Dette med bakgrunn i digital undervisning på grunn av koronapandemien. Hun er lite imponert over regjeringens dom over den digitale undervisningen.
- Nei, jeg er ikke beroliget av svaret. Asheim gjengir bare bildet som NOKUT og NIFU har dokumentert, og som bekrefter inntrykket vi har hatt siden pandemien brøt ut: Studenter og ansatte har ad-hoc løst en stor utfordring, og det digitale spranget som krisen tvang fram, har skapt både problemer og muligheter, sier Sandberg.
Flere studenter positive til digital undervisning
I sitt skriftlige svar til Sandbeg viser Asheim til undersøkelser om den digitale undervisningen. Studentene opplever i liten grad at egen digital kompetanse er til hindring, mens forelesernes kompetanse er ifølge en tredel av studentene en hindring.
Mens 82 prosent bruker mer tid på å forberede undervisning, har også ni av ti styrket sin digitale kompetanse. Selv om studentene sier i studiebarometeret at de har opplevd utfordringer, er majoriteten mer positive til digital undervisning enn de var før.
- Studiebarometeret og NIFU-rapporten viser altså at den omfattende bruken av digital undervisning under pandemien har gitt utfordringer, men også at det er en positiv holdning til digital utdanning etter pandemien, skriver Asheim.
Henrik Asheim svarte Sandberg om at det er både positive og negative sider ved digitaliseringen som har vært.Foto: Kristoffer Furberg
- Passivt av regjeringen etter pandemi
Asheim mener det er stort potensial for å bedre bruken av digitale verktøy og at dette arbeidet allerede er godt i gang.
- Vi jobber med dette på flere måter. Kvalitetsprogrammene for høyere utdanning gir støtte til prosjekter som utforsker mulighetene som ligger i digitalisering, og digitalt læringsmiljø er blant perspektivene som blir undersøkt. Rapporten Pedagogikk, innovasjon og digital teknologi i utviklingsprosjekt i høgare utdanning viser at flertallet av utviklingsprosjektene som har fått midler de siste årene, i større eller mindre grad inkluderer utvikling og pedagogisk bruk av digitale verktøy, skriver Asheim.
Dette imponerer imidlertid ikke Sandberg og Arbeiderpartiet.
- Her viser bare Asheim til kvalitetsprogrammene som gir støtte til prosjekter som fremmer digitalisering. Det er vel og bra, men en samlet universitets- og høgskolesektor vil ikke løftes via søknadsbasert konkurranse om prosjektutlysninger. For Arbeiderpartiet er det viktig at hele universitets- og høgskolesektoren får mulighet til å bygge sin digitale kompetanse, og dette er for passivt av en regjering så lenge etter pandemien brøt løs, sier hun.
Hadde forslag alt i 2017
Hun hevder at det i Asheims svar og politikk ikke ligger noe tegn på at man har tatt lærdom av de siste årene under korona.
- Mitt anliggende var å høre hva statsråden gjør for å utvikle kvalitativt bedre høyere utdanning under omgivelser i rask endring, Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at statsråden tar systematisk lærdom av erfaringene, og at myndigheter og sektoren sammen nyttiggjør seg dem.
Ifølge Sandberg skulle man ha vært i forkant heller enn å være såpass på etterkant som man er nå.
- Allerede i 2017 kom vi med en rekke forslag til en mer generell rustning av universitet og høgskoler for å møte digitaliseringen. Vi mener fortsatt at det trengs et krafttak for digitalisering ved alle universiteter og høyskoler, og at ansatte skal sikres muligheter for kompetanseutvikling. Alle ansatte må være trygge på at de får utvikle seg og lære i takt med nye krav, men slik er det ikke i dag.
Hun etterspør også mer visjoner framover fra Asheim.
- Arbeiderpartiet har også programfestet å gjennomføre et bredt kartleggingsarbeid av hvordan covid-19 har ført til endrede prosesser i offentlig sektor, både for å identifisere læringspunkter og forbedringer som vi tar med oss og kan utnytte etter at pandemien er over. Vi vil bruke erfaringene fra digitaliseringsbølgen til å etablere mer permanente strukturer for åpent tilgjengelige, digitale studieløsninger, fortsetter Sandberg.
Uklart om strategi følges opp med noe forpliktende
I tillegg til den andre innsatsen som gjøres, viser Asheim til Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021–2025, som ble sendt ut på høring av kunnskapsdepartementet.
- Strategien skal gi retning og ambisjonsnivå for universitets- og høyskolesektorens arbeid med digitalisering for å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Blant de seks strategiske innsatsområdene er digitalisering for fleksibel utdanning, digital pedagogisk innovasjon og digital kompetanse i alle fag, sier han.
Sandberg som også tidligere har vært kritisk til regjeringens strategier, mener også denne er for lite konkret.
- Jeg mener høyreregjeringen har gjort det til et varemerke å legge fram uforpliktende strategier, uten verken tilstrekkelige midler eller forankring hos partene, på områder som fortjener politisk behandling. Disse strategiene blir mer beskrivelser av hva regjeringen mener at lærestedene må tenke på, enn planer for hvordan målet skal nås. Stortinget involveres heller ikke, og det er enda et helt åpent spørsmål om strategiene følges opp med forpliktende tiltak og prioriteringer.
