Vurderer å politianmelde NTNU-ansatt for skjult fotografering

Advokat Torfinn Svanem anser fotograferinga av Eikrem for å være et brudd på straffelovens bestemmelser som beskytter privatlivets fred.

Øyvind Eikrems advokat mener snikfotograferinga er klart ulovlig. Også LO-advokat Karl Inge Rotmo karakteriserer den som krenkende atferd.
Øyvind Eikrems advokat mener snikfotograferinga er klart ulovlig. Også LO-advokat Karl Inge Rotmo karakteriserer den som krenkende atferd.
Publisert Sist oppdatert

På vegne av Øyvind Eikrem vurderer han nå å politianmelde kollegaens fotografering av hans PC.

Samtidig sier LO-advokat Karl Inge Rotmo at fotograferinga høres ut som en klart krenkende atferd.

- Klart ulovlig måte

Eikrem-saken

  • Den 20. februar 2020 skrev Filter nyheter at Øyvind Eikrem sto bak blant annet Facebook-profilene Einar Tambarskjelve og Einar Tamburi.
  • De viste til skjermdumper med sitater de mente var av rasistisk karakter.
  • Eikrem nekter for at han har skrevet disse sitatene.
  • Seinere slo Pressens faglige utvalg fast at de brøt god presseskikk ved å ha en konstaterende form og ikke hadde dokumentert godt nok at Eikrem stod bak kontoen.
  • To kolleger av Eikrem, Anne Aasback og Malin Fævelen fortalte deretter til Nidaros at de så at Eikrem var innlogget på den omstridte Facebook-kontoen.
  • NTNU hyret inn to advokatfirmaer for å foreta innsyn i Eikrems e-post og annet elektronisk materiale for å se om han hadde brutt NTNUs IKT-reglement.
  • Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig gjennomfører en faktaundersøkelse (granskning) av sakens fakta.
  • NTNU venter på en rapport fra advokatfirmaet før de foretar seg noe.

Mandag skrev UA om metodene noen av hans kolleger hadde brukt for å avsløre hans angivelige Facebook-aktivitet under pseudonym. Stipendiat Malin Fævelen tok i det skjulte to bilder av Eikrem og hans PC bakfra. Stipendiat Anne Aasback og noen andre kolleger tok om lag 260 skjermdumper av det de mente var Eikrems ytringer under pseudonym.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som gransker om Eikrem står bak disse pseudonymene og de omstridte ytringene, har fått de to bildene og skjermdumpene forelagt som dokumentasjon.

- Denne prosessen har de latt gå så langt at enkelte på en klart ulovlig måte blant annet har fotografert Eikrems PC-skjerm uten hans viten og samtykke. Dersom denne avfotograferinga er skjedd planlagt i samråd med NTNUs ledelse, er saken ekstra alvorlig, sier advokat Torfinn Svanem i ei tekstmelding til UA. Den samme meldinga skal også være sendt til Khrono.

Videre sier advokaten:

- Den siste utviklinga i saken bekrefter det som Eikrem hele tiden har hevdet, nemlig at han ikke tidligere på noen måte har begått noe pliktbrudd mot sin arbeidsavtale, og at denne prosessen utelukkende er igangsatt av enkeltpersoner rundt NTNUs administrasjon. De har i lengre tid ønsket ham fjernet fra sin stilling ut fra helt andre personlige motiver.

Tok bilder og skjermdumper

Det var 20. februar i fjor at Filter nyheter slo stort opp at Øyvind Eikrem sto bak Facebook-aktiviteten til blant annet pseudonymene Einar Tambarskjelve og Einar Tamburi. De ble seinere dømt for brudd på god presseskikk. Men noe var i gjære lenge før den tid. Anne Aasback hevder hun allerede i september mente hun så at han brukte Tambarskjelve-kontoen.

Noen uker seinere satt Malin Fævelen bak Øyvind Eikrem på et instituttmøte. I det skjulte tok hun de omtalte bildene av kollegaen. De påfølgende månedene tok Anne Aasback og kolleger om lag 260 skjermdumper av Facebook-aktiviteten til først og fremst Einar Tambarskjelve og Einar Tamburi.

Her sitter Øyvind Eikrem på et instituttmøte, uvitende om at en kollega tar bilde av ham.
Her sitter Øyvind Eikrem på et instituttmøte, uvitende om at en kollega tar bilde av ham.

Like før jul 2019 tok Fævelen og Aasback kontakt med nærmeste leder og informerte om hva de hadde oppdaget. Deretter ble Marit Reitan, daværende dekan, orientert. Ingenting skjedde på dette tidspunktet, det var først etter oppslaget i Filter Nyheter i februar at NTNU tok affære.

I mandagens intervju med UA sier Malin Fævelen at hun tok de to bildene for å bli trodd. Hun opplevde at det som ble skrevet og publisert var så absurd til at noen ville tro Fævelen og Aasback ved ei varsling. Siden de kom med alvorlige anklager, var det viktig at det ikke bare ble ord mot ord. Fævelen viser til at det som de mente Eikrem hadde skrevet, var langt forbi faglig uenighet og at det dreide seg om brudd på etiske retningslinjer i NTNU. De forsto det slik at dette dannet grunnlag for plikt til varsling.

Fævelen sier hun konsulterte en ekstern jurist i forbindelse med fotograferinga, og at hun kun har gitt bildene til advokatfirmaet som gransker saken.

Advokat Torfinn Svanem, som representerer Øyvind Eikrem, håper nå saken mot Eikrem snart kan ta slutt.

- Prosessen mot Eikrem som nå har pågått i cirka 1 år, har naturligvis virket sterkt inn på ham og hans familie. Jeg håper at NTNU nå snarest avslutter prosessen med en beklagelse overfor Eikrem og at han og hans familie igjen kan få muligheten til å leve et normalt liv.

- Krenkende atferd

LO-advokat Karl Inge Rotmo sier at man kan ikke ta bilder uten samtykke.

LO-advokat Karl Inge Rotmo
LO-advokat Karl Inge Rotmo

- Å ta bilder av kolleger, det er et alminnelig krav om samtykke og alminnelig folkeskikk. At noen også tiltar seg en etterforskerrolle, det er det ikke opp til hvem som helst å foreta. Umiddelbart så høres dette ut til å være krenkende atferd overfor en kollega, sier Rotmo til Universitetsavisa.

Han viser til at det er to spor å følge her: Straffeloven med politietterforskning og det sivile sporet hvor man krever erstatning og beklagelse. Han kan ikke på stående fot si hva det nye kapitlet om æreskrenkelse inneholder, men tror det skal veldig mye til før politiet etterforsker slike saker.

Rotmo tror Straffelovens § 266 om hensynsløs atferd er dekkende for temaet. «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»

Selv om Rotmo vurderer den nevnte fotograferinga for å være krenkende atferd, kan det likevel skje at ulovlig erverva bevis blir brukt i straffesaker etter en vurdering. Hvis det hypotetisk blir en rettssak mot Eikrem i framtida, kan det hende at to bildene blir framlagt som bevis, eller ikke. Det må skje etter ei vurdering.

Karl Inge Rotmo viser til en høyesterettsavgjørelse, der en kioskinnehaver satte opp hemmelige videoopptak for å finne ut om noen stjal fra kassa. Det ble ansett som krenkende.

- Å føre dette som bevis, ble sett på som en fortsettelse av krenkelsen.

Samtidig peker han på et annet tilfelle, der arbeidsgiver brukte GPS til å dokumentere at arbeidstaker ikke gjør jobben. Der sa Høyesterett at det kan føres som bevis.

- Dette er vanskelige grensedragninger. Det kan godt være at ulovlig ervervet bevis kan brukes i en sak, men samtidig innebære en personkrenkelse. Da må den som er krenket, vurdere hva han skal gjøre, sier Rotmo.

LES OGSÅ: - Ansatte bør bruke eget utstyr til privat kommunikasjon

Vil sikre ryddig prosess

Forskerforbundet bistår Øyvind Eikrem i den pågående saken. Tillitsvalgt Marte Gangmark Villmo sier de ikke vil kommentere pågående personalsaker i media.

- På generelt grunnlag kan jeg si at vår rolle er å sikre en ryddig prosess, samt påse at den ansatte blir rettferdig behandlet. Om vi opplever at det ikke er tilfelle, tar vi det opp med arbeidsgiver. Utover dette har jeg ingen kommentarer til saken, sier hun.

Vi har vært i kontakt med organisasjonsdirektør Ida Munkeby for å høre hvordan NTNU blant annet stiller seg til den snikfotograferinga av Eikrem som fant sted vinteren 2019. Vi kommer tilbake med et intervju med henne når hun får tid til å svare.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS