Hva skal miljøambisjoner i NTNU campussamlingsprosjekt være? Og hva skal vi tillate at det koster?

Miljøambisjoner er i tillegg til arbeidsplass- og læringsareal et sentralt element i campussamlingsprosjektet. Forskerforbundet ved NTNU opplever at det per dags dato ikke finnes tilstrekkelig bra løsninger i prosjektet, og at ambisjonene er aldeles for små. I spørreundersøkelsen som vi gjennomførte før jul var det 60% som svarte nei på spørsmålet om campusprosjektet hadde tilstrekkelig gode løsninger på miljøtiltak. 34% var usikre og bare 6% svarte ja. Analysen av fritekstsvarene viser også at mange medlemmer er opptatt av miljøambisjoner og stiller spørsmål rundt hvorfor forskningen de holder på med ikke brukes i prosjektet.

Når Ola Borten Moe mener at «TEK-17 gir en god ivaretakelse av hensynet til klima og miljø i dette prosjektet» kan vi ikke lengre snakke om noen ambisjon, men å bygge på en minimumsstandard. Er det her NTNU vil være? Trondheim kommune satser over en milliard kroner på Cissi Klein VGS, «det mest bærekraftige skoleprosjektet som er bygd noen gang i Norge», og viser hvordan ting bør gjøres i 2023.

NTNU campussamling kunne ha blitt et miljøfyrtårn. Et eksempel der man tar i bruk mye av kunnskapen som kommer fra våre forskningsmiljøer. Eller som Edgar Hertwich sa «Det ville vært et fint signal, at vi kan redusere utslipp lokalt. Det ville også fungert fint som en demonstrasjon av hva som er mulig å få til». Fra kunnskap for en bedre verden til handling for en bedre verden. I stedet er signalet at miljøambisjoner er fint å prate om så lenge de ikke koster penger eller står i veien for andre ting. 

Et annet viktig spørsmål som vi bør stille oss er om vi kan fortsette å bygge nytt hele tiden, og hvordan vi forvalter eksisterende bygningsmasse. Vi bør skille mellom miljøambisjoner i daglig drift og selve byggeprosjektet med riving, nybygg og ombygg. Forskerforbundet etterspurte klimafotavtrykket for begge i Sentralt samarbeidsutvalg den 20.01, og igjen på SESAM 7.02. Vi håper at vi snart får svar på hva forskjellen i klimafotavtrykk mellom dagens og fremtidens bygningsmasse er estimert å være, og spesielt hva klimaavtrykket av selve byggeprosjektet, inkludert riving og bygging, er estimert til.

Ved Cissi Klein VGS finnes det et klart behov for nye areal og skolen er svært etterlengtet. I campussamlingsprosjekt er det snakk om å flytte fra en eksisterende bygningsmasse som trenger renovering, men som er funksjonell. Spørsmålet er om tiden der vi bare bygger nytt for å finne nye areal er forbi. Tenk om NTNU går foran og viser hva som er mulig med den bygningsmasse man allerede har, både gjennom renovering og oppdatering på den ene siden, men ikke minst gjennom organisasjons- og kulturutvikling.

Avslutningsvis er det slik at spørsmålene vi stiller påvirker svarene vi får. Spør vi om NTNU skal si ja eller nei til seks milliarder kroner til bygningsmasse, så får vi en type svar. Spør vi om det er greit å planlegge å flytte fra eksiterende bygningsmasse til ny bygningsmasse som ikke er pluss- bygg i 2030 så kan vi få en annen type svar.

Om NTNU og NTNUs styre sier ja til prosjektet i sin nåværende form så aksepterer man også vilkårene. Hvis man ikke er enig i disse bør man si at det ikke er aktuelt med de lave miljøambisjonene – at vi i 2023 ikke kan ha det prosjektet som det er skissert per i dag. Som vi har sagt tidligere: for klimaet og fremtidens generasjoner spiller det ikke noen rolle hvem sin feil det er. Anne Borg sa på Lerkendalkonferansen at «Det kreves tøffe valg for å nå nullutslippssamfunnet». Hvilke valg kommer NTNU til å ta? Og er man villig å stå opp for miljøambisjoner selv om de koster penger og står i konflikt med andre ting? Forskerforbundet ved NTNU mener miljøambisjonene i dette prosjektet er i direkte strid med NTNUs egne ambisjoner, og det kan vi ikke godta i et så stort prosjekt som dette.