I NTNU Gjøvik får de aller fleste som har behov for det gjennomført sine labforsøk. Noen via Skype, mens andre låner utstyr og oppretter en lab i garasjen.
Avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen utfører forsøkene etter studentenes instruksjoner via Skype.Alf Dalby, NTNU
NTNU Gjøvik har stått på for at studentene skal klare å få gjennomført labforsøkene sine etter planen.
– Gjennom forskjellige tiltak greier nå de fleste av studentene her i Gjøvik å få gjort sine labforsøk, sier Tor Erik Nicolaisen, laboratorieleder ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap.
Fire kameraer
Noen av forsøkene gjøres via Skype.
– Ingen studenter får komme inn i laben. Vi har derfor utviklet et system med inntil fire kameraer som er koblet opp mot Skype - ett av kameraene er håndholdt, de andre står fast, forklarer Nicolaisen.
Studentene sitter hjemme på hver sin hybel og forteller en labingeniør hva han skal gjøre.
– Alt blir filmet, og filmen blir lagt ut slik at studentene har tilgang på den når de skal skrive rapport, forteller Nicolaisen.
Han sier det er viktig for dem at studentene skal få gjort unna forsøkene sine i rett tid.
– Målet er at studentene skal få gjennomført graden sin, uten at kvaliteten blir redusert. En Skype-lab er nesten bedre enn et vanlig labforsøk, siden vi får filmet alle prosessene. Antakelig vil vi fortsette å sette opp kamera og filme alt også etter at koronaepidemien er over, sier Nicolaisen.
Avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen utfører forsøkene etter studentenes instruksjoner via Skype.
– Dette forsøket går ut på å finne en erstatning for sement slik at sementmengden i betong kan minskes. Dermed kan man minske co2-avtrykket til betong, forklarer Klethagen.
Deler av sementen byttes ut med blant annet forskjellige leiretyper.
Armeen Ali er én av studentene som deltar i akkurat dette forsøket.
– Jeg synes at dette er en genial løsning. Dersom vi ikke hadde fått lov til å gjennomføre labforsøkene digitalt, ville vi måttet endre hele bacheloroppgaven - noe som hadde vært utfordrende å gjøre på så kort tid, sier Ali.
Medstudent Nour Tayem er takknemlig for muligheten.
– Vi vil takke både administrasjonen ved NTNU og Tor Kristoffer fordi de ga oss muligheten til å fortsette med det vi hadde tenkt å jobbe med. Å benytte videosamtaler via internett virker som en god løsning i den krisesituasjonen vi har nå, og vi gjør vårt beste for å få et godt resultat, sier Tayem.
Tayem sier at dersom forsøkene hadde blitt utsatt, kunne de blitt så forsinket at de hadde mistet muligheten til å søke på masterstudiet høsten 2020.
Gjøvik-miljøet har også andre metoder for å få hjelpe studentene til å få gjennomført forsøkene sine.
– Noen av våre studenter har opprettet en lab i en garasje, og vi har kjøpt en liten ovn til dem, som de bruker til resirkuleringsforsøk. Studentene er der inne én og én, for å ivareta smittevernet, sier Nicolaisen.
Dessuten låner laboratoriet ut 3d-printere og annet utstyr studentene trenger til å gjennomføre forsøk.
– De sier ifra hva de trenger, og vi pakker det inn og overleverer det på en trygg måte. Etter at utstyret er brukt skal det ikke leveres tilbake igjen før labben er klar til å ta imot det. Ved mottak må utstyret stå lagret i 70 timer før vi kan ta det tilbake inn på laben. Slik sørger vi for at det skal være trygt, sier laboratorielederen.
Årsaken til at det fortsatt er noen av Gjøvik-studentene som ikke får gjort sine forsøk, er at endel forsøk egentlig skulle gjøres i samarbeid med industrien.
– Men nå har mange bedrifter redusert aktivitet, sier Nicolaisen.
Godt forberedt
I Trondheim har det vært problematisk å få gjennomført labforsøkene.
– På Gjøvik var vi godt forberedt på dette. Da vi var høyskole brukte vi mye video - vi hadde blant annet en bachelor i maskin, som foregikk som nettstudie og kunne tas over flere år. Vi har erfaring med Skype, Zoom og Microsoft meetings fra før, forteller han.
Trolig er Gjøvik-miljøet langt fremme også nasjonalt på dette området. Nå nylig tok noen studenter ved OsloMet kontakt.
– De ønsker å kjøre labforsøk hos oss via Skype, fordi vi har utstyret som trengs for dette. Siden dette er en ekstraordinær situasjon vil vi i utgangspunktet strekke oss langt for å hjelpe andre også med dette labkonseptet, sier han.
– Kan være de første i landet
Olav Bolland, dekan for Fakultet for ingeniørvitenskap, mener Gjøvik kan være de første i landet som gjør labforsøk på denne måten - altså ved at studentene via Skype instruerer en labingeniør som er fysisk tilstede i laboratoriet.
– Jeg har iallfall aldri hørt om at det har vært gjort før. Det er tydelig at folk blir kreative når det blir vanskelig å få gjennomført ting, sier Bolland.
Han mener opplegget egner seg best for bachelorstudenter.
– Der er oppgavene ganske standardiserte, og det er dermed mulig for studentene å styre labingeniørene hjemmefra. Dette er vanskeligere for masterstudentene, som ofte har mer forskningspregede oppgaver der de må prøve seg fram, sier Bolland.
– Kunne også bachelorstudentene i Trondheim fått dette tilbudet?
– Ja, det går jo an å lære av Gjøvik. Trondheimsmiljøet har kanskje ikke helt tatt det innover seg ennå, at det går an å gjøre det slik, sier Bolland.
Problemer med å bli ferdige
Bolland mener det ikke er så enkelt for Trondheimsstudentene å bruke laben i Gjøvik via Skype, fordi opplegget i Gjøvik er tilpasset den type bacheloroppgaver de har - mens de i Trondheim er litt annerledes.
Han sier mange studenter i Trondheim nå opplever problemer med å få ferdig sin master- eller bachelorgrad fordi de ikke får gjennomført labforsøkene sine.
– Vi prøver å tilpasse oppgavene slik at de blir mer teoretiske. En av studentene har forberedt seg i fem uker til labforsøk uten å få gjennomført forsøket - da må forberedelsene telle med i besvarelsen, sier Bolland.
Målet er at alle skal bli ferdige i løpet av våren, understreker han.
