Ytring

Riktig karakter med dobbel sensur?

Ved å ta i bruk, og kombinere, ulike vurderingsformer, slik som prosjektarbeider og prøver, får studenten en mer helhetlig vurdering og – etter vår mening – en riktigere karakter.

Vi vil trolig få mindre tid til å gi studentene formative evalueringer underveis i semestret og mange av de tellende aktivitetene vil bli gjort om til obligatorisk ikke-tellende aktiviteter eller frivillig arbeid, skriver Thea Bjørnland og Mette Langaas i dette innlegget. Illustrajsonsfoto fra en tidligere eksamen.
Vi vil trolig få mindre tid til å gi studentene formative evalueringer underveis i semestret og mange av de tellende aktivitetene vil bli gjort om til obligatorisk ikke-tellende aktiviteter eller frivillig arbeid, skriver Thea Bjørnland og Mette Langaas i dette innlegget. Illustrajsonsfoto fra en tidligere eksamen.
Publisert

Torsdag 27. mai vedtok Stortinget gjeninnføring av dobbel sensur i Universitets- og høyskoleloven med følgende lovtekst: «Det skal være minst to sensorer ved alle vurderinger der det brukes gradert karakterskala A til F. Minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.» (Endring til UHR-lovens paragraf 3-9 andre ledd, som gjengitt på side 189 i Prop 111L, 2020-2021).

Les mer her: To sensorer på alle eksamener vedtatt under første behandling.

Bruk av to sensorer, hvorav en av sensorene har tilstrekkelig uavhengighet til utdanningen, underbygges med at det «kan øke studentenes rettssikkerhet og bidra til at studentene kan føle seg tryggere på at karakteren er riktig» (Uttalelse fra Norsk Studentorganisasjon, side 47, punkt 2.7.5 prop 111L (2020-2021)).

Hva betyr «riktig karakter»? Vi oppfatter beskrivelsen av «riktig karakter» som en karakter gitt til en student etter avlagt prøve der to eksperter (faglærer og uavhengig sensor) er enige om studentens prestasjon. Om prøven i seg selv er et egnet instrument for å måle studentens prestasjon og læringsutbytte i emnet diskuteres ikke. Flervalgseksamener eller andre eksamensformater som lar seg rette automatisk (og som overhodet ikke gir rom for sensorers subjektive tolkning) kan dermed sies å være svært godt egnet for å gi «riktige karakterer», men disse er ofte ikke gode instrumenter for å vurdere studentens oppnåelse av læringsmålene. Én avsluttende skriftlig eksamen er heller ikke det beste instrumentet vi har for å vurdere oppnåelse av læringsmål - selv ikke når både faglærer og uavhengig sensor har blitt enige om «riktig karakter».

Ved å ta i bruk, og kombinere, ulike vurderingsformer, slik som prosjektarbeider og prøver, får studenten en mer helhetlig vurdering og – etter vår mening – en riktigere karakter. Et vektet snitt over flere ulike vurderingsformer bør være en mer robust måte å måle studentens oppnåelse av læringsmålene enn én enkelt eksamen. Ved å klage på en mappevurdering vil alle deler av en students mappe bli vurdert om igjen, mens ved bruk av flere tellende arbeider kan studentene klage på en eller flere delvurderinger.

I fagfeltet statistikk benytter vi arbeider sammen med eksamen som vurderingsform i de fleste av våre emner. Antallet studenter i emnene varierer fra ti til 900. Arbeidene utføres i grupper på en til fire studenter, og innlevering av arbeidene er fordelt utover i semestret. Arbeidene er varierte, og inkluderer beviser, bruk av teori, simulering eller innsamling av data, analyse av data, og tolkning av resultater. Dette gir oss mulighet til å vurdere alle læringsmål i emnene. Vil en slik vurderingsform la seg gjennomføre under kravet om dobbel sensur?

Statistikk for ingeniører

Ved NTNU har vi nylig opprettet et nytt grunnkurs i statistikk for ingeniørutdanningene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Studentene kommer fra 14 ulike studieprogrammer, deriblant byggingeniør, logistikkingeniør og elektroingeniør. En ingeniørstudent bør kunne ta i bruk statistiske metoder og verktøy for å forstå ingeniørfaglige problemstillinger, og delta i et team av medstudenter som både innhenter, behandler og vurderer data. Det finnes en rekke relevante problemstillinger for de ulike ingeniørretningene; for dataingeniør legger vi vekt på klassifikasjon, klyngeanalyse og bildebehandling, mens en kjemiingeniør må kunne regne på usikkerhet og feilforplantning i målinger fra laboratoriet. Kontekstualiserte og programrelevante læringsaktiviteter og vurderingsformer er dermed essensielle prinsipper i utvikling av statistikkundervisningen for ingeniørstudenter ved NTNU. Denne innsatsen er fra NTNUs side støttet av Fremtidens Teknologistudier og NTNU Toppundervisning og ikke minst Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningene, som har gitt oss ansvaret for statistikkundervisningen.

Høsten 2020 var vi et team av ti faglærere og stipendiater som samarbeidet for å gjennomføre sensur av differensierte prosjektoppgaver og digital eksamen, i tillegg til to klagesensorer. Vi ser store utfordringer med å gjennomføre et tilsvarende opplegg med dobbel sensur både på prosjektoppgaver og individuelle prøver. Bare koordineringsarbeidet i seg selv vil kreve betydelig innsats fra faglærerne. Hvem kan og vil være eksterne sensorer når vi gjennomfører differensierte del-vurderinger av våre 900 ingeniørstudenter fra 14 ulike studieprogrammer? Siden emnet undervises felles på alle campuser vil ikke kollegene våre i Gjøvik og Ålesund kunne være uavhengige sensorer.

Hvordan kan vi fortsette med god vurdering under dobbel sensur?

Lovendringen kommer ikke med ekstra midler for gjennomføring til institusjonene. Hvis vår foretrukne ordning med mappe med flere tellende elementer skal beholdes, vil det for Institutt for matematiske fag gi en betydelig økonomisk belastning. Tall som fem årsverk er estimert, og det er før vi har lagt til dobbel sensur av alle arbeider i en mappe. Den økonomiske belastningen kommer i tillegg til utfordringene med å administrere ordningen og å finne uavhengige sensorer. Kanskje må vi også benytte noen av døgnets timer til å være uavhengig sensor i emner ved et annet universitet.

Et alternativ er å la eksamen utgjøre den eneste formen for summativ vurdering, mens alle andre delvurderinger inngår som obligatorisk aktivitet som studentene må gjennomføre for å få tilgang til eksamen. Vi kan gjerne kalle den obligatoriske aktiviteten for formativ vurdering og legge vekt på at dette er aktiviteter som har læring og forbedring som hovedmål. Problemet med dette er selvfølgelig at vi igjen ender opp med å lage bare én avsluttende prøve som umulig kan reflektere alle læringsmål i emnet.

Et annet alternativ er beholde både prosjektarbeider og individuelle prøver, der svar på prøvene kun er flervalg eller tallsvar som kan rettes automatisk. Slik vil vi både kunne beholde ulike (om enn ikke optimale) vurderingsformer, og redusere sensurbelastningen.

Et varsko!

Vedtaket er fattet og nå ser det ut til å være vår jobb å begrense skadene. Undervisingsrollen vår er blitt mer kompleks, og vi må bruke mye tid på administrasjon av sensur. Blir vi nødt til å la nye lovendringer redusere kvaliteten i allerede etablerte undervisningsopplegg, og legge premissene for videre pedagogisk utvikling? Må en dedikert faglærer i fremtiden først avklare om (1) det finnes egnede og villige eksterne sensorer, og (2) avklare om organisasjonen har ressurser for å lønne disse, før man kan tilby studentene et godt undervisningsopplegg?

Studentenes læring

Hvordan påvirker vedtaket våre studenters hverdag og deres læring? Vi frykter at våre studenter vil merke underbemanning av fagstaben på grunn av de økonomiske kostnadene med dobbel sensur. Den eksisterende fagstaben vil ikke ha tid til å lage nye læringsressurser, eller å oppdatere eksisterende emner. Vi vil trolig få mindre tid til å gi studentene formative evalueringer underveis i semestret og mange av de tellende aktivitetene vil bli gjort om til obligatorisk ikke-tellende aktiviteter eller frivillig arbeid. I emner med studentaktiv mappeevaluering kan vi bli nødt til å gå tilbake til klassiske slutteksamener og noen emner kan få endret vurderingsform fra A-F til bestått/ikke-bestått.

Men, karakterene studentene får på sitt vitnemål vil være basert på dobbelt sensur.

Vi ser frem til en tolkning av det nye lovverket som legger til rette for både gjennomførbar, rettferdig og god vurdering.

Thea Bjørnland, førsteamanuensis, Institutt for matematiske fag, NTNU og leder av Toppundervisningsprosjektet «Hvorfor skal jeg lære statistikk?»

Mette Langaas, professor, Institutt for matematiske fag, NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS