Ut med kunsten, inn med plasten

Dragvoll-ansatte reagerer på at kunstverkene på deres campus blir stemoderlig behandlet og forsvinner. De synes heller ikke omgivelsene blir vakrere av at ekte planter erstattes av plastplanter.

Publisert Sist oppdatert
- Planløst og ute av kontroll. Førsteamanuensis Margrethe C. Stang reagerer hvordan Dragvoll-kunsten blir håndtert.
- Planløst og ute av kontroll. Førsteamanuensis Margrethe C. Stang reagerer hvordan Dragvoll-kunsten blir håndtert.
Oljemaleriet til Knut Rose er borte og erstatttet med, ifølge kritikerne, et mindre interessant kunstverk.
Oljemaleriet til Knut Rose er borte og erstatttet med, ifølge kritikerne, et mindre interessant kunstverk.
Geir Stormoens installasjon i naturstein, slik den opprinnelig så ut.
Geir Stormoens installasjon i naturstein, slik den opprinnelig så ut.
Grus og vann er borte, nå står bare noen av steinene igjen av Stormoens installasjon. Og ståltrådskyen i taket blir ikke lyssatt om kvelden.
Grus og vann er borte, nå står bare noen av steinene igjen av Stormoens installasjon. Og ståltrådskyen i taket blir ikke lyssatt om kvelden.
Kunst forsvinner, plastplanter popper opp. Margrethe C. Stang konstaterer at her er det både feil lukt og feil farge.
Kunst forsvinner, plastplanter popper opp. Margrethe C. Stang konstaterer at her er det både feil lukt og feil farge.
Enda flere plastkopier av ordentlige planter.
Enda flere plastkopier av ordentlige planter.
Men noen bidrar fortsatt til inneklimaet: En ekte bjørkefiken.
Men noen bidrar fortsatt til inneklimaet: En ekte bjørkefiken.

Førsteamanuensis Margrethe C. Stang viser UA rundt i Dragvoll-landskapet. Siden hun var barn har kunsthistorikeren hatt et nært forhold til denne campusen. Hennes far arbeidet også ved universitetet og hun var ofte innom på besøk. Som voksen er hun fortsatt Dragvoll-entusiast og betrakter nå også omgivelsene med et kunstfaglig og kunsthistorisk blikk.

Sjuskete gate

- I starten var alt nytt og flott. Nå opplever vi at omgivelsene rundt oss blir styggere og styggere. Folk klager over at «Gata» på Dragvoll er sjuskete. Det er fordi man ikke har greid å ta vare på den opprinnelige standarden, sier hun.

I et leserbrev i dagens UA får NTNU kritikk av Margrethe Stang, Ellen K. Gjervan og Annabella Skagen ved Institutt for kunst- og medievitenskap for ikke å ta bedre vare på Dragvolls integrerte kunst, slik den var tenkt da Henning Larsen arkitekter planla det nye universitetssenteret.

Livsnerve

- De danske arkitektene planla «Gata» som Dragvolls livsnerve. De ville skape en løssluppen, sydlandsk stemning og bringe naturen inn. Også kunsten skulle fungere innenfor disse rammene. Det er trist hvis vi ikke greier å beholde dette, men i stedet får en kjøpesenter-estetikk, sier Stang.

Nå observerer hun at kunstverk forsvinner, eller ikke kommer til sin rett. Hun beskriver Dragvoll som et typisk 70-tallsbygg, estetisk sett. Og lurer på om dét kan være en grunn til at bygget blir nedprioritert. Alle er opptatt av å ta vare på Hovedbygningen, som er gammel og fin. Og likeså Realfagbygget, som er nytt og fint. Mens 70-tallsbygget Dragvoll faller mellom to stoler. Universitetet ble åpnet i 1978.

Stang tror heller ikke dette har noe med eventuell samlokalisering og flytting å gjøre. Det kan ta år og dag, og i mellomtida bør de som holder til i bygget ha fine omgivelser rundt seg.

Knut Roses maleri

Vi rusler opp til kantina ved lunsjtider. Ett område er avstengt fordi bygningsarbeiderne pusser opp der. Det er her Knut Roses monumentale oljemaleri «Relasjon» hang. Med en bredde på nesten 3 meter og en høyde på godt over en meter, var dette et maleri som satte sitt preg på kantina. Men etter at den ble pusset opp for noen år siden, forsvant det. Maleriet ble i stedet, ifølge Stang, Gjervan og Skagen, erstattet av et mindre interessant kunstverk.

- Mange kolleger har etterlyst Knut Rose-maleriet. Hvor er det blitt av og blir det tatt godt vare på, spør Stang.

Det bekymrer dem at det som skjer med kunstverkene virker planløst og i verste fall ute av kontroll.

Amputert installasjon

Det faller også Stang tungt for brystet at steininstallasjonen til Geir Stormoen ikke kommer til sin rett lenger. Bare noen av steinene er tilbake ved hovedinngang A, mens grusen mellom dem mangler, og vannet, en slags fontene, er borte. Ståltrådskyen i gatekrysset svever fortsatt over steinene, men blir ikke lenger lyssatt om kveldene.

- Ståltrådskyen så helt fantastisk ut om kvelden, og ga en magisk og flott effekt. Uten lyssetting er ikke kunstnerens intensjon ivaretatt, sier hun.

Rose-maleriet er borte fra Dragvoll og kunstverket til Stormoen amputert. I tillegg reagerer Margrethe Stang på at også levende planter forsvinner. I stedet dukker det opp plastpalmer i bedene.

- Plast!

Vi titter oss rundt, gransker plantene og blir begge overrasket over hvor mange av dem som er av plast. Stang kjenner på bladene og rister oppgitt på hodet. Det er feil lukt og feil farge. Stive blader og en kunstig grønnfarge avslører plastplantene. Innimellom ser vi ekte bjørkefikener.

- Jeg gikk forbi her og syntes det var noe rart med plantene. Og så oppdaget jeg at de var laget av plast! Plastplanter er noe vi kjenner igjen fra legekontor og kjøpesenter. Det er ikke noe vi vil identifisere oss med på et universitet, og var ikke en del av arkitektenes intensjon, sier hun.

Vil ha svar

Nå ønsker de tre kunsthistorikerne å få svar på hvorfor Dragvoll-kunsten ikke blir tatt bedre vare på, hvorfor plastpalmene har gjort sitt inntog og hvor Knut Rose-maleriet er blitt av.

Margrethe Stang foreslår at NTNU setter ned en komité som kan sørge for at kunsten fungerer innenfor de rammene arkitektene planla. I tillegg bør noen få en midlertidig jobb med å utarbeide en oversikt over hvor NTNUs kunst er, og om den forvaltes godt nok.

- Det er et dårlig signal overfor alle at vi ikke tar bedre vare på universitetets kunst og arkitektur, sukker hun.

UA kommer tilbake med kommentarer fra NTNU på kritikken fra de tre Dragvoll-ansatte.