiteter, vil vi gå konkurs om en eller to måneder. Nylig kom det enda en trussel: Hvis vi ikke gjenopptar undervisningen, vil vi miste vår akkreditering som fakultet, forteller han.

Presset er stort på professorer og dekaner, men så langt har ingen gitt etter.

– Men til slutt er det et individuelt valg. Man kan ha verdier og ønske å støtte studentenes kamp, men man må også ha noe å leve av. Regimets strategi er enten å ødelegge de statlige universitetene helt, eller å svekke dem fordi vi nå er kilden til deres problemer. Jeg tror vi nå er den siste gruppen som står imot presset, sier Vladan Joler.

Presidenten møtte NTNU-studenter fra eget land

Infiltrerer universitetene

Mange grunnskole- og videregående lærere viste støtte til studentene gjennom streiker fra 20. januar til slutten av mars. Lønningene deres ble fryst, men undervisningen ble gjenopptatt fordi lærerne ikke ville at elevene skulle miste et skoleår.

– Vi har ingen planer om å begynne å undervise igjen. Og selv om vi skulle gjøre det, har vi ingen å undervise – studentene er i blokade. En slik avgjørelse må tas sammen med studentene. Hvis ikke havner vi på motstandernes side – og det vil vi ikke, sier han.

Studentbevegelsen er partipolitisk uavhengig, og kravene deres har økt med tiden. Fellesnevneren er at rettsstatens prinsipper skal gjelde for alle uavhengig av partitilhørighet, og at samfunnsinstitusjonene frigjøres fra partipolitisk kontroll.

Ved det juridiske fakultetet i Beograd, som har vært blokkert siden begynnelsen av desember, møter jeg jusprofessor Vanja Bajović. Hun forteller at SNS også har forsøkt å «infiltrere» statlige universiteter.

– Partiet har forsøkt å øke sin innflytelse gjennom utnevnelser av lojale personer til fakultetsråd, studentorganisasjoner osv. Men i flere år har mange universitetsprofessorer aktivt motsatt seg regjeringens politikk, sier hun.

Professorer med integritet

Vanja Bajović (bildet) var med i en universitetskommisjon, etablert i begynnelsen av februar, som skulle undersøke i hvilken grad studentenes krav ble oppfylt.

– Regjeringen forventet at vi skulle lyve, men vi er professorer med integritet. Vi kan ikke si at det finnes offentlige dokumenter hvis det ikke gjør det, eller at strafferettslige prosesser er igangsatt hvis det ikke stemmer, sier hun.

Kommisjonen konkluderte med at kravet om offentliggjøring av dokumenter knyttet til renoveringen av jernbanestasjonen i Novi Sad ikke kunne innfris.

– Fordi det ikke finnes fullstendig dokumentasjon, sier hun.

Da kommisjonen presenterte sin rapport, reagerte regjeringen kraftig.

– De arrangerte en pressekonferanse der de påsto at vi var inkompetente og forsøkte å starte en fargerevolusjon. De forsøkte å sverte oss personlig for å forkaste rapporten, sier hun.

Den 5. mai kom studentene med sitt tøffeste krav: at parlamentet oppløses og nyvalg utlyses – noe presidenten nekter å imøtekomme. Situasjonen virker fastlåst. Vanja Bajovićs marerittscenario er at protestene dør ut, og at regjeringen blir enda mer undertrykkende. Da risikerer man at professorer som anses som politisk uakseptable, blir sparket og erstattet med SNS-lojalister. Allerede nå vurderer noen av hennes kollegaer å bytte jobb på grunn av det økonomiske presset.

– Og det er svært farlig for Beograds universitets fremtid, ettersom det er et høyt ansett lærested, avslutter Vanja Bajović.