Rektorkandidatene svarer på de tillitsvalgtes spørsmål

Fakta

23. april: Tredje og siste rektordebatt

NTNU vs. de ansatte

Sted: Olavshallen, lille sal. Tid: tirsdag 23. april 19-20.30. 

Utfordrere: Nora B Kulset og Aksel Tjora.

• Det er krevende tider for de ansatte. De blir ikke mindre krevende i årene som kommer. Så skal en gjennomgripende campussamling sluttføres. Hvilke utfordringer ser dere i dette bildet?
• Den økonomiske tommeskruen skrus til. Nå kan også statsansatte forskere og administratorer miste jobben. Hvordan lede et universitet hvor man kan måtte gå til oppsigelser?
• NTNU har teknologi og naturvitenskap som sin hovedprofil. Det er også et breddeuniversitet.

Fem spørsmål til rektorkandidatene

NTNU vs. verden: Diskuterte alt fra ytringsfrihet til skolepenger

Spørsmål 1: Budsjettkutt

Vil du som rektor offentlig og tydelig utfordre statsråd og regjering knyttet til de langsiktige konsekvensene av budsjettkutt og kvalitetsreduksjon i UH-sektoren?

Gregersen: Ja, jeg mener at en viktig oppgave for rektor er å synliggjøre konsekvenser av endringer i økonomiske betingelser og andre rammebetingelser som påvirker universitetets evne til å oppfylle samfunnsoppdraget. Rektor bør fremst jobbe i forkant av politiske beslutninger for å påvirke kursen og gi råd til myndighetene.

Rolfsen: Både nasjonalt og globalt står vi overfor formidable utfordringer, som spenner fra klimaendringer og fattigdom til konkurranseutsatt industri og folkehelse. Disse kan bare løses gjennom forskning, innovasjon og forskningsbasert utdanning. Da må vi ha rammebetingelser som gjør at vi kan utføre samfunnsoppdraget. Jeg kommer til å si svært tydelig fra om konsekvensene av budsjettkutt og kvalitetsreduksjon i UH-sektoren.

Grande: Ja, rektor skal stå opp for egen institusjon og for sektoren generelt når rammebetingelsene endres i negativ retning. Det er viktig å være tydelig på hvilke konsekvenser reduserte bevilgninger vil medføre med tanke på vår kjernevirksomhet. For å opprettholde høy kvalitet i vår utdanning og forskning må reduserte rammer føre til redusert total aktivitet.

Spørsmål 2: Fakultet og institutt

Kan du bekrefte at din holdning er at fakultets- og instituttnivået ved NTNU minst skal motta den samme andel av NTNUs budsjett i fremtiden som i dag?

Gregersen: Her er det vanskeligere å være helt konkret. Alle deler av NTNU kommer til å måtte kutte slik det ser ut nå. Slik jeg ser det har fordelingen mellom drift av fakultet og institutt, strategitiltak og drift av fellestiltak som eiendom vært rimelig fornuftig til nå. I nedgangstider er det rimelig å se etter oppgaver som ikke er kjernevirksomheten først når det skal kuttes. Jeg vil imidlertid trenge mer tid til å sette meg inn i økonomi og tilstand til NTNU’s fellestjenester før jeg kan svare ja eller nei på spørsmålet.

Rolfsen: Svaret på dette er definitivt ja. Kjernevirksomheten foregår ved instituttene, og det er også den aktiviteten som gir oss inntekter gjennom inntekstfordelingsmodellen.

Grande: I prinsippet ja. Samtidig er det viktig at vi også evner å ivareta våre eiendommer, og det må felleskapet være med å betale for. Vedlikehold og oppgradering av våre lokaler er viktig for arbeidsmiljø, læringsmiljø og for å redusere vårt energiforbruk. Å finne en riktig balanse hvor mye ressurser som skal allokeres til dette blir en viktig sak i tiden foran oss.

Spørsmål 3: Fellesadministrasjonen

Vil du som rektor sørge for at fellesadministrasjonen har tilstrekkelige ressurser i forhold til oppgaveporteføljen?

Gregersen: Ja, dette er et viktig mål. Kunsten er å identifisere oppgaver som kan kuttes ut eller reduseres i omfang slik at vi har god balanse mellom ressurser og oppgaver selv når ressursene minsker.

Rolfsen: Fellesadministrasjonen må ha ressurser til å gjøre sine oppgaver. Men vi må se nærmere på oppgaveportefølje og ressurser, og sikre at det er de viktigste oppgavene som blir prioritert. Fellesadministrasjonens viktigste oppgave er å gi støtte til den faglige aktiviteten som foregår på institutter og fakulteter.

Grande: Sammenlignet med de fleste andre universitet i Norge har NTNU en beskjeden administrasjon målt per vitenskapelig ansatt. Av den grunn er det viktig at vi ikke nedprioriterer administrasjonen, inklusive fellesadministrasjonen, slik at vi unngår et misforhold mellom hva som forventes av tjenester og hva som det er mulig å tilby.

Spørsmål 4: Forskningstid

Vil du som rektor beskytte forskningen ved NTNU og sikre at reduksjon i den enkeltes forskningstid ikke blir løsningen på de økonomiske utfordringer?

«Verden var nok mer optimistisk da vi var studenter»

Gregersen: Ja, å opprettholde forskningstiden er et sentralt mål for at NTNU skal hevde seg som et attraktivt og kvalitetsmessig godt forskningsuniversitet i fremtiden. For å lykkes med dette er det helt sentralt at andre oppgaver kan reduseres, for eksempel antall parallelle studieprogram antall valgbare emner (særlig på høyere årskurs). Det blir også viktig å forenkle rapportering og administrative rutiner ned til et nødvendig minimumsnivå.

Rolfsen: I trangere tider må vi prioritere, og det er den nye strategien som legger føringer på innretning av all vår virksomhet. Det er mye å hente på strategisk samordning av studieportefølje og ikke minst antall emner. Målet med en slik gjennomgang må være å gi tid og rom til forskning. Vi skal fortsette å være et forskningstungt universitet, preget av kvalitet, relevans og nysgjerrighetsdrevet forskning. Nedprioritering av forskning betyr å kompromisse med kvalitet, det er uaktuelt for meg.

Grande: Å prioritere forskning høyt er helt sentralt for vår utvikling og status som universitet. Det forutsetter at våre vitenskapelige ansatte har tilstrekkelig tid til forskning. Dette er også helt i tråd med anbefalingene fra kvalitetsmelding for forskning. Da må vi ta nødvendige grep for å sørge for en god balanse mellom forskning og andre oppgaver.

Spørsmål 5: Oppsigelser

Kan du bekrefte at din holdning er at oppsigelser av ansatte er uaktuelt?

Gregersen: Oppsigelser ser jeg på som en absolutt siste utvei som vi ikke bør bruke så sant det er mulig. Ved NV som jeg leder har jeg vært tydelig på at vi skal klare nedbemanning og slanking av virksomheten uten å måtte gå til oppsigelser. Ved NTNU har vi imidlertid rammebudsjettering og hver dekan er ansvarlig for økonomien ved egen enhet. Det enkelte fakultet kan dermed havne i en skvis det er helt umulig å løse hvis rektor samtidig krever budsjett og resultat i balanse og nekter dekanen å bruke oppsigelse som virkemiddel der hvor det er lovlig hjemmel for dette. Mitt mål er imidlertid at vi skal ha god nok oversikt og forutsigbarhet i økonomien til at langtidsbudsjett og bemanningsplan sammen med naturlig avgang kan brukes til å styre lønnskostnadene.

Rolfsen: Vi går inn i trangere tider, og vi må nok innse at vi må bli noen færre ansatte i årene fremover, ikke minst fordi ungdomskullene reduseres. Mitt mål vil være at slik reduksjon skjer ved naturlig avgang, gjennom permisjoner, sluttpakker eller andre tiltak. Oppsigelse må være det siste tiltaket man tyr til.

Grande: Oppsigelse av ansatte er siste utvei i den situasjonen vi nå står ovenfor med trangere økonomiske rammer og et behov for å redusere lønnskostnader. Reduserte lønnskostnader kan oppnås over tid ved stillingsstopp og naturlig avgang. For noen av våre fakulteter har den økonomiske situasjonen imidlertid blitt så utfordrende at oppsigelser dessverre ikke kan utelukkes.