I sjokk over hvor massivt Ocean Space Centre blir

- Er et gedigent betongbygg midt i boligområdet virkelig i tråd med miljøambisjonene til NTNU, Sintef og Statsbygg? spør naboene til det kommende anlegget.

De har levd godt med de nåværende bygningene i mange år, men de tre naboene mener Ocean Space Centre blir for gigantisk. Fra venstre: Karin Dyrstad, Marit Sjølie og Line Vaarum.
De har levd godt med de nåværende bygningene i mange år, men de tre naboene mener Ocean Space Centre blir for gigantisk. Fra venstre: Karin Dyrstad, Marit Sjølie og Line Vaarum.
Publisert

UA møter Marit Sjølie, Karin Dyrstad og Line Vaarum i enden av Tankvegen. I den smale gata ligger det gamle trehus på rekke og rad, og noen nybygg. Vender vi blikket til høyre, ser vi dagens Marinteknisk senter trone i landskapet. Enda lenger til høyre kan vi skimte en barnehage. Foran oss ser vi et uventet stort friområde, med et skogholt og en fantastisk utsikt over Valentinlyst. I det fjerne ser vi Trondheimsfjorden.

Marit Sjølie bor i Tankvegen.
Marit Sjølie bor i Tankvegen.

- Dette handler ikke bare om noen misfornøyde naboer som mister utsikten og må se inn i en stor betongvegg. Vi engasjerer oss nå fordi vi er veldig opptatt av hvordan miljø- og klimaavtrykk for byggeprosessen vil være i årene som kommer. Hvilke ringvirkninger får utbygginga både lokalt og globalt? spør Sjølie.

Hun viser til at utslipp fra byggeplasser, produksjon av materialer og transport er lite klimavennlig.

Mister populært grøntområde

Opprinnelig så de ikke så mørkt på situasjonen, forteller de. Statsbygg holdt et informasjonsmøte for naboene i fjor og arkitektskissene så fine ut med blå himmel og glade barn som leker mellom byggene.

Line Vaarum bor i nærheten av Tyholttunet barnehage, som vil havne mye i skyggen når Ocean Space Centre er ferdigstilt.
Line Vaarum bor i nærheten av Tyholttunet barnehage, som vil havne mye i skyggen når Ocean Space Centre er ferdigstilt.

- Vi hadde sett fram til dette byggeprosjektet og syntes hele tanken bak senteret var en spennende idé. Vi har bodd her hele livet og vært vant til Skipsmodelltanken, sier Vaarum.

Selv bor hun like ved barnehagen og vil få et høyhus ved siden av seg. Dette vil, ifølge Vaarum, stenge sola ute fire måneder i året.

Statsbygg overleverte forprosjektet for utbygging av Ocean Space Centre 1. mars. Går alt etter planen vil byggestart skje om cirka ett år. Da naboene begynte å lese plandokumentene, begynte de å fatte hvilke dimensjoner det er snakk om. Et informasjonsmøte ble holdt 3. mars.

Ocean Space Centre blir et nytt forskningssenter i Trondheim, som skal sikre verdiskaping og en konkurransedyktig norsk havnæring. Her vil det være nye undervisnings- og forskningsareal og forsøkslaboratorier.

- Vi ser at det er et stort engasjement blant naboene i forbindelse med reguleringsprosessen. Det er ikke uventet med et så stort prosjekt. Vi opplever at Statsbygg som byggherre håndterer prosessen godt. Deres oppgave er nå å lage et godt beslutningsgrunnlag som bystyret siden skal ta stilling til. En viktig del av denne jobben er å høre på innspill fra berørte parter. Vi er glade for at Statsbygg også har utvidet naboinvolvering slik at det nå skal være to nye nabomøter etter påske, sier dekan Olav Bolland på vegne av NTNU.

LES OGSÅ: Et nytt Dora på Tyholt

LES OGSÅ: Faktafeil om Ocean Space Centre

- Villedende informasjon

Ocean Space Cenre blir større enn dagens bygningsmasse, og som Adresseavisen har omtalt, blir det største av nybyggene 280 meter langt og 18 meter høyt på det meste. Det vil komme tett på enden av Tankvegen og bre seg utover friluftsområdet på oversida av akebakken ved navn Spruten og være vendt ut mot Kong Øysteins veg.

Friluftsområdet og skogen til høyre er et populært grøntområde for bydelene i nærheten. Her finner vi også akebakken Spruten. Om lag 2000 personer har skrevet under på et opprop om å bevare dette området.
Friluftsområdet og skogen til høyre er et populært grøntområde for bydelene i nærheten. Her finner vi også akebakken Spruten. Om lag 2000 personer har skrevet under på et opprop om å bevare dette området.

Nå er Dyrstad, Vaarum og Sjølie sterkt kritisk til hvor dårlig informasjonen fra Statsbygg har vært og karakteriserer den som villedende. Derfor er 270 naboer til anlegget nå i full sving med å finlese dokumentene på dugnad for å få rede på hva konsekvensene er.

Statsbygg svarer at de som del av byggherreansvaret, er ansvarlig for å utarbeide forslag til reguleringsplan for området. Det er Trondheim kommune som vedtar reguleringsplanen gjennom vedtak i Trondheim bystyre. Planlagt sluttbehandling er 2. september 2021. For å belyse konsekvensene byggeprosjektet vil ha for omgivelsene, er det utarbeidet ulike konsekvensutredninger slik at kommunen skal ha et korrekt og opplyst beslutningsgrunnlag.

- Samtidig skal offentligheten opplyses om konsekvensene tiltaket vil ha. Planforslag og utredninger ble sendt kommunen for godkjenning i oktober, og bygningsrådet vedtok å sende planforslaget på høring den 26. januar i år, med påfølgende annonsering og varsling 29. januar. Vi har forstått at noen opplever at utredningene ikke er tydelige nok på hvilke konsekvenser byggeprosjektet vil få for nærområdet. Vi har invitert til nye nabomøter 8. og 14. april, sier prosjektleder Simen Bakken i Statsbygg.

Etterlyser samsvar mellom liv og lære

De tre naboene har også lest miljøstrategiene til NTNU, Sintef og Statsbygg og mener det er svært langt mellom liv og lære. Nesten alt skal rives av de nåværende bygningene.

En skisse som viser hvordan Ocean Space Centre kan se ut.
En skisse som viser hvordan Ocean Space Centre kan se ut.

Hos Statsbygg står det: «Vi vet at det mest klimavennlige vi kan gjøre er å utnytte de arealene vi allerede har best mulig. Løse nye behov uten nybygg, og heller bygge om eller bygge til så effektiv som mulig.»

- Her er det nesten ikke lagt opp til gjenbruk i det hele tatt. Og hvor miljøvennlig er egentlig byggematerialer av betong? spør Karin Dyrstad.

Eieren av Ocean Space Centre, NTNU, skriver i sin miljøutviklingsplan at NTNU skal bidra til at FNs bærekraftsmål nås. Det samme gjør leietaker Sintef.

- Disse miljøstrategiene ser ut til å være en skrivebordsøvelse. Det er fine planer og strategier, men det ser ikke ut til at de vil utøves i praksis, sier Sjølie.

De gleder seg heller ikke over en byggeperiode på om lag sju år. Det blir spunting, sprenging og riving. Masse skal sprenges ut og transporteres vekk. Planlagt byggestart er 2022 med planlagt ferdigstillelse 2027-2029.

Karin Dyrstad bor i Tankvegen.
Karin Dyrstad bor i Tankvegen.

- Veldig mange i nabolaget blir berørt, men bare dem med tilgrensende eiendommer får informasjon av Statsbygg. Når det skal sprenges så dypt ned i bakken, er det noe mange vil merke, sier Dyrstad.

- Utnyttet areal best mulig

På spørsmål fra UA om hvorfor Statsbygg har sett bort fra egen miljøstrategi, hvor det står at det er mest miljøvennlig å utnytte arealene vi har best mulig, og å løse behov uten nybygg, svarer Simen Bakken:

- Det er feil at Statsbygg har sett bort i fra dette. Med utgangspunkt i det funksjonsbehovet som skal løses, og premisset om at aktiviteten i de store bassengene skal opprettholdes i anleggsperioden, har Statsbygg nettopp utnyttet de arealene vi har best mulig. Dette innebærer at dagens havbasseng skal rehabiliteres og bli undervisningslaboratorier og at tankhodet skal bevares.

Dekan Olav Bolland er heller ikke enig i at bygginga av senteret vil gi NTNU ei ripe i lakken fordi grøntareal vil forsvinne og nybygg ikke er klimavennlig.

Olav Bolland er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, som vil bli vertsfakultetet til Ocean Space Centre.
Olav Bolland er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, som vil bli vertsfakultetet til Ocean Space Centre.

- Tvert imot så vil OSC være et klima- og miljøprosjekt, og en svært viktig del av NTNUs innsats for en bærekraftig verden. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen av norsk økonomi, må vi utnytte mulighetene som ligger i havrommet, for eksempel innen grønn skipsfart og havvind. Da må vi være verdensledende på utdanning, forskning og innovasjon, og da er vår vurdering at nye laboratorier er nødvendige. Bidragene fra Tyholt-miljøet til norsk næringsutvikling har vært enorme. Vår forventning er at de blir enda viktigere fremover i den grønne omstillingen vi står overfor, mener han.

- Hører ikke hjemme i et boligstrøk

For å sikre at flere får informasjon om planene, har naboene delt ut 500 løpesedler og hengt opp plakater. De priser seg lykkelig over at noen av beboerne er ingeniører og kan dekode hva plandokumentene vil innebære.

- Dette er ikke et lokalt anliggende lenger. 7,7 milliarder kroner skal koste å bygge Ocean Space Centre. Er det så bra og innovativt å gjøre det på denne måten? spør Vaarum.

- Og hvorfor må det ligge akkurat her? skyter Dyrstad inn.

De har bitt seg merke i innvendingene fra pensjonert direktør i Marintek, Oddvar Aam, som har argumentert for at Ocean Space Center bør ligge i fjorden.

- Bygg av denne dimensjonen hører ikke hjemme i et boligstrøk. At Tyholtskogen, den eneste grønne lunga som er igjen i denne bydelen også blir mer eller mindre borte, er uforståelig for oss, sier Sjølie.

På spørsmål fra UA om hvorfor ikke Ocean Space Centre kan ligge utenfor boligområder med de dimensjonene senteret vil få, svarer Olav Bolland:

- Det er gjort mange forstudier på hvor OSC bør ligge. Minst tre alternative plasseringer er utredet. Konklusjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet, som NTNU stiller seg bak, er at Tyholt er det beste stedet for OSC. Det handler om grunnforhold, nærhet til campus Gløshaugen for studentene, og kostnader til både investering og drift.

I enden av Tankvegen vil naboene få nybygget tettere innpå seg. Veien er også ett av flere alternativ for anleggstrafikken.
I enden av Tankvegen vil naboene få nybygget tettere innpå seg. Veien er også ett av flere alternativ for anleggstrafikken.

Statsbygg opplyser at de vil gå gjennom de merknadene som er kommet inn til reguleringsplanen og vil ha disse som en del av underlaget når revidert planforslag skal utarbeide og sendes til kommunen. Det er Trondheim kommune som vedtar reguleringsplanen.

- Naboene er svært bekymret for at det blir bygget på friluftsområdet deres og at en liten skog vil forsvinne i et område med få grøntareal? Vil dere ta hensyn til denne kritikken?

- Akebakken og Spruten vil være tilgjengelige grøntområder også etter at anlegget står ferdig. Statsbygg vil etter å ha gjennomgått merknader, og etter nabomøtene 8. og 14. april, sende inn revidert planforslag til kommunen, svarer prosjektleder Simen Bakken i Statsbygg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS