Nå skal han peke på tiltakene som vil gi verden bedre helse
Å hevde at ulikheter i helse kun skyldes sosial ulikhet mellom fattige og rike er ikke bare alt for enkelt, det er også en gedigen misforståelse, mener professor Terje Andreas Eikemo.
Det som virker. - Vi må vise de som utformer og utøver politikk at tiltak som omfatter alle, vil være det mest effektive til å minke helseulikhet, sier professor Terje Eikemo, som også er med på NTNUs eksklusive lag av stjerneforskere.Sølvi W. Normannsen
-Skal vi redusere barnedødelighet, kroniske sykdommer og mental helse for flest mulig over alt må vi redusere den gradvise forskjellen i helse mellom sosiale grupper. Der ligger kjernen. Ikke alle har forstått problematikken knyttet til sosial ulikhet i helse ennå, sier professor og helseforsker Terje Andreas Eikemo.
Hvordan minske forskjellene
Det har han og forskningsgruppen han leder, Chain (International Centre for Global Health Inequalities Research) tenkt å gjøre noe med. Mandag klipper han snoren til det nye forskningssenteret på Dragvoll. Her skal det forskes på helseulikheter i verden, årsakene til at de oppstår og hvordan man mest mulig effektivt kan minske forskjellene og bedre helsen for alle grupper i ulike verdensdeler.
Stikkordet er skreddersydd intervensjon, altså målrettet inngripen, og de satser på å sette ny forskning ut i beste praksis raskt.
Ifølge Eikemo prøver de ikke bare en unik modell. De tar også mål av seg til å lede an forskningen innen global helse -på verdensbasis.
- Ingen har prøvd dette før oss, sier Eikemo.
Det unike ligger i samarbeidet med internasjonale NGOer (ikke-statlige organisasjoner) og UNICEF, som er tilstede i 190 land. Forskerne og analysekraften i universitetets datamaskiner skal kobles sammen med organisasjonenes praktiske arbeid, statistikken de sitter på, og metodene de bruker for å formidle sine budskap til beslutningstakere.
Eikemo forklarer: Mye forskning i dag er såkalt intervensjonsbasert, det vil si at forskere som skal undersøke om spesielle tiltak fungerer gjør en faktisk inngripen for å måle effekter. Det kan være anti røykekampanjer, gi folk tilgang på strøm, rent drikkevann, pengeoverføringer eller lignende.
- Dette er veldig ressurskrevende for forskere, det skal organiseres, gjennomføres og evalueres, sier Eikemo, som i alt har åtte stipendiater og en post.doc med i Chain.
Samtidig er det et faktum at frivillige organisasjoner gjør slike intervensjoner hele tiden –og det i mye større skala og mye mer effektivt enn forskningsgrupper kan greie selv.
Tilgang til enorme data
-Idéen er at vi får tilgang til deres data, og kan forske på intervensjoner de skal gjennomføre eller har gjennomført. Dermed kan vi gi råd tilbake, på hva som virker, hva som ikke gjør det og hva organisasjonene kan gjøre annerledes. Dermed er også potensialet for endring mye større, mener Eikemo, som legger til:
- Det er altså her vi er nå. Ingen har prøvd dette før.
Han sier de ikke vet om de greier å finne den kulturelle balansen der akademia og andre sektorer virker sammen over tid.
- Altså om vi bygger noe der de føler at vi er en bonus for dem, samtidig som vi føler de er til stor hjelp for oss.
Må vise politikerne hva som virker
Det globale helsegapet handler ikke om å være rik eller fattig. Eikemo påpeker at det er store forskjeller på helsen til alle som er midt i mellom også.
-Vi skal skaffe kunnskap nok til å finne ut hva som virker best på ulike steder, sier professoren.
Det viktige er at tiltak må skje på et overordnet nivå, drevet fram av politikere og myndigheter.
-Vi må vise at tiltak som omfatter alle, vil være det mest effektive til å minke helseulikhet, sier Eikemo, som også er med på NTNUs eksklusive lag av stjerneforskere.
Professoren innrømmer at det kan være vanskelig å overbevise politikere som velges for 4 år av gangen. Det krever politisk mot å utmeisle strukturelle tiltak som kanskje ikke vil ha full virkning før om 50 år, mener professoren.
- Det avgjørende er hvor man retter oppmerksomheten. Dette handler om politikk, myndigheter og om hvordan man kan endre velferdssystemer, sier Eikemo.
Hjelp til bedre valg
Mange av oss forbinder helsetiltak med kostholdsråd fra myndighetene, kampanjer for å spise mer frukt og grønt, begynne å trene og slutte å røyke. Slike kampanjer er basert på et individualistisk biomedisinsk syn på helse, ifølge Eikemo.
-Det er selvsagt riktig at det kan gi endring for den enkelte, men skal vi se store og betydelige endringer for mange, må man sørge for tilpassede systemer slik at de valgene vi tar gir oss mer helsebringende atferd.
Unicef kom til NTNU
Eikemo har lenge ønsket å bygge opp et forskningssenter, men jaktet på den overordnede idéen da han bli kontaktet av NTNU Bridge for et par år siden. De igjen var blitt kontaktet av UNICEF, som ønsket å samarbeide mer med NTNU. Man startet i det små, det kom flere masteroppgaver ut av det.
Deretter fikk den store globale helsekonferansen Visjon 2030, om innovasjon for å løse til framtidens globale helseproblem, sakene til å skyte fart. Eikemos gruppe konkurrerte med en rekke andre om innovative ideer, og kom til slutt også til Forskningsrådets finale om å bli Senter for fremragende forskning.
- Vi ble ikke valgt, det var tøft å få avslag, men idéen til senteret var født. Nå åpner vi dørene, takket være et felles løft fra NTNU, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Institutt for sosiologi og statsvitenskap, forteller helseforskeren.
Helsegapet må identifiseres innad i hvert land
- Det er ikke det at tankene våre er unike. Det er heller ikke unikt å samarbeide med frivillige organisasjoner. Men det å slå sammen flere enkle ideer og starte et senter som systematisk jobber slik vi skal gjøre, det er unikt, sier Eikemo.
Forskerne skal samle data, utvikle teori og forklare sammenhenger. De skal se på hva som betyr noe for helse i ulike land. I Europa er det relevant å se på utdannelsesnivå, mens det i fattige land i det globale sør kan være mer relevant å se foreldregenerasjonens utdannelse, hygiene og tilgang til rent drikkevann.
-Helsegapet må ses innen hvert land. Det er her potensialet ligger, understreker Eikemo.
Å sammenligne land gir bare en pekepinn på hvor problemene er størst, men det blir fort trukket gale slutninger. Ett eksempel er ulikhetene i helse i Norge sammenlignet med Sør-Europa:
Større ulikhet i Norge enn i Sør-Europa
I Norge har vi store sosiale ulikheter i helse. Mye større enn i Sør-Europa. Da kan man raskt trekke feilslutningen om Norge må lære av Sør-Europa. Eikemos poeng er at om man går inn i de enkelte land, vil man se at mye av ulikheten i Norge forklares med røyking. Alt annet, fungerer bedre her, blant annet på grunn av et svært godt velferdssystem.
-Sør i Europa ligger man etter oss i forhold til fokus på røyking og helsefare. Her er det en høy andel kvinner med høyere utdanning som fortsatt røyker. Dette slår ut og utjevner forskjellene, forklarer helseforskeren.
Han mener tiden er kommet for å synliggjøre samfunnsvitenskapenes relevans når det gjelder å løse folkehelseproblematikken, og ikke bare forklare den.
Chains leder ser fram til åpningssymposiet i Auditorium D10 på mandag, der temaet er «Hvordan kan vi redusere helsegapet?». Auditoriet har 350 plasser.
- Jeg håper vi fyller det. Dette er starten på noe og jeg håper det blir stort, sier han.
free
International Centre for Global Health Inequalities ResearchSølvi W. Normannsen
Fakta
Chain - dette skal de gjøre:
Sosial ulikhet er et klassisk tema i sosiologi. Ved NTNUs Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap er det forskningsgruppen Chain som har den største aktiviteten på feltet, knyttet til sosial ulikhet i helse.
Sosial ulikhet i helse omfatter systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom hele det sosiale hierarkiet. Forskerne forsøker å identifisere de underliggende mekanismene som skaper disse ulikhetene.
Fagmiljøet har aktivitet knyttet til NTNUs satsningsområde NTNU helse, European Social Survey, South African Social Attitudes Survey og helseundersøkelsen til USA-baserte General Social Survey.
Samarbeidet med Unicef Norge skal bidra til å identifisere nye tilnærmingsmetoder og verktøy.
Forskningen knyttes opp mot NTNUs satsningsområde helse, med vekt på folkehelsearbeid rettet mot fysisk aktivitet, sosial ulikhet og velferd.
Satsningen vil åpne for tverrfaglig samarbeid og tilknytning til større og sterke fag- og forskningsmiljøer internt, nasjonalt og internasjonalt.
I 2012 ble Chain-leder Terje Andreas Eikemo tidenes yngste med professortittel ved ISS, 35 år gammel. I 2014 ble sosiologen valgt ut som en av NTNUs første 17 stjerneforskere.
Eikemo er ekspert på helseforskjeller i Europa, og har gjort en rekke studier av mental helse, kroniske sykdommer, dødelighet og hvilke mekanismer som gir lange liv i god helse.
Forskningen hans favner bredt, og tar for seg alt fra velferdspolitikk og helsesystemer på overordnet nivå, til sosiale, materielle, og livstilsrelaterte forhold, arbeidsmiljø, arbeidsledighet, og bruk av helsetjenester for enkeltmennesker.
International Centre for Global Health Inequalities ResearchSølvi W. Normannsen
Fakta
Chain - dette skal de gjøre:
Sosial ulikhet er et klassisk tema i sosiologi. Ved NTNUs Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap er det forskningsgruppen Chain som har den største aktiviteten på feltet, knyttet til sosial ulikhet i helse.
Sosial ulikhet i helse omfatter systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom hele det sosiale hierarkiet. Forskerne forsøker å identifisere de underliggende mekanismene som skaper disse ulikhetene.
Fagmiljøet har aktivitet knyttet til NTNUs satsningsområde NTNU helse, European Social Survey, South African Social Attitudes Survey og helseundersøkelsen til USA-baserte General Social Survey.
Samarbeidet med Unicef Norge skal bidra til å identifisere nye tilnærmingsmetoder og verktøy.
Forskningen knyttes opp mot NTNUs satsningsområde helse, med vekt på folkehelsearbeid rettet mot fysisk aktivitet, sosial ulikhet og velferd.
Satsningen vil åpne for tverrfaglig samarbeid og tilknytning til større og sterke fag- og forskningsmiljøer internt, nasjonalt og internasjonalt.
I 2012 ble Chain-leder Terje Andreas Eikemo tidenes yngste med professortittel ved ISS, 35 år gammel. I 2014 ble sosiologen valgt ut som en av NTNUs første 17 stjerneforskere.
Eikemo er ekspert på helseforskjeller i Europa, og har gjort en rekke studier av mental helse, kroniske sykdommer, dødelighet og hvilke mekanismer som gir lange liv i god helse.
Forskningen hans favner bredt, og tar for seg alt fra velferdspolitikk og helsesystemer på overordnet nivå, til sosiale, materielle, og livstilsrelaterte forhold, arbeidsmiljø, arbeidsledighet, og bruk av helsetjenester for enkeltmennesker.
Terje Eikemo stjerneforsker global helse ChainSølvi W. Normannsen
