Studenttinget ønsker vegetarisk og vegansk mat som standard

Studenttinget vedtok en ny miljø- og bærekraftspolitisk plattform. Mat og forskningsrelevans var de mest omdiskuterte punktene.

Rektor Anne Borg orienterte Studenttinget om NTNUs bærekraftspolitikk i forkant av behandlingen av deres egen miljø- og bærekraftspolitikk.
Rektor Anne Borg orienterte Studenttinget om NTNUs bærekraftspolitikk i forkant av behandlingen av deres egen miljø- og bærekraftspolitikk.
Publisert Sist oppdatert

På studenttingsmøte torsdag 24.02 vedtok Studenttinget NTNU en ny miljø- og bærekraftspolitisk plattform.

- Nå velger vi å revidere plattformen. Den har vært veldig utdatert og når til og med rektor sier at vi må være utålmodige med klima og gjøre endringer, så tenker vi at vi også må slå til, sa studentrepresentant i NTNU-styret Amalie Farestvedt.

Hun presenterte saken sammen med sin kollega i styret, Jørgen Valseth.

I forkant av behandlingen av plattformen var rektor ved NTNU, Anne Borg, til stede for å orientere om NTNUs bærekraftsmål.

- Den gamle plattformen til Studenttinget var mindre ambisiøs enn NTNU sin og sånn kan vi jo ikke ha det, sa styrerepresentant Valseth.

Les også om Studenttingets første møte i år: Viktigste saker for studenttinget: - Første gang vi har eget punkt om bærekraft.

Lignende vedtak i Oslo kommune skapte nasjonal debatt

Det meste av plattformen gikk ukommentert, men det var spesielt ett punkt under miljø og bærekraft som skapte debatt.

Bærekraftige innkjøp skal også gjelde mat. Et mer plantebasert kosthold har et betydelig lavere klimafotavtrykk. All mat som tilbys på arrangementer i regi av NTNU skal derfor være vegetarisk eller vegansk som standard, med mulighet for å melde inn annen preferanse, var formuleringen innstilt av Studenttingets arbeidsutvalg.

Oslo kommune skapte en del oppmerksomhet da de innført et lignende initiativ i januar i år.

Flere forslag for å endre punktet falt. Blant annet et forslag som i stedet oppfordret til å jobbe for bærekraftig innkjøp og heller tilby både vegetarisk og mat som inneholder kjøtt.

- Jeg er sterkt imot å sette vegetar og vegansk mat som hovedregel. Det burde være opp til hver enkelt hva de vil spise og majoriteten av mennesker spiser kjøtt. Dette går utover folk sine personlige valg og jeg ser mest på dette som symbolpolitikk ettersom det har liten effekt hva folk spiser, sa studenttingsrepresentant Iver Lieberg Stieng.

Han argumenterte for at å bytte til vegetarisk og vegansk mat ikke vil utgjøre stor effekt klimamessig, at det da vil være unødvendig inngripende og at man heller burde satse på andre områder.

Kan være like bra med kortreist mat

Han møtte motbør fra blant annet leder for Velferdstinget, Ellinor Lindström.

- Som rektor var inne og sa tidligere her, så må vi satse på alle fronter for å nå klimamål. Det her betyr ikke at vi ikke også skal satse på grønn energi, men vi må ha begge deler. Det blir ikke forbudt med kjøtt, man må bare melde inn på forhånd at man ønsker det. Jeg har vært vegetarianer hele livet og det er noe jeg har gjort hele tiden, sa hun.

Markus Gaasholt, som er representant valgt inn fra Ålesund, delte også en erfaring derfra.

- Et annet viktig prinsipp med bærekraftig mat er å ha mer lokalprodusert. Da er det ikke gitt at det beste bare er å gå for full vegetarisk og vegansk. Vi har hatt opp dette i Studentparlamentet i Ålesund og da ble vi enige om å bruke mer lokalprodusert heller enn å binde oss til å kun gå for vegetar. Da fikk vi for eksempel inn mer sau, som det ellers er stort svinn på, fortalte Gaasholt.

Studenttinget vedtok også å ha kortreist mat når det er mulig. Og at mat tilberedt og kjøpt inn i regi av NTNU bør spises opp om det er mulig og at det alternativt bør benyttes til dyrefor eller foredles til biogass. Det ble også lagt til et punkt som presiserte at Studenttinget selv skal ha samme praksis når det gjelder vegetarisk og vegansk mat som standard.

Opplevde at forskningsfelt ble satt opp mot hverandre

Et forslag om å sørge for at NTNU også må tilby gode fasiliteter til bærekraftig forskning førte til noe diskusjon rundt hvilken forskning som skal regnes som bærekraftig.

- Ikke all forskning er like viktig når det kommer til målene innenfor bærekraft som jeg ser det. Da tenker jeg på forskning som er relevant for mål om karbonnøytral verden. Noen som utvikler solcellepanel vil ha større effekt på den bærekraftige utviklingen i samfunnet enn noen som studerer musikkteori, sa Iver Lieberg Stieng.

Han fikk blant annet støtte fra Jonas Låstad, som presiserte at det ikke betyr at noe er mer viktig. Andre representanter reagerte på det som ble sett på som å stille ulike fagfelt opp mot hverandre.

- NTNUs bærekraftsmål knytter alle studier og fagfelt opp mot bærekraft. Da burde man være forsiktig med å skille mellom viktig og mindre viktig forskning. Bærekraft er ikke bare et teknologisk problem, men også et samfunnsmessig. Kultur, som filmen Don’t Look Up kan også ha en stor effekt på folks bevissthet rundt klima og bærekraft, argumenterte Arja Pedersen.

Stieng presiserte også at det ikke skulle være en generell rangering av fagfelt.

Studenttinget valgte også å legge til en prioritering av forskning som fremmer miljø og bærekraft.