NTNUs renholdere og vaktmestere:

De merker en større forståelse for hvor viktig arbeidet deres er

- Nå føler vi oss som en del av kjernevirksomheten. Resten av NTNU har vært avhengig av våre tjenester under koronaperioden, sier teamleder Jan Roar Trøan.

Noen ble igjen da vi andre dro fra campusene. Jan Roar Trøan ønsker å få vist fram hvor viktig de ansatte i Campusservice er for at NTNU-maskineriet skal virke.

Noen ble igjen da vi andre dro fra campusene. Jan Roar Trøan ønsker å få vist fram hvor viktig de ansatte i Campusservice er for at NTNU-maskineriet skal virke.

Publisert Sist oppdatert

Trøan er teamleder for åtte vaktmestere og om lag 15 renholdere i Realfagbygget. Disse yrkesgruppene har vært på jobb hele tida mens mange av oss andre har hatt hjemmekontor. Nå har han følgende oppfordring til UA: - Vi hører så mye om hvordan folk har det på hjemmekontorene og hvor stor belastning det er. Kan dere ikke også skrive om hvordan vi har det?

Svaret sier seg selv.

- Kommet tettere på folk

Det er snart ett år siden vi intervjuet Trøan og renholder og vaktmester Elin Stene. Da fortalte de at det var godt å være på jobb, de hadde en arbeidsplass å ivareta. I mellomtida har det vært åpning av campus, stenging av campus, gradvis åpning og vi veit ikke hva. Mye er blitt kullkastet i siste øyeblikk og nye rutiner og smittetiltak er kommet til.

- Vi har vært glade for å være på jobb, men det har også vært en belastning. Det har vært mange eventualiteter. Vi er ikke alltid de første som får beskjed, noen ganger må vi lese det på Innsida. For eksempel kom det informasjon om utdeling av munnbind før de var lagt ut. Folk kom og etterlyste hvor de var. Vi i førstelinja bør få beskjed først, sier Trøan.

Samtidig er det mye positivt å si om de tilbakelagte månedene med unntakstilstand også, understreker han.

- Vi har fått en helt annen kontakt med dem som er på hjemmekontor og som kommer innom. De er mer søkende. Og vi har kommet tettere på dem som har vært på campus, som har vært avhengig av våre tjenester.

- Vi fortjener skikkelig kred

De ansatte på Campusservice har hatt mye å holde styr på. I Realfagbygget har renholderne klargjort og rengjort bygget. I perioden hvor studentene fikk slippe til igjen, var det renhold mellom hver eneste forelesning: Da gikk de over alle pultene og tømte søpla. De har rengjort håndtak, heisknapper og armatur. Drevet rundvask av lesesaler, undervisningsrom og kontorplasser. I år har det knapt vært forelesninger, men NTNU har meldt om ei gradvis åpning. Blant annet er det åpnet for å ha forelesninger i auditorier for inntil 50 studenter.

Vaktmesterne har stått for drifting av bygget og all mulig logistikk. De har vært postombud i bygget og hatt ansvaret for å ta imot varer. Firma som leverer varene, kan ikke komme inn i bygget, og da må vaktmestrene ta imot dem.

Vaktmesterne har også tatt en del renholdsoppgaver og har vært med og kjøre store gulvmaskiner i fellesareal. De har også tatt renhold i tekniske rom.

- Har det vært innvendinger mot at vaktmestre måtte ta seg av renhold?

- Det er normalen, arbeidsoppgaver er arbeidsoppgaver, konstaterer Trøan.

Han forteller at Realfagbygget er et spesielt bygg. Det inneholder snekkerverksted, mekanisk verksted og glassblåserverksted. Dyrestaller har bygget også: Fugler og fisk for det meste. I tillegg skal labutstyr lages, rengjøres og repareres.

- Har det vært mer travelt for dere i denne perioden, med nye oppgaver og nye rutiner?

- Nei, det har det ikke vært. Realfagbygget er også et messebygg, og det har ikke vært store arrangementer i denne perioden. Andre tjenester har kommet i stedet, sånn som postlevering.

- Det er et veldig fokus på hjemmekontor og alt det fører med seg. Men de som har vært igjen på campus, fortjener skikkelig kred for at de har opprettholdt drifta og lagt til rette for alle mens de er borte, sier han.

- Viktig med tjenestene innomhus

- Den dagen vi er tilbake til normalen igjen, hva vil du huske, tror du, når du tenker tilbake på denne perioden?

- I starten var folk redde for å gå på jobb. Det endret seg gradvis. Nå føler de seg trygge. I begynnelsen var alt nytt og det var mye å gjøre. Det var godt da sommeren kom. Vi ble mental slitne av å håndtere alles bekymringer, sier Trøan.

Hans inntrykk er at Campusservice og ledelsen har informert godt underveis. Områdelederne har tatt veldig godt vare på sine ansatte.

- Det skal de ha skryt for.

Den vanlige melodien de siste årene har vært å outsource renhold og vaktmestertjenester. NTNU har fortsatt disse tjenestene innomhus. Denne perioden har, ifølge Trøan, gjort at folk er mer oppmerksomme på at det ikke er disse tjenestene som skal begrenses.

- Vi klargjør slik at de andre yrkesgruppene kan håndtere jobbene. Det bør heller være snakk om økt bemanning, slik at vi kan ivareta alt som her med helse, miljø og sikkerhet å gjøre.

- Hva hvis tjenestene hadde vært outsourcet i denne perioden?

- Jeg er helt sikker på at hadde ikke NTNU hatt folk i systemet som har detaljkunnskap om behovene til dem som er i bygget, da hadde vi ikke klart det. Hvis et firma hadde kommet inn og gjort jobben uten kunnskap om kunnskapsbedriften NTNU, det ville i hvert fall ikke jeg tatt på meg.

Selv jobbet Trøan i Trondheim kommune før han kom til NTNU. Han forteller at der har man hatt noen runder: Arbeiderpartiet ville ha folk ansatt i kommunen, Høyre ønsket mer privatisering.

- Når folk har eierskap til byggene, spares det penger. Vi skreddersyr renhold og drift etter behovene til brukerne og på NTNU er det alt fra sterilisering av lab-er til ulike verksteder. Det er derfor vi vil synliggjøre det vi holder på med. Det er et veldig fokus på de andre områdene, derfor vil vi få fram at det arbeidet Campusservice utfører for NTNU, er veldig viktig, sier Jan Roar Trøan.

Lavere sykefravær

Seksjonssjef Elin Sølberg mener både synligheten til Campusservice og omdømmet er styrket i denne perioden. Ikke det at de hadde dårlig rykte, mer at de ikke har hatt noe rykte.

- Nå viser mange at de setter pris på renholderne og vaktmesterne. Det er utrolig hyggelig for oss, sier hun.

Sølberg anslår at før nyttår hadde det vært innom 90 smittede personer. Det har vært gjennomført smitterenhold 90 ganger, noen ganger har det vært bare ett rom, andre ganger store areal. At det ikke har vært mer, tolker hun som at studenter og ansatte har vært svært flinke til å følge regler, vaske og sprite hender, tørke av egen pult med engangskluter - og at renholderne har gjort en god jobb.

- Ingen er smittet på campus og ingen av våre medarbeidere er smittet. Det er fantastisk bra. Bank i bordet, det kan skje alle at man kan bli smittet. Så langt har det altså gått veldig bra. Nå gjelder det å holde ut siste indre, sier hun.

Seksjonssjef Elin Sølberg har inntrykk av at stoltheten over å jobbe for NTNU har økt.
Seksjonssjef Elin Sølberg har inntrykk av at stoltheten over å jobbe for NTNU har økt.

Sykefraværet har vært lavere enn vanlig. Etter 12. mars og en periode framover, var mange hjemme, enten fordi de var i risikogruppa, eller fordi de hadde små barn. Det var noen uker med ekstremt lav sykefravær. Men fremdeles er det lavere enn et normalår, forteller Sølberg.

- Det kan hende at vi vil tenke annerledes om sykdom i framtida. Tidligere har vi sagt at føler du deg litt dårlig, så kom på jobb likevel. Gå hjem hvis du ikke blir bedre. Nå kan det heller bli slik at vi sier: Føler du deg dårlig, bli hjemme!

- Er det noen ansatte som har gitt uttrykk for at det året vi har lagt bak oss har vært mer slitsomt?

- Vi hadde en periode med renhold mellom forelesninger. Det var runder klokka 10, 12,14 og 16. Det ble en del overtid for å få tatt den siste runden. Det kan ha vært slitsomt, men jeg har inntrykk av at det har gått veldig bra.

Sølberg har inntrykk av at stoltheten over å jobbe for NTNU har økt:

- Det er en fantastisk arbeidsplass, og det er veldig godt at det nå vises at vi er en del av maskineriet, sier hun.

Jan Roar Trøan legger til at innsatsen til de ansatte hos Campusservice har vært et bidrag til den felles dugnaden som det er snakket så mye om.

- Men hvis det skal premieres i ettertid, så må ikke frontfagene bli satt sist, men være likestilt med andre som har gjort en formidabel innsats for fellesskapet. Vi er nå rustet for kommende pandemier. Vi har erfaringa og systemene for å lykkes i framtida, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS