Vil vurdere å la klagenemda gi strengere straff for fusk

I dag er det ingen risiko ved å klage på vedtak om fusk. I framtiden kan konsekvensen bli strengere straff.

Det kan bli sterkere konsekvenser for juks, men lederen for studentenes interesseorganisasjon tror ikke å endre loven er noe god løsning.
Det kan bli sterkere konsekvenser for juks, men lederen for studentenes interesseorganisasjon tror ikke å endre loven er noe god løsning.
Publisert

Med både advokatutgifter betalt av institusjonene og ingen mulighet til å få strengere straff av klagenemnda er det liten grunn for studenter til å ikke klage på fuskevedtak mot seg. Det åpner Kunnskapsdepartementet nå for å endre på.

Det var Khrono som først omtalte saken.

- Departementet ser at hensynet til en ensartet praksis i sektoren kan være et argument for å gi Felles klagenemnd mulighet til å ilegge en strengere reaksjon enn de lokale nemndene i disse klagesakene, heter det i høringsnotatet.

Les også: NTNU brukte 1,3 millioner kroner på studentenes advokatutgifter i fuskesaker de siste to årene.

Kraftig økning de siste årene, månedslang behandlingstid

Khrono skriver at antallet klager har økt kraftig over de siste årene.

I 2015 hadde det nasjonale organet Felles klagenemnd rundt 70 saker til behandling. I 2020 ble det behandlet 168 klagesaker, hvorav 144 studentsaker.

I 2021 mottok Felles klagenemnd 386 saker, og det ble fattet vedtak i 302 saker. Fram til juni 2022 har Felles klagenemnd mottatt 194 saker, av disse var 90 saker ferdig behandlet i perioden januar til og med april.

Forvaltningsloven krever at behandlingstiden er under tre måneder for at resultatet skal kunne bli en strengere straff. Behandlingstiden på fuskesaker i Felles klagenemd er i gjennomsnitt på fem måneder og kan gå opp til så mye som tolv måneder ifølge KD.

Ber om innspill og er ikke sikre på om det burde strammes inn

I høringen på endringer i UH-loven ber Kunnskapsdepartementet om innspill på følgende forslag:

1. Videreføre gjeldende regler i Uhl. § 5-1 sjuende ledd slik at Felles klagenemnd bare kan omgjøre vedtak om fusk mv. til skade for studenten dersom endringen underrettes klageren senest tre måneder etter at underinstansen mottok klagen. Dette er i tråd med forvaltningslovens regler.

2. Innføre en generell adgang i universitets- og høyskoleloven slik at Felles klagenemnd kan vedta en strengere reaksjon enn underinstansen, uavhengig av tidsfristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum.

3. Innføre en særregel i universitets- og høyskoleloven om forlengelse av fristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum, slik at Felles klagenemnd kan vedta strengere reaksjon i ni måneder fra saken ble påklaget.

Kunnskapsdepartementet er klart på at de ikke er sikre på om det er hensiktsmessig å innføre muligheten for strengere konsekvenser.

Les mer om endringer i UH-loven: Regjeringen foreslår lovendringer på nedleggelse av studiested, midlertidighet og tosensor.

Les også: Anne Borg svarer om lovendringer for universitetene.

Les også: Studentorganisasjoner delt om regjeringens forslag til tosensorordning.

- Behandlingstiden tyder på at det ikke gis nok ressurser

Leder i Norsk Studentorganisasjon Maika Marie Godal Dam sier til Khrono at de er klare på at de ikke vil gjennomføre endringen.

- Økonomiske forutsetninger skal ikke avgjøre om du har mulighet til å klage. Det er viktig for å ivareta lik rettssikkerhet for alle studenter. Universiteter og høgskoler bør derfor fortsette å betale for sine studenter. Vi mener man bør beholde dagens regelverk, og at økt antall saker og saksbehandlingstid må løses på andre måter enn å forlenge eller fjerne fristen, sier Dam.

Hun legger også til at kravet om tre måneder gjør at studentene får mer forutsigbarhet og slipper å risikere å få en strengere straff lang tid etterpå. Hun mener også at lengden på saksbehandlingene viser at det ikke gis nok ressurser.

På den andre siden spilte Unit, som nå er innlemmet i HK-dir inn i forrige runde at de ønsket mulighet for å gi studentene strengere straff.

- Det er en utfordrende situasjon med en slik økning i antall saker. Vi har blant annet foreslått at det ses på om Klagenemnda kan få muligheter til å vedta strengere reaksjon enn det de lokale klagenemndene kan vedta. I dag risikerer ikke studentene strengere sanksjoner ved å klage til oss, sa Eriksson til Khrono i april 2021.