i dag avgjøres campusprosjektet

De har campusprosjektets skjebne i sine hender, dette mener de

I dag avgjøres campusprosjektets videre skjebne. Behandlingen av den saken er lagt inn som første punkt etter lunsj. UA strømmer styrets behandling.

Dagens styremøte avholdes i det nyopppussede styrerommet i Hovedbygget.
Publisert Sist oppdatert

I dag mandag avgjøres campusprosjektets videre skjebne i NTNU-styrets marsmøte. UA undersøkte styremedlemmenes holdning til spørsmålet om samling eller ikke samling i desember.

Slik svarte de.

Se styremøtet live og finn møteplanen her.

Anne C. Elster: - Jeg vil si nei til samling

En som er klar på at hun vil si nei sånn saken står i dag, er representant for de faste vitenskapelige ansatte Anne C. Elster. Hun erstatter permitterte Aksel Tjora fram til slutten av juli 2023.

- Det stemmer. Jeg har egentlig ment det lenge, selv da vi hadde budsjettet til over kr. 11 milliarder, men nå er det ganske entydig, svarer hun på Universitetsavisas spørsmål.

- Campusprosjektet er nå på kr 5,75 milliarder med muligheter for ytterligere kutt gitt inflasjonen vi nå har. Trekker en fra verdien av Dragvoll og ser det i lys av et oppussingsbehov på Gløshaugen til kr 3,5 milliarder, er risikoen for at alle får det verre ved NTNU for høy. Dette gjelder også for de som flytter fra Dragvoll som lett kan ende i åpne landskap, gitt arealbegrensningene i prosjektet, fortsetter hun.

Anne Elster er den eneste som foreløpig gir et klart nei.

Hun mener det nå er betimelig å se tilbake i gamle rapporter i campusutredningen, blant annet Rambølls.

- Der ser en at Dragvoll har 72 200 kvadratmeter pluss leide arealer der blir det 83 400 kvadratmeter.

Campusprosjektet har et planlagt omfang på 91 000 kvadratmeter.

Hun viser også til Arealkonsept for Campus NTNU fra 2018, der det står: Den ansattgruppen som i størst grad deler kontor, er midlertidige vitenskapelige ansatte. På Dragvoll har de fleste midlertidig vitenskapelig ansatte eget kontor, mens det hører til sjeldenhetene på andre delcampus.

- Montro dette er belyst skikkelig i offentligheten med ansatte der, spør Elster.

Unni Soltun Andreassen: - Å si at vi ønsker prosjektet stoppet er ikke lenger urealistisk

Representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte, Unni Soltun Andreassen, åpner for at det nå er et alternativ å si nei til samlinga.

- Som nytt styremedlem har jeg frem til nylig fulgt campus-saken som andre NTNU-ansatte, mest gjennom diverse innlegg i UA og Khrono. Mitt inntrykk i dag, som styremedlem, er vel at styret, sammen med resten av NTNU-ansatte, er svært skeptiske til utviklinga i samlokaliseringsprosjektet, og at å si at man ønsker prosjektet stoppet ikke lenger er et svært urealistisk alternativ. Dette har blitt noe annet enn det man først både ønsket og så for seg.

På spørsmål om hun ser på det som realistisk å satse på Dragvoll istedenfor, svarer hun følgende:

- Først må en klar plan foreligge, som vi kan ta stilling til og se opp mot behovene som var, og som fortsatt er der, da prosjektet skulle settes i gang. Per dags dato syns jeg ikke dette ser lovende ut. Slik jeg har forstått det vil en slik plan kunne foreligge i løpet av våren – denne gangen med de nye økonomiske rammebetingelsene som utgangspunkt. Skulle styret vedta at vi ønsker prosjektet stoppet, vil man dessverre ikke fritt kunne omdisponere de samme midlene til utvikling av Dragvoll, dette er en viktig detalj.

Unni Andreassen (i midten) har med seg erfaringer fra ssamlokalisering på Kalvskinnet.

Andreassen har også egne erfaringer med samlokalisering.

- Som ILU-ansatt holder jeg til på Campus Kalvskinnet, som for mange fremstår som et skrekkeksempel på hvordan ei campus-samlokalisering kan bli: mange og store kontorlandskap, for få grupperom til studenter og cellekontor til ansatte,P og ikke plass for utvidelse i takt med den veksten vi opplever.

Hun er bekymret for at dagens samlokaliseringsprosjekt ser ut til å kunne innebære en gjentagelse av akkurat disse feilene, bare i større skala, og det bekymrer henne.

- Dersom lokalene ikke blir tilpasset det ansatte og studenter ønsker seg, og ikke har rom for forventet vekst, risikerer man å måtte spre fagmiljøer over flere områder, slik som på Kalvskinnet, og da vil store deler av utgangspunktet for samlokaliseringa forsvinne. Styret er også svært bekymret for at bærekraftsambisjonene ser ut til å måtte nedjusteres med de nye rammebetingelsene. Det ønsker vi ikke å godta og vil være en viktig faktor i videre vurderinger.

Roar Høiby Brakstad og Emilie Faarup Storvik: - Vanskelig å ta stilling uten alle fakta på bordet

Roar Høiby Brakstad og Emilie Faarup Storvik er studentrepresentanter på Styret. Brakstad svarer følgende på vegne av begge to:

- Vi mener at det er for vanskelig å ta stilling til uten all fakta på bordet. Prosjektet skal nå gjennom en del prosesser før det kommer tilbake til styret, og frem til da er viktig at NTNU får muligheten til å levere et så godt prosjekt som mulig. Vi er heller ikke negative til prosjektet som helhet, men vi har flere spørsmål som vi vil ha svar på innen prosjektet kommer på bordet igjen.

Brakstad er opptatt av at studentenes interesser blir ivaretatt i prosjektet.

- For oss er det viktig at prosjektet viser til at de leverer en økt mengde læringsareal, som er lett tilgjengelig for studentene, og der så mange behov som mulig har blitt tatt hensyn til. Vi ønsker så langt det lar seg gjøre å få et klimaregnskap for hva den totale belastningen er med å bygge, men også gevinstene man kan innhente med mer energieffektive bygg blir gjort rede for. Og så ønsker vi løsninger rundt midlertidigheten i prosjektet, hvor for eksempel erstatningsareal for Dødens dal under byggeperioden er en av flere bekymringer vi har knyttet til dette temaet.

Roar Brakstad og Emilie Storvik representerer studentene, deres interesser er viktige for dem.

Han er imidlertid ikke klar til å kaste NTNUs tverrfaglige ambisjoner ut vinduet.

- Når det kommer til alternativer, som å pusse opp Dragvoll, synes ikke vi nødvendigvis dette er bedre enn dagens campusprosjekt. Arbeidet som har blitt gjort tidligere rundt alternativ null beskriver at det er betydelige kostnader knyttet til dette alternativet, samtidig som den tverrfaglige satsingen blir vanskeligere, sier han.

Bjørn Helge Skallerud: - Jeg er skeptisk

En travel representant for de faste vitenskapelig ansatte, Bjørn Helge Skallerud, svarer følgende i denne omgang:

- Jeg skeptisk til hvor vidt campusprosjektet, slik det er blitt, er det NTNU trenger. Styret vil jobbe med dette både i forbindelse med januarmøtet og marsmøtet. Så jeg venter med å si noe mer til vi har behandlet det i styret.

Ingrid Bouwer Utne: - Jeg vil avvente

Heller ikke Skalleruds kollega som representant for faste vitenskapelige ansatte, Ingrid Bouwer Utne, er klar til å konkludere nå.

- Jeg vil avvente til vi har fått mer informasjon og jeg har et bedre beslutningsunderlag, svarer hun på UAs henvendelse.

I et innlegg publisert tidligere i dag i Universitetsavisa kom hun dog med noen tanker for og imot den planlagte samlingen.

- Alternativet til campussamling er status quo. Vi har dessverre ikke flere gode beslutningsalternativer å velge mellom. Det er enten 6 milliarder til nye bygg på campus, eller per i dag null kroner til oppgradering av Dragvoll. Renovering av Dragvoll er et nytt prosjekt og en annen «budsjettpost», skrev hun i innlegget som du kan lese her.

Ingrid Utne, Bjørn Skallerud og Kjersti Møller venter foreløpig med å konkludere.

Kjersti Møller: - Jeg er i sterk tvil om hva som er riktig vei videre

Representant for de teknisk-administrativt ansatte, Kjersti Møller svarer følgende:

- Det har jeg vel signalisert tidligere: Jeg er i sterk tvil om hva som er riktig vei videre, gitt de forutsetningene og de rammebetingelsene campusprosjektet nå lever under og den reduserte måloppnåelsen. Å stoppe prosjektet har også enorme konsekvenser som må belyses før styret kan ta stilling. Ellers viser jeg til protokolltilførselen vår i siste styremøte.

Nina Refseth: - Må gå dypere inn i alternativene

Ekstern representant Nina Refseth holder seg også konsis og avventende.

- Vi må se det endelige prosjektet når det kommer på styrebordet i møtet i mars. Dette handler om måloppnåelse, og vi må gå dypere inn i de endelige alternativene når de foreligger før jeg kan gjøre meg opp en endelig oppfatning, sier hun.

Nina Refseth og Jan Frode Jansson er eksterne representanter i styret. De holder seg konsise og avventende.

Jan Frode Jansson: - Henviser til styrets leder

Enda mer konsis er Jan Frode Jansson

- Campusprosjektet er høyt på styrets agenda. Når det gjelder status for arbeidet, henviser jeg til styrets leder.

Remi Eriksen: - Forståelse for at mange er bekymret for konsekvensen av kuttene

Styrets leder på sin side svarer dette på Universitetsavisas henvendelse:

- Dette er et prosjekt som angår hverdagen til studenter og ansatte ved NTNU, og jeg har forståelse for at mange er bekymret for at kuttene vil gi dårligere forutsetninger for NTNU til å kunne levere på strategi og samfunnsoppdrag.

Han sier NTNUs styre har saken på sin dagsorden og vil ta stilling til det redefinerte prosjektet når materialet er oversendt fra Statsbygg og før det blir oversendt til kvalitetssikring i mars 2023. Inntil da forsikrer han om at NTNU jobber for å få til et best mulig prosjekt.

Styreleder Remi Eriksen sier campusprosjektet uansett ikke vil løse alt av NTNUs behov.

- Uansett omfang og størrelse på prosjektet, vil campussamling kun løse en del av NTNUs behov på bygninger og infrastruktur, men ikke alle. Vi vil jobbe videre for å finne løsninger for utbygging, utvikling og oppgradering for det som vi ikke får gjennomført som en del av campussamling, svarer Eriksen.

Oppdatert 06.12.2022, 17.21 med kommentar fra styreleder Remi Eriksen.

I tillegg til de som har svart i denne saken, møter også ekstern representant Bente M. Stallknecht fast i NTNU-styret. Universitetsavisa har forespurt svar fra Stallknecht og oppdaterer når det skulle foreligge.