campusprosjektet

Arroganse, uinteresse og belærende atferd drivende for misnøye, tror fagforeningsleder

Leder i Forskerforbundet NTNU tror holdningen hos Statsbygg og Kunnskapsdepartementet til arealnormen er del av forklaringer på hvorfor så mange av hans medlemmer vil stoppe campusprosjektet. Nestleder i NTL tror de ville fått liknende resultater, men planlegger ikke å gjennomføre sin egen undersøkelse.

Patric Wallin i Forskerforbundet NTNU sier det har vært viktig å gi sine medlemmer mulighet til å si sin mening om campusprosjektet.
Patric Wallin i Forskerforbundet NTNU sier det har vært viktig å gi sine medlemmer mulighet til å si sin mening om campusprosjektet.
Publisert

For en drøy uke siden kom Forskerforbundet og Tekna med resultatene fra en undersøkelse de hadde gjennomført med sine medlemmer. Der kommer det blant annet fram at flertallet av respondentene ønsker å stoppe campusprosjektet i sin nåværende form.

- Jeg er ikke spesielt overrasket over resultatet, det stemmer overens med det inntrykket jeg har fra de jeg snakker med. Samtidig har det vært viktig å skaffe oss en bedre oversikt og kunnskapsgrunnlag og ikke bare se de som skriver i UA og kommentarfeltene om saken. Alle må få mulighet til å bli hørt, poengterer leder for Forskerforbundet NTNU, Patric Wallin.

- Det var circa 36 prosent som svarte, tror du resultatet er helhetlig representativt eller er det de som er mest imot som også har de sterkeste meningene og derfor i større grad svarer?

- Det er et vanskelig spørsmål. På den ene siden ser vi, basert på de to bakgrunnsspørsmålene om alder og nåværende arbeidssted, at gruppen som svarte representerer vår medlemsmasse godt. På den andre siden vet vi ikke helt hvem som svarer, om det er de mest kritiske eller om det er representativt for alle, sier han.

- Det kan godt være at det er en skjevhet i hvem som svarer og at de som ikke har noen sterke meninger er underrepresentert. Samtidig har vi nettopp derfor lagt in muligheten for å uttrykke usikkerhet omkring prosjektet. Og har i alle fall alle medlemmene fått muligheten til å si sin mening, enten de benytter seg av den eller ikke, sier Wallin.

Stor usikkerhet

Fakta

Undersøkelse om campussamling

  • Spørreundersøkelsen ble sendt ut til rundt 4400 medlemmer hos Forskerforbundet og flere foreninger i Akademikerne (Tekna, Psykologforeningen, Econa, Juristforbundet, Lektorlaget og Samfunnsviterne).
  • 1583 svarte på undersøkelsen. Dvs. ~ 36%. Den største gruppen her jobber på Gløshaugen, så Dragvoll, med Øya på en nær tredjeplass.
  • På spørsmålet: Bør NTNU stoppe campusprosjektet i sin nåværende form? svarte 59% (938) «ja» og 29% (464) «usikker», mens 11% (181) svarte «nei».
  • Underkant av 10% mener det er tilstrekkelig gode løsninger på noen av de fem punktene: «Økonomisk risiko for NTNU», «Læringsareal», «arbeidsplass, utforming», «forankring i institusjon» og «miljøprofil».

Kilde: Forskerforbundet NTNU og Akademikerne NTNU.

Han viser til at det også er mange som uttrykker mye usikkerhet til prosjektet, spesielt når det kommer til de planlagte byggenes måloppnåelse med tanke på enkelte kriterier. 

- Det er et komplekst prosjekt, der mye er i endring hele tiden, og ikke alle får med seg alt som skjer. Så er det også mye som ikke er så veldig tydelig. Vår erfaring er at til tross for en omfattende medvirkningsopplegg er prosjektet ikke godt forankret blant ansatte. De fleste føler at deres stemme ikke blir hørt, sier Wallin.

Han påpeker videre at undersøkelsen er et viktig kunnskapsgrunnlag for fagforeningene, men at det er mange betraktninger som spiller in i hvordan fagforeningene skal jobbe videre med campusprosjektet.

- Vi vil fortsette å skape forutsetninger for at vi får et prosjekt med gode vilkår for de ansatte. Det kan bety å gå ut og si at vi ikke støtter prosjektet lenger, fordi vi ser at arbeidsforholdene vil bli for dårlig. Samtidig er det viktig å være klart over det er ikke vi som bestemmer.

Her peker han mot NTNUs høyere makter.

- Det er styret og NTNUs ledelse som kan stoppe prosjektet. Vi ser også at det er studenter som er fornøyde med de læringsarealene de får. Det er bra. Samtidig trenger læringsarealene ved NTNU et løft, men man bør ikke sette studentene opp mot de ansatte. Vi trenger løsninger som ivaretar begge grupper. Universitetet skapes i samspillet mellom ansatte og studenter. Så må man spørre til slutt om prosjektet vi har fått faktisk gjør universitetet bedre. Er gevinsten i prosjektet der enda? Får vi det vi burde for seks miliarder kroner, spør han.

Kritiske stemmer ikke hørt

Wallin mener at kritiske stemmer ikke har blitt hørt gjennom prosjektet.

- En ting er hva vi får der. Usikkerheten er kanskje større en undersøkelsen viser, men det er viktig at bekymringene som kommer fram der tas på alvor. Det er uansett ikke snakk om noen få personer som er mot prosjektet. De kritiske stemmene har blitt marginalisert gjennom hele prosjektet og ikke blitt tatt på alvor. Ved NTNU har vi noen av de beste ekspertene på områder som campusprosjektet berører, men mange av dem ble aldri hørt.

- Er det spørsmålet om enekontor som driver mye av misnøyen nå?

- Ansatte er opptatte av kjernevirksomheten til universitetet, forskning og utdanning og hvordan de best mulig kan jobbe med det. Målet med et campusprosjekt må være å skape rammebetingelsene så NTNU kan gjennomføre sine oppgaver på bedre måte enn i dag. Det må være betingelsen for at prosjektet i det hele tatt skal gjennomføres, sier han.

- Arbeidsplassdiskusjonen har blitt stor, og det har ikke blitt formidlet konkret hva prosjektet innebærer. Vi må hele tiden vente på den konkrete utformingen. Så kommer det etter hvert til et punkt hvor vi ikke kan gjøre noe. Det er en stor utfordring også med 23 kvadratsnormen. Vi er glade for at NTNUs ledelse har forsøkt å gjøre noe med den normen, men dessverre tror både Statsbygg og Kunnskapsdepartementet at de vet bedre hva slags type arbeidsplasser vi trenger. Denne arrogansen, uinteressen og til tide belærende atferden har vært et problem gjennom hele prosjektet, fortsetter Wallin.

Denne arrogansen, uinteressen og til tide belærende atferden har vært et problem gjennom hele prosjektet

Patric Wallin

Han synes det er frustrerende at de ikke får konkret beskrevet hvordan arbeidsforholdene blir. Senest 13. desember sa prosjektdirektør i campusprosjektet Hanna Maria Jones til UA at dette er informasjon NTNU ikke har fått enda fra Statsbygg.

- Det kommer til å bli færre som har enekontor, det burde de være ærlige om, så vi kan vi prøve å komme fram til konkrete løsninger. Denne diskusjonen om enekontor blir ofte betent. Det skapes et inntrykk av at folk bare vil ha enekontor for å sitte der, men fra vårt ståsted er det noe man trenger for å gjøre jobben sin godt. Det er ikke «kjekt å ha» men essensielt for kjernevirksomheten ved NTNU.

Utover enekontor er også de reduserte klima- og miljøambisjonene en driver bak misnøyen.

- For framtidens generasjoner spiller det ingen rolle hvem som har sviktet, om det var statsråden eller NTNU, eller hva det måtte være. Det er en skam at NTNUs nye campus ikke skal være et miljøfyrtårn. Disse byggene skal brukes fra 2030 og mange år fremover, at det ikke skal blir plussbygg fra dag én er vanskelig å forklare, sier Wallin.

Viktig å understreke at svarprosent er ganske lav

Fagforeningen NTL, Norsk tjenestemannslag ved NTNU har ikke vært med på undersøkelsen, men nestleder Thomas Ferstad tror ikke deres ansatte er spesielt forskjellige her.

- Mitt inntrykk er at medlemmene våre ikke skiller seg ut i denne sammenheng. Oppfatningene av campusprosjektet er nok ikke veldig ulik de svarene som kommer frem i undersøkelsen. Samtidig er det viktig å understreke at svarprosenten på undersøkelsen gjennomført av Unio og akademikerne er ganske lav, og at det er forholdsvis få fra Dragvoll som har svart. Det gir rom for tolkning, svarer Ferstad.

Ferstad sier de ikke har planer om å innhente et lignende materiale fra sine medlemmer.

- NTL NTNU har ingen tradisjon for å bruke spørreundersøkelser og vi har ingen umiddelbare planer om å begynne med det. Vi har tradisjon for å bruke våre lokale tillitsvalgte og vårt styre i saker av stor betydning for NTNU. Vi møter våre lokale tillitsvalgte annenhver uke og får med dette tilbakemeldinger som vi tar med oss i dialogen med rektor. Vi skal behandle denne saken i vårt styre på nyåret, styrebehandlingen av denne saken vil være viktig for hvordan foreninga skal jobbe med denne saken fremover, forklarer han.

Thomas Ferstad sier NTL NTNU ikke har en tradisjon med å bruke spørreundersøkelser.
Thomas Ferstad sier NTL NTNU ikke har en tradisjon med å bruke spørreundersøkelser.

NTL vært bekymret over år

Selv om det har vært mange innspill på prosjektet i det siste, er Ferstad klar på at innsigelser ikke er noe nytt.

- NTL har gjentatte ganger, over år, vært bekymret for prosjektets manglende forankring i organisasjonen. Vårt inntrykk er at campussamlingen er drevet frem av toppledelsen på NTNU. Det har aldri vært noe krav fra NTNUs ansatte om å samlokalisere campus. Prosjektet er forankret i topp, ikke i bunn.

Han peker i likhet med Wallin på arealnormen som drivende for mye av misnøyen som kommer fram.

- Årsakene til misnøye kan være mange, men for NTL er hovedbekymringen knyttet til både hvordan arbeidsplassene skal se ut i fremtiden og at det kuttes i arbeidsplassarealet som følge av statens arealnorm. Arealnormen gjelder alle statlige bygg og vil også gjelde ved oppussing av for eksempel Dragvoll, poengterer Ferstad.

Han mener derfor at dette uansett blir et problem universitetet må hanskes med.

- For NTNU er arealnormen et stort problem, det problemet må løses politisk. At dette skaper engasjement hos ansatte nå tror jeg kommer av at vi begynner å se konsekvensene av arealnormen. Mange ansatte er bekymret for hvordan arbeidsbetingelsene i nytt campus blir, og ikke minst hva effektene blir hvis arbeidsplassene blir for dårlige. Bekymringene er reelle og må tas på alvor, det har jeg inntrykk av at rektor skjønner og gjør.