Styrevalget:

Brita Fladvad Nielsen

Nielsen mener universitet fortsatt styres i stor grad av hvite menn med en ganske lik bakgrunn, og at mye av NTNU fortsatt defineres etter gamle NTH-strukturer.

Brita Fladvad Nielsen er førsteamanuensis ved Institutt for design.
Brita Fladvad Nielsen er førsteamanuensis ved Institutt for design.
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har stilt alle styrekandidatene tre spørsmål, slik at de får presentert seg for velgerne. Valget skjer 22.-24. mars.

Her finner du samlesiden med alle svarene.

Her svarer Brita Fladvad Nielsen, som er en av kandidatene til NTNUs styre for de faste vitenskapelig ansatte.

1) Hvorfor ønsker du å sitte i NTNUs styre?

Jeg ønsker å sitte i styret fordi jeg har et brennende engasjement for NTNUs rolle i samfunnet. Jeg ser at store og prinsipielle saker behandles i styret, og jeg ønsker å ha en stemme her på vegne av alle som bryr seg om hva universitetet skal være i fremtiden.

2) Nevn noen av sakene du brenner for?

Jeg vil trekke frem to saker; arbeidet for et alternativ til den kommersielle bølgen som vi kaller new public management, samt kampen for et mer inkluderende universitet.

Begge deler henger sammen og handler for meg om å beholde universitetets viktige rolle i universitetet. NTNUs campuser skal være steder hvor kritisk tenkende og kreative, kunnskapsbaserte mennesker skal føle seg hjemme og finne støtte for å utforske fremtidens muligheter uten å bli pålagt hvilken retning de skal gå i. I dag er for eksempel store deler av vår virksomhet og forskningsspørsmål påvirket av finansieringsmekanismer med mål som står i strid med det mange av våre ansatte oppfatter som en bærekraftig utvikling av samfunnet. NTNU må gi sine ansatte frihet til å anvende kritisk refleksjon, også i sine avtaler med offentlig og privat sektor. Tellekantene som kommer med den resultatbaserte styringen tar dessuten bort unødvendig mye tid til administrasjon, og vi ser at systemene som skal håndtere dette ikke får riktige verktøy eller nok ressurser. Tellekantsystemet påvirker ikke minst måten vi behandler våre midlertidig ansatte på. Jeg mener også at det med økt undervisningstid i form av større studentgrupper og fag, har blitt mindre tid til forskning og vi må komme opp med bedre mekanismer for å beskytte ansattes forskningstid uten at det ansvaret skal ligge på den ansatte alene.

Samtidig ser vi fortsatt et universitet som styres i stor grad av hvite menn med en ganske lik bakgrunn. Mye av NTNU defineres fortsatt etter gamle NTH-strukturer, hvor teknologi og produkter er definert som innovasjon mens alt det ikke-materielle vi nå produseres ikke settes like høyt. Jeg opplever også at alle som er ‘utenfor’, for eksempel utenlandske, midlertidige, funksjonshemmede ansatte og studenter, inkludert mennesker med psykiske utfordringer, ofte havner utenfor viktige beslutningsprosesser. Store deler av ansatte og studenter havner slik utenfor viktig informasjonsflyt og ikke i like stor grad får påvirke måten vi legger opp programmene våre på og behandler ansatte. Dette gammeldagse synet reflekteres også i vårt pensum som trenger avkolonisering og representasjon. Jeg stiller meg spørrende til om dette er riktig for et moderne, norsk universitet.

3) Hvorfor skal ansatte stemme på deg?

Jeg forsøker å være lydhør for hva som foregår rundt omkring i systemet og vil forsøke å representere deg som fast ansatt i møte med økt kommersialisering, så godt som mulig. Jeg vil aktivt se etter andre former for akademisk styring internasjonalt for å bidra til å finne alternative veier til new public management.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS