Rapport om arbeidsmiljøet ved KiT:

- Ødeleggende konflikter kan gi varig skade på arbeidsmiljøet

«Konfliktsaker ved instituttet oppleves som så krevende og ødeleggende, at uten en snarlig løsning vil det ikke være mulig å gjenopprette et godt arbeidsmiljø.»

Fredrik Shetelig er dekan ved AD-fakultetet, hvor det konfliktrammede KiT er lagt. - Mange er kritisk til hvordan ledelse utøves på instituttet og på fakultetsnivået, står det å lese i rapporten. Bildet er fra et allmøte ved fakultetet ved en tidligere anledning.
Fredrik Shetelig er dekan ved AD-fakultetet, hvor det konfliktrammede KiT er lagt. - Mange er kritisk til hvordan ledelse utøves på instituttet og på fakultetsnivået, står det å lese i rapporten. Bildet er fra et allmøte ved fakultetet ved en tidligere anledning.
Publisert Sist oppdatert

Slik oppsummerer en rapport som har undersøkt arbeidsmiljøet ved KiT (Kunstakademiet i Trondheim), NTNU, et sentralt funn. Konflikten har ridd dette miljøet ved Fakultet for arkitektur og design i lang tid. Rapporten er bestilt av dekanen, og ble presentert for de ansatte i et allmøte i dag fredag.

Prosjektgruppen, som var ansvarlig for å innhente informasjonen, har i hovedsak benyttet seg av tre kilder: Samtaler gjennomført med de enkelte ansatte av Bedrifthelsetjenesten (som har taushetsplikt) på anmodning fra prosjektgruppen, resultatene fra ARK-undersøkelsene fra 2017 og 2019, samt fra samtaler med utvalgte enkeltpersoner som prosjektgruppen tok initiativ til.

I rapporten får KiTs instituttleder får særlig ros for å være visjonær, føre instituttet framover, tenke langsiktig og for sitt arbeid med å gjøre KIT til en integrert del av NTNU.

Mangelfull håndtering av uønsket atferd

Så:

«På den andre siden er det mange som er kritisk til hvordan ledelse utøves på instituttet og på fakultetsnivået. Utydelig kommunikasjon og manglende åpenhet løftes fram som en stor utfordring. Det samme gjør uklare bestillinger og forventninger og manglende evne til å sette vedtatte beslutninger ut i livet,» står det å lese i rapporten.

Det dessuten om mangelfull håndtering av uønsket adferd og sette tydelige grenser.

«Mange ansatte peker på at det må ryddes opp i konflikter og personalsaker så snart som mulig. Konfliktsaker ved instituttet oppleves som så krevende og ødeleggende, at uten en snarlig løsning vil det ikke være mulig å gjenopprette et godt arbeidsmiljø.»

Ansatte beretter om element av ukollegial og uakseptabel opptreden som det må slås ned på. Imidlertid er «det er en tendens til at det ikke blir tatt tak i forholdene eller at reaksjonene 12 kommer sent.»

Det stilles derfor klare krav ikke bare til at instituttleder, men også dekan og fakultet kommer aktivt på banen for å rydde opp.

Mistenker at ting holdes bevisst skjult

Undersøkelsene kan tyde på at usikkerhet og uro om det er reell medvirkning for alle ansatte ved instituttet, skaper mistenksomhet og oppfatning av at ledelsen har noe å skjule. Flere forteller blant annet om manglende innsyn og medvirkning i økonomiske prosesser og hva som ligger bak budsjett og regnskap.

Ifølge rapporten mistenker enkelte at de ikke får den informasjonen de har krav på, og dermed heller ikke kan delta i beslutningene. «Dette har gitt seg utslag i spekulasjoner om dette skyldes et bevisst ønske om å holde ting skjult eller manglende evne til å kommunisere på en god måte.»

Språkproblemer grobunn for konflikt

Rapporten peker på at KIT er et internasjonalt institutt. Oml ag annenhver vitenskapelig ansatt er fremmedspråklig.

«Utstrakt bruk av åremålsstillinger, ofte i mindre stillingsbrøker, gjør at mange internasjonalt ansatte ikke behersker norsk godt nok. Instituttet bruker 13 derfor i stor grad engelsk som arbeidsspråk. Det oppleves av flere ved instituttet som utfordrende og nevnes som en viktig forklaring på manglende kommunikasjon og dialog,» står det å lese.

Det er særlig t to utfordringer knyttet til språk i en slik internasjonal sammenheng. Det offisielle arbeidsspråket på NTNU er norsk, og mye sentral informasjon foreligger kun på norsk. Det må derfor gjøres en ekstra innsats for å sikre at viktig informasjon foreligger både på norsk og engelsk.

Det andre problemet er kommunikasjonen mellom ansatte og mellom ansatte og ledere. «Alle må reflektere over muligheten for at språklige misforståelser kan ligge til grunn for uenighet. Det blir ekstra viktig når mange oppfatter manglende kommunikasjon og åpenhet som en viktig utfordring»

Les også: 2 av 5 enheter ved AD-fakultetet sliter med dårlig arbeidsmiljø

Les også: - Ledelsen følger ikke demokratiske spilleregler

Les også: - Ingen må tro det er kostnadsfritt å lede endringsprosesser

UA kommer tilbake med mer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS