Ytring

Farene ved enhetlig ledelse – versjon 2

- Enlinje-modellen som NTNU nå har med ansatte ledere på alle nivå er naiv og farlig, skriver NTNU-professor Anne C. Elster i denne ytringen.

- Det trengs mye tillitsbygging nedover i NTNU-systemet, skriver Anne C. Elster i denne ytringen. Her fra et tidligere styremøte.
- Det trengs mye tillitsbygging nedover i NTNU-systemet, skriver Anne C. Elster i denne ytringen. Her fra et tidligere styremøte.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

 

Diskusjonene om ansatt eller valgte ledere med henholdsvis enhetlig eller todelt ledelse, er ikke ny. For nøyaktig 21 år siden skrev jeg som relativt nyansatt førsteamanuensis et innlegg i UA om farene ved enhetlig ledelse med ansatt rektor.

Jeg påpekte dette igjen samt behovet for mer medvirkning 10 år senere (mars 2013).

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Mye er også nylig skrevet om både fordelene og ulempene med de to styresettene, jamfør ytringene i UA av Helge Holden og Aksel Tjora. Men, jeg savner fremdeles søkelys på en av de største farene ved enhetlig ledelse og hva som må gjøres for å dempe den.

Manglende konfliktløsningsorgan

Faren jeg påpekte var at når ansatte ikke lenger har en uavhengig administrativ linje å rådføre seg med i en konflikt med ledelsen, står ansatte veldig mye svakere i et system med enhetlig ledelse på alle nivåer, med mindre det finnes en alternativ vei oppover til styret forbi rektor. Dette mangler vi fremdeles ved NTNU!

I forbindelse med mitt innlegg var jeg med på en e-post utveksling med daværende rektor Eivind Hiis-Hauge i april 2003. Han påpekte følgende: 

«Departementet har tidligere gitt Høgskolen i Østfold mulighet for å innføre enhetlig ledelse på nivå 1, men under forutsetning av eksternt styreflertall. Når alle i vårt styre, også de eksterne, har gitt klart uttrykk for at vi går for et styre der ingen enkeltgruppe har flertall, er vi i den situasjon at vi må argumentere for en ordning departementet i utgangspunktet er uenig i.»

Jeg skrev til ham at en bør absolutt ikke ha eksternt flertall i styrer der lederen er «enehersker» uten alternative maktveier som kan beskytte de nedover i systemet mot lovstridig maktmisbruk av sine ikke-valgte ledere.

Utenlandske alternativ 

University of Texas at Austin hadde for eksempel en «Vice President for Institutional Relations and Legal Affairs» som er sidestilt med andre Vice Presidents. Tidligere rapporterte denne til «Vice Chancellor and General Council of The University of Texas System». Det vil si at det var en maktlinje forbi Rektor opp til Chancellor som er leder for alle universitetene tilknyttet The University of Texas System og som igjen rapporterer til The Board of Regents.

Etter de siste årene med innføring av mer «New Public Management», rapporterer nå VP of Legal Affairs kun til President og i stedet har de opprettet et Title IX kontor som har mer en ombudsfunksjon og fokuserer på «Title IX violations» — brudd på USAs utdanningslov som forbyr diskriminering basert på kjønn, religion, osv., samt trakassering. Alle rapporterte brudd må rapporteres videre til staten. Denne ordningen er innenfor loven, men er en svekkelse. Likevel er dette mer enn hva NTNU tilbyr i dag. 

Tilsvarende alternative organ og maktlinjer finnes for The University of California System (som bl.a. inkluderer UC Berkeley, UCLA, UC San Diego og UC Santa Barbara) samt The University of Massachusetts System, som også omfatter flere statsuniversitet. En slik linje mangler helt i enlinjemodellen som NTNU-styret den gang vedtok, og siden ingen har rokket ved. I alle tilfellene ovenfor blir de offentlige bevilgningene styrt av Legislator, dvs. de respektive staters organer, mye likt de norske BOTT-universitetene. Fortidens tolinje-modell ved NTNU kan ha virket noe rotete, men den enlinje-modellen som vi nå har med ansatte ledere på alle nivå er naiv og farlig! Ved NTNU finnes det fremdeles verken ombudspersoner eller Vice Chancellors som ansatte kan henvende seg til (*).

Uansett hva styret lander på trengs både dette og mye tillitsbygging nedover i systemet! Akademisk frihet må tas på alvor, likeledes hvordan disse beskyttes.

Det ville være trist om jeg om 10 eller 20 år som Emerita føler jeg må skrive en versjon 3 av dette innlegget etter flere stygge Eikrem-lignende saker!

(*) Ved NTNU er tillitsvalgte fra både ansatte og studenter rådført av ledelsen. Dette skjer på University of Texas at Austin via Faculty Council, men ingen av disse beskytter ansatte like effektivt og mye som en uavhengig maktlinje.