Det blir skoleeksamen for 14,5 prosent av emnene til våren

NTNU-ledelsen har godkjent at eksamensformen for 185 emner blir skriftlig eksamen med tilsyn.

Prorektor Marit Reitan på styremøtet til NTNUs styre tirsdag 25. januar.
Prorektor Marit Reitan på styremøtet til NTNUs styre tirsdag 25. januar.
Publisert Sist oppdatert

Hovedregelen for vårens eksamener er at det skal være en annen eksamensform enn skriftlig skoleeksamen. Men aldri en regel uten unntak: NTNU har åpnet for at fagmiljøene kan søke om å få avholdt skoleeksamen.

- Alle som søkte om å få avholde eksamen som skriftlig skoleeksamen, har fått det innvilget. Fakultetene hadde gjort et grundig forarbeid, og det var ikke nødvendig for prorektor å prioritere ytterligere, sier prorektor for utdanning Marit Reitan til Universitetsavisa.

På tirsdagens møte i NTNU-styret understreket hun at de ikke gjør noe som ikke er forankret i fagmiljøene.

Totalt skal det avholdes eksamen i 1274 emner. 185 av dem blir altså skriftlig skoleeksamen.

Nederst i artikkelen finner du en oversikt over hvilke emner det er snakk om.

LES OGSÅ: NTNU dropper skoleeksamen til våren

Særlig inengiører og medisinere

Det er særlig i ingeniør- og sivilingeniørfagene de har hatt problemer med digital skriftlig eksamen. Uten tilsyn og med bruk av alle hjelpemidler, er det mulig å jukse for dem som ønsker det. Også Fakultet for medisin og helse har bedt om å få avholdt tradisjonell eksamen i flere emner.

LES OGSÅ: Faglærer sjekket markedet for juks. Ble tilbudt en god besvarelse for 500 kroner
LES OGSÅ: Studenter avslørt i juks etter at de svarte på en annen oppgave enn den de fikk

Trolig har fagmiljøene ønsket å melde inn flere emner, men har vist måtehold. Da UA nylig intervjuet nestleder Mette Langaas ved Institutt for matematiske fag satt hun og prioriterte hvilke emner de ønsket å avholde skriftlig skoleeksamen for.

- Det er ei avveining mellom hva vi synes er faglig forsvarlig samtidig som vi må vise måtehold og solidaritet med andre institutt som har tilsvarende behov, sa hun.

Blir skoleeksamen i grunnemner i matematikk

Høyt oppe på ønskelista til instituttet var å ha skoleeksamen i de store grunnemnene i matematikk. Her kan det være over 1000 studenter som skal opp til eksamen i ett emne. Nå har de fått ønskene oppfylt.

Det har frustrert både ansatte og studenter at det er brukt bestått/ikke bestått på skriftlig hjemmeeksamen. Det skaper også problemer ved opptak fra bachelor til master. Fra våren blir det slik at så godt som alle emner som til vanlig har bokstavkarakterer, kan fortsette med det. Det er kun én prosent av emnene som får bestått/ikke bestått.

Selv om det nå er klart at det blir skriftlig skoleeksamen i 185 emner, er ingenting hogd i stein.

- Alle emner som får innvilget skriftlig eksamen, skal ha en plan for rask omlegging. Alle må være forberedt, sa Marit Reitan da NTNU-styret ble orientert om vårens eksamener på tirsdagens møte.

Emner med skriftlig skoleeksamen

Dette er færre enn 185 emner fordi emner med samme navn, men ulik emnekode er fjernet.

Allmennhelse, folkehelse og arbeidshelse
Anatomi og fysiologi
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Anatomi, fysiologi og farmakologi
Anvendelse av symmetrigrupper i fysikken
Bevegelseslære 1
Biofysiske mikroteknikker
Biokjemi 2
Biokjemi med cellebiologi
Bio-system teknologi
Boreteknologi 1
Celle- og molekylærbiologi
Computertomografi (CT)
Datakommunikasjon og nettverk
Elektrisitet og magnetisme
Elektriske Maskiner og Elektromagnetisk Energiomforming
Elektromagnetisme
Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder
Farmakologi for ambulansepersonell
Fedmebehandling 1: Livsstilssbehandling
Fedmens epidemiologi, patofysiologi og konsekvenser
Fluidmekanikk
Forsøksdyrlære for forskere (CareIn)
Funksjonalintegral metoder i kondenserte fasers fysikk
Funksjonell anatomi 1
Funksjonell genomforskning
Funksjonelle materialer
Fysikk
Fysikk og geofysikk
Generell kjemi
Geografisk informasjonsbehandling 2, grunnkurs
Geoteknikk 2
Grunnleggende molekylærbiologi
Grunnleggende sporvedlikehold
Grunnleggende sykepleie
Hydromekanikk
Immunologi
Introduksjon til vitenskapelige beregninger
Karbonmaterialteknologi
Kjemi
Kjemisk og instrumentell analyse
Klinisk sykepleie 1
Kommunikasjon - Tjenester og nett
Matematikk
Matematikk 2
Matematikk 2N
Matematikk 3
Matematikk4N
Matematiske metoder 3
Materialfysikk
Medisin - semester IIC
Medisin - semester IID
Medisin - semester IID - LINK Levanger
Medisin - semester IIID
Medisinsk laboratorieteknologi - Transfusjonsmedisin
Medisinsk laboratorieteknologi 5B, Immunhematologi
Medisinsk laboratorieteknologi, innføring i bioingeniørfag
Naturfag 1 (5-10) emne 1
Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder
Numeriske modeller og hydraulikk
Organisk kjemi
Partikkelfysikk
Patofysiologi, sykdomslære, farmakologi og legemiddelhåndtering Prosessteknikk
Psykiske lidelser
Radiografi 1: Strålefysikk, apparatlære og bildedannelse
Reguleringsteknikk
Risk Management for Information Security
Statistikk
Statistikk for økonomer
Strømning og varmetransport
Stråleterapi og onkologi
Sykdomslære
Sykdomslære - psykiatri
Sykdomslære - somatikk
Teoretisk geomatikk
Traumatologi
Varme- og massetransport