Departementet svarer NTNU om styrevalg: - Rimelig å stille språkkrav

Utdanningsdepartementet og Henrik Asheim svarer det ikke er diskriminerende å stille krav om norsk språk etter at NTNU ba dem vurdere studentenes styrevalg.

Mahgol Afshari fikk beskjed om at hun fikk flest stemmer som studentenes representant til NTNU-styret samtidig som hun fikk beskjed om at hun ikke kunne vinne valget.
Mahgol Afshari fikk beskjed om at hun fikk flest stemmer som studentenes representant til NTNU-styret samtidig som hun fikk beskjed om at hun ikke kunne vinne valget.
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har tidligere omtalt årets valg av studentrepresentanter til NTNU-styret der Mahgol Afshari fikk flest stemmer, men likevel ikke fikk stillingen. Dette fordi det viste seg først i ettertid av valget at hun ikke behersket norsk tilstrekkelig for NTNUs valgreglement.

Dette skapte flere rekasjoner. Deriblant fra forsvarsadvokat Jon Christian Elden som mente dette ikke var noe NTNU hadde anledning til å gjøre. Det førte til at NTNU sendte inn et brev til Kunnskapsdepartementet for å etterspøre avklaring på det juridiske.

Språkkrav ikke diskriminerende

Nå melder Khrono at NTNU har fått svar. Departementet uttaler seg generelt, men ønsker ikke å kommentere den spesifikke saken. Det er ingenting som tyder på at de vil be NTNU endre på sin beslutning om at Afshari ikke kunne velges eller at man lot valgresultatet stå.

Les også: - Klarere grunnlag for omvalg skal man lete lenge etter.

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet mot å diskriminere når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles» skriver KD, ifølge Khrono.

Videre hevdes det at å stille språkkrav ikke er diskriminerende.

«Kunnskapsdepartementet legger til grunn at norskkunnskaper kan være relevant kvalifikasjonskrav ved ansettelse. Videre legger departementet til grunn at dette tilsier at NTNU kan vurdere å fastsette krav til norskkunnskaper i reglementet for valg til universitetets styre.»

Viktig å avklare på forhånd

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier også til Khrono at det er viktig at denne typen krav avklares på forhånd av valget. Dette var ikke tilfellet ved NTNU, der det først var i etterkant av valget at valgstyret innså at det hadde blitt gjort en feil ved å la Mahgol Afshari stille.

- Det er helt rimelig å stille språkkrav ved en ansettelse, og at lignende krav også kan utformes i forhold til styrerepresentasjon. Men det som er viktig er at kravene blir avklart før kandidater stiller seg til disposisjon og valget gjennomføres. Her vil jeg tenke at styret bør ta en diskusjon om hvordan de kan unngå at en slik situasjon oppstår på nytt, sier Henrik Asheim.

Blir styretema

Det er allerede planlagt fra NTNUs side at dette blir en sak for NTNU-styret. Organisasjonsdirektør ved NTNU har tidligere sagt til Universitetsavisa at dette er en sak som har tatt opp flere viktige spørsmål ved NTNU.

- Studentrepresentantene i NTNUs styre vil be om at styret diskuterer hvilke språkkrav som er rimelige å stille til styrekandidater, men også hvordan vi kan legge til rette for å ivareta interessene til internasjonale studenter og ansatte på en god måte, sa Munkeby til UA.

Spørsmålet om hvor mye man skal slippe til engelsk i eksempelvis styrende organer, har også blitt ivrig diskuter i UAs kommentarfelt. Der enkelte frykter at engelsk på sikt vil erstatte norsk først på ledelsesnivå, så resten av akademia. I tillegg hevdes det at enkelte løsninger, der man bruker simultanoversetter er ressurskrevende. Dette er en løsning UiO har valgt.

Også Munkeby ved NTNU har sagt at man ønsker å inkludere studenter og ansatte fra andre land, men at for eksempel det å produsere styrepapirer på to språk er krevende.

- Når styret skal behandle denne saken vil de språkpolitiske utfordringene komme opp til ny vurdering, kunne hun fortelle.

Valgresultatet skuffende

Simen Ringdahl som ledet valgstyret i denne saken og som har bedt om at dette styrebehandles, uttalte tidligere at valgreglementet her hadde vært noe uklart på hva det vil si å tilstrekkelig beherske norsk. Afshari, hvis sak nå har blitt vurdert på departementsnivå sa i etterkant av valget at det var et skuffende utfall etter å ha nedprioritert alt annet i valgperioden.

Les også: Hun fikk flest stemmer, men vant ikke valget: - Utrolig skuffende.

- Man kan ikke forvente at jeg skal være flytende i norsk etter så kort tid. Dette var det eneste som ble vurdert da de bestemte at mitt kandidatur ikke var gyldig. Det var jo åpenbart ikke noe som stoppet folk fra å stemme på meg og jeg er glad for at så mange aksepterte meg og ønsket meg inn i denne stillingen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS