NTNUS nye styreleder

Om bærekraft og om forskernes frihet

I det daglige er han konsernsjef. Som styreleder ved NTNU vil Remi Eriksen kjempe for forskernes frihet – også dersom oppdragsgivere i næringslivet skulle ønske å båndlegge resultater.

Remi Eriksen om hjertesaker som NTNUs styreleder: - Jeg har flere.
Remi Eriksen om hjertesaker som NTNUs styreleder: - Jeg har flere.
Publisert Sist oppdatert

Nå har han ledet sitt første styremøte ved NTNU, i neste uke står møte nummer to for døra. Remi Eriksen er i ferd med å bli varm i trøya som NTNUs nye styreleder. Han overtok for Nils Kristian Nakstad, som tiltrådte i mars i fjor etter at Svein Richard Brandtzæg besluttet å slutte før tida.

Remi Eriksen er sivilingeniør og konsernsjef i DNV, et internasjonalt klassifikasjons- og rådgivningsselskap med hovedkontor utenfor Oslo. Han har sin utdanning ved NTH, siden påbyggingskurs ved Rice University.

Eriksen behøvde ingen betenkningstid da telefonen fra Asheim kom.

- For meg er det en stor ære å bli spurt, og det er med stor ydmykhet jeg tok på meg dette vervet som styreleder for Norges fremste universitet.

- For å ta det med en gang: Ut fra ulike rankinger så er NTNU ikke landets fremste universitet?

- Det er godt mulig, jeg følger ikke med på alle rankinger. Men om du ser på enkelte sentrale kriterier, som ikke minst bærekraft, har NTNU en retning som er veldig riktig. Det handler om hvordan man rigger seg for å bringe verden videre, sier Eriksen.

LES OGSÅ: Bekymret for om det blir altfor trangt på Gløshaugen

LES OGSÅ: Ikke avklart om NTNU skal eie byggene til Ocean Space Centre

Fersk i akademia

- Hva er de største utfordringene NTNU står overfor?

- Det er å fortsatt være relevante i de store transformasjonene som skjer rundt oss. Jeg tenker på felt som energisystemendringer sett i forhold til klima, konsekvensene dersom man ikke får til dette, jeg tenker på den digitale revolusjonen som pågår, på endringer i transport- og matvaresystemer, helse – dette er grunnleggende endringer hvor universitetene må bidra tungt inn i.

Helt uten erfaring fra akademiske institusjoner er NTNUs ferske styreleder ikke. Han er innvalgt medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og dessuten medlem av styret for World Business Council for Sustainable Development. Men NTNU representerer den første akademiske institusjonen hvor han innehar noe ledende verv.

- Dette er mitt første styreverv innen UH-sektoren, konstaterer han.

- Hva er du forberedt på at kommer til å bli ulikt i denne rollen sammenliknet med dem du nå har?

- La meg si det slik: Det som er fellesnevneren er kompetanse. Jeg leder jo det som vel er Norges største kompetansevirksomhet i dag. Å ha fokus på kompetanseutvikling, på forskning og utvikling, vil være viktig for meg når jeg nå går inn i styrelederrollen ved NTNU. Så er det noen forskjeller, i selskapet jeg leder, teller vi timer og det handler om salg og forretningsutvikling. Slike forhold står ikke nødvendigvis øverst på agendaen ved et universitet - heldigvis. Ved NTNU kommer en forholdsvis stor andel over statsbudsjettet som sikrer gode langsiktige og strategiske valg, mens en forholdsvis liten del kommer fra konkurranseutsatte arenaer som Horisont Europa og mer til.

Lyttende på sitt første styremøte i august: Remi Eriksen med rektor Anne Borg ved sin side.
Lyttende på sitt første styremøte i august: Remi Eriksen med rektor Anne Borg ved sin side.

Ingen båndlegging

Hva med forskningens frihet? Temaet dukker opp i stadig flere sammenhenger, og i ulike former. Én variant er når forskningsfinansører legger press på forskerne. Eriksen, som leder for det han selv betegner som «Norges største kompetansevirksomhet», er ventelig ikke ukjent med problemstillingen.

- Eriksen, se for deg følgende situasjon: En -NTNU-doktorgrad er sponset av et større norsk konsern. Når tida nærmer seg for ferdigstilling av det vitenskapelige arbeidet legger sponsoren på et press for å unndra deler av, eller hele, arbeidet offentlighet, ut fra kommersielle interesser. Kanskje man vil oppnå konkurransefordeler, kanskje man vil unngå publisitet omkring konklusjoner og funn. Hvilken frihet skal sponsoren ha til å gjøre slikt?

- Jeg tenker at temaene det forskes på må næringslivet kunne peke ut. Når det gjelder hvilke konklusjoner som kommer ut og hvordan de presenteres – der blir det helt feil å legge press. Dette må være helt opp til den enkelte forsker. Dette er i de fleste tilfeller, om ikke alle, regulert gjennom kontrakter, slik at forskernes akademiske frihet og rett og plikt til å publisere blir ivaretatt.

- Sett at Equinor vil båndlegge en konkret pH. d som har funnet noe nytt i forbindelse med geologiske formasjoner i Norskerenna ...

- Svaret er at det blir helt feil å båndlegge resultatene som kommer ut av forskningsprosjekter. Så er det jo slik at ikke ett prosjekt gir alle svarene.

Bærekraft

- Din forgjenger Svein Richard Brandtzæg løftet i vårt første intervju med ham fram betydningen av å få inn flere kvinner i typiske ingeniørstudier. Hvilken hjertesak har du?

- Jeg har flere. Kvinneandel er min første hjertesak. Det andre er å øke NTNUs synlighet på den internasjonale arena. Jeg vet at NTNU har falt på enkelte rankinger, det ønsker jeg å reversere. Det tredje er bærekraft i alle mulige sammenhenger. Det er på agendaen, det kommer til å bli viktigere. Her er transformasjonene jeg nevnte innledningsvis svært viktige. Verdens energi-, transport-, helse-, og matvaresystem vil endre seg dramatisk det neste tiåret hvor digitale teknologier muliggjør dette – i bunnen av alt finner du bærekraft.

- Det pågår en debatt om akademikeres rett til å ytre seg fritt. Ved NTNU er denne debatten aktuell ikke minst i forbindelse med avskjedigelsen av Øyvind Eikrem. Jamfør professor Helge Holdens kommentar om Eikrem-saken og ytringsfrihet ved NTNU. Holden skriver blant annet at saken «er blitt en stor belastning for NTNUs omdømme.» Hva er dine refleksjoner omkring dette?

- Dette er en sak jeg ikke kan kommentere.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS