Gjesteskribenten:

Disse bidragene ble ekstra godt lest

Fra «tyskervits» til studenter som forsøkskaniner. UAs seks gjesteskribenter har bidratt til et stort spenn i tema i året som gikk.

Våre skriveføre gjesteskribenter er (øverst fra venstre): Hans Petter Hildre, Eli Smeplass, Benedikt Erikstad Javorovic, Astrid Rønsen, Nora B. Kulset og Helge Holden.
Publisert

Universitetsavisa har plukket ut den mest leste gjestekommentaren til hver av gjesteskribentene. Her er oversikten i uprioritert rekkefølge:

1) «At «tyskervitsen» ble en sak, er problematisk på mange måter» av Helge Holden

2) «Lærerstudenter brukes som forsøkskaniner» av Eli Smeplass

3) «Jeg er trolig en av dem som er smittet av koronaviruset» av Nora B. Kulset

4) «Det er få som kommer godt ut av årets eksamensrunder» av Benedikt E. Javorovic

5) «Jeg valgte å si nei til cellegift» av Astrid Rønsen

6) «Hva er vårt samfunnsoppdrag» av Hans Petter Hildre

Universitetsavisa har de siste årene hatt gjesteskribenter hver fredag. Vi har invitert seks meningssterke personer til å skrive gjestekommentarer for oss fra ulike miljøer ved NTNU. Disse blir godt lest og bidrar til å gjøre UA mer allsidig og engasjerende.

Vits, krenking, erstatning

Et av de store diskusjonsemnene tidlig dette semesteret sørget Universitetet i Bergen for. Professor Svein Larsen vitset om tyskere, noe en tysk student i salen reagerte på. Studenten følte seg nedverdiget av foreleser. Instituttleder og dekan ba om unnskyldning overfor studenten før Larsen hadde fått komme med sin versjon. Vedkommende fikk seinere utbetalt erstatning på grunn av mediekjøret som fulgte og UiB inngikk forlik med Larsen.

«Forelesning foran mange studenter er en vanskelig balansegang. Ved semesterstart som nå føles dette alltid ekstra sterkt. Om alt skal forberedes ned til minste detalj, mister forelesningen sin spontanitet og blir kjedelig», skrev Helge Holden, som var lite imponert over hvordan UiB hadde håndtert saken.

Institutt for lærerutdanning har flere ganger gitt klar beskjed om at de ikke har fått finansiert femårig master godt nok. Eli Smeplass var svært kritisk til mye av det som har skjedd innenfor norsk skole.

«Grunnskolelærerutdanningen er under press som følge av nye krav fra politikerne. Regjeringens politikk er en trussel mot kvalitet i lærerutdanning», skrev hun og argumenterte for at lærerstudentene er forsøkskaniner.

Smitte og karantene ble hverdag

Hvor mye som har forandret seg i løpet av koronaperioden, gir innlegget fra Nora B. Kulset oss et innblikk i. I dag ville vel ingen løftet en finger hvis en skribent sa hun hadde vært koronasmittet. Da Kulset fortalte at hun var smittet i mars, ville svært mange lese om det. Det minner om da UA laget et oppslag om at Arve Hjelseth i mars måtte holde seg hjemme fordi han hadde vært i Italia. Han var ikke smittet. I dag ville en slik hendelse vært så dagligdags at vi ikke hadde brydd oss om å skrive om det.

Så mye diskusjon det har vært om eksamen, juks og hvordan studentenes kunnskaper skal måles, ville det vært rart om ikke et innlegg om dette temaet hadde nådd høyt opp på leserstatistikken. Og det gjorde det. Da Benedikt Erikstad Javorovic skrev at de to siste eksamensperiodene har bidratt til en erosjon av tilliten til eksamenssystemet, traff det Pen nerve hos mange lesere.

Gjesteskribent Helge Holden viste blant annet til denne gjestekommentaren i sitt siste bidrag før jul: «NTNUs renommé står på spill».

Modig om cellegift

Astrid Rønsen hadde en sterk personlig og modig beretning om hvordan hun sto imot presset om å ta cellegift da hun fikk brystkreft. Hun takket nei. I kommentaren skrev hun: «Angsten for bivirkninger av de kurene de planla å gi meg, var for meg større enn risikoen for at kreften ville utvikle seg videre. For meg er samvær med familien, barn og ikke minst barnebarn og det å virke i en jobb jeg er svært engasjert i, noe av livsnerven min» Innlegget ble delt i hytt og vær, kanskje fordi svært få tidligere og nåværende kreftpasienter har forholdt seg slik til cellegift.

Hans Petter Hildre spurte hva NTNUs samfunnsoppdrag er. Han pekte på at det er et oppdrag som skiller NTNU fra de andre universitetene ved at NTNU skal utvikle det teknologiske grunnlaget for framtida og har et tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. De unges forventninger til NTNU er avgjørende for rekruttering, mente han:

«Vi ser at ungdom blant annet er levende opptatt av bærekraft. NTNU har satt bærekraft tungt på agendaen, men vi må vise handlinger utover vår egen bærekraft. Vi må våge å ta en aktiv samfunnsrolle. Vi må være oppriktige og ikke bli tatt for «grønnvasking»

De mest leste innleggene fra hver av våre gjesteskribenter, kan leses ved at du klikker på lenkene ovenfor. Eller søker på navnene deres hvis du vil lese flere kommentarer av dem. God fornøyelse!

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.