Lynskarpe hjerner kommer til Oslo for å delta i Matte-OL

Blant en voksende mengde fagolympiader er Den internasjonale matematikkolympiaden (IMO) den eldste og største. Norge, som har deltatt siden 1984, er til sommeren arrangør for første gang. Om lag 600 deltakere fra rundt 110 land deltar vanligvis. Det er flere land enn i vinter-OL, for å gjøre en opplagt sammenligning, skriver Uniforum.

– Det er sylskarpe analytiske hjerner som kommer. Det er også nordmenn som har gjort det bra her. Vi er ikke et stort land, men vi har tre stykker som har fått gullmedalje, sier kontorsjef Yngvar Reichelt ved Matematisk institutt som har ansvaret for arrangementet.

Det ble to medaljer i fjorårets leker og gull året før, men det er ikke slik at bare én deltaker når opp til hver medaljeplass. Rundt halvparten av deltakerne pleier å få medalje, mens én tolvdel av deltakerne tar gull. Det betyr ikke at det er bare å spasere i tet:

– For å ta gull skal de være fryktelig flinke, sier Reichelt.

Arrangementet strekker seg over to dager, og hver dag får deltakerne tre oppgaver, som de har fire og en halv time på å løse.

– Jeg er fornøyd hvis jeg skjønner oppgaven, sier Reichelt og humrer.

– Hver dag er det en lett, middels og vanskelig oppgave, forteller Reichelt, og påpeker at de fleste vil slite selv med den enkleste.

Hver oppgave gir sju poeng, og i fjorårets leker klarte kun én deltaker å få 42 poeng, den maksimale poengsummen. Neste på lista fikk 39.

PS! Prøv en av de tidligere oppgavene i kategorien «enkel» nederst i saken.

«Matematikkens Mozart»

– Er deltakerne faktisk verdens beste matematikere i sin aldersklasse?

– Det er beinharde uttak i enkelte land. Kina og USA gjør det tradisjonelt sett veldig bra, og der er det beintøffe uttak. Flere av disse som har vært med og gjort det bra i OL, har gjort det bra som profesjonelle matematikere etterpå, forteller Reichelt.

Mange tidligere deltakere har blant annet vunnet Fields-medaljen som ofte kalles «matematikkens Nobel-pris».

– Terence Tao, som var med første gang da han var ti år gammel, er en av de store matematikerne i dag. Han kalles «matematikkens Mozart» og er et prakteksempel. Det er mange tidligere deltakere som har vunnet priser i matematikk og teoretisk informatikk, sier Reichelt, og påpeker at heller ikke «Mozart» oppnådde full poengsum.

Så skal det påpekes at Tao var kun tolv år da han deltok for siste gang.

Les også: – Det var gøy endeleg å få gull i matematikk-OL

Aldersgrense

Andreas Alberg var den siste nordmannen til å ta hjem gullet, i 2020, men han er i år for gammel til å delta. Deltakerne skal nemlig kunne klare seg med det de har lært i den videregående skolen, siden deltakere fra høyere utdanning ikke tillates. Mange yngre deltakere har imidlertid vært med, slik som senere gullmedaljevinner Tao som først deltok i en alder av ti. Tross gullvinnerens uteblivelse anser Reichelt Norges sjanser å være gode, for yngre krefter kommer til, skriver Uniforum.

Hensikten med arrangementet kan sies å være mye av den samme som i de olympiske lekene som foregår på snø.

– Her er jo alt av religioner og etnisitet og identitet og alt mulig representert. Vi samler masse matteinteressert ungdom fra hele verden. De skal møte andre likesinnede, konkurrere i matematikk, og forhåpentligvis utvikle vennskap på tvers av landegrenser og andre forskjeller. Det er veldig fint, mener Reichelt.

Lekene varer i to dager, men deltakerne blir værende en uke, for også å oppleve litt av Oslo og norsk kultur.

– Vi håper de får en god opplevelse her.

Les også: Han er bare 14 år, men vant Abelkonkurransen

Den letteste oppgaven fra IMO 2019 i Bath:

La z betegne mengden av heltall. Bestem alle funksjoner f: z -> z slik at f(2a) + 2f(b) = f(f(a+b)) holder for alle a og b.

Omtrent 60 prosent av deltagerne fikk syv poeng på denne oppgaven.