Jeg gleder meg til fremtiden!

Tidligere denne uken fikk vi vite at Innovasjonssenteret kan stå først i den såkalte «campuskøen» i utbygging av Gløshaugen. Fordi selskapet SIVA er aktuell som utbygger, kan spaden stikkes i jorda allerede neste høst, i området mellom Gløshaugen og det temmelig nye bygget hvor Handelshøyskolen holder til.

Dette er veldig gledelige nyheter, og noe jeg virkelig gleder meg til å komme i gang med på vegne av de innovasjonsmiljøene jeg har ansvar for. Dette skal bli et slagkraftig miljø som det fremtidige NTNU virkelig kan være stolt av.

Skjønt nyhet og nyhet? For de av oss som har jobbet på innsiden av dette prosjektet er ideen slett ikke ny, men minst like god som da den ble lansert for nesten ti år siden. Samarbeidet mellom økonomi- og ledelsesmiljøene har vært tett de 20 siste årene, og de potensielle faglige synergiene er overtydelige både for oss som jobber i miljøene og for omverden. Den lokale næringsforeningen i Trondheim har vært en utålmodig pådriver, og har det siste året gjennom fusjonen fått følge av et samlet næringsliv på Innlandet og Sunnmøre. Vi trenger å samle innovasjon og økonomi både organisatorisk og fysisk, er budskapet. Jeg jobber selv veldig aktivt med forskning sammen med den vareproduserende industrien på Raufoss, og jeg ser tydelig at en slagkraftig enhet i innovasjon kan skape ringvirkninger og rystelser helt nedover til ellers forholdsvis sindige totninger. Jeg vil gå så langt som å si at det kan spille en avgjørende rolle for det fremtidige Norge.

Men la oss begynne med begynnelsen. Ideen om et innovasjonssenter ble lansert av en arbeidsgruppe allerede i juli 2007. De formulerte følgende ambisjoner: En samling av innovasjonsmiljøene skulle ta et mer tydelig ansvar for utvikling av Norge som framtidsrettet og konkurransedyktig kunnskapsnasjon. Senteret skulle videre bidra til at kunnskap innen innovasjon og teknologiledelse ble tilgjengelig og kom til nytte i det norske samfunn. Lokaliseringen skulle gjøre miljøet lettere tilgjengelig for eksterne, og ved lokalisering av TØH til samme område skulle faglige synergier oppnås.

Dette er fortsatt høyaktuelle problemstillinger, men enda flere momenter er kommet til i årene som har gått. For det første er det daværende TØH allerede etablert på nabotomta, som Handelshøyskole. SIVA har kommet til som samarbeidspartner, og har signalisert interesse for selv å lokalisere seg i Innovasjonssenteret. Det innebærer at Innovasjonssenteret lettere kan koples sammen med SIVAs nasjonale inkubatornettverk, som er en viktig nasjonal aktør, så vel i Ålesund og på Toten som det er i resten av landet. SIVAs tilstedeværelse kan dermed bidra til at Senteret og teknologimiljøene i Trondheim lettere kan bli en ressursbase for andre nyskapingsmiljøer nasjonalt, og spille en sentral rolle i utviklingen av det nye NTNU både i Trondheim, Ålesund og på Gjøvik/Raufoss.

For oss som jobber innenfor økonomi- og innovasjonsmiljøene ved NTNU vil en felles lokalisering bidra til at det undervisnings- og forskningsmessige grunnlaget for entreprenørskap og innovasjon kan spille aktivt sammen med praktisk nyskapingsarbeid. Dette kan igjen bli en praksisarena for studenter som ønsker å lære seg å starte egne bedrifter. Slike studenter har vi mange av på NTNU, ikke minst ved Entreprenørskolen ved mitt eget institutt.

Aktuelle enheter i Innovasjonssenteret kan være:

- Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, inkludert NTNUs Entreprenørskole og Senter for entreprenørskap, med nyskapingsprogrammet TAKE- OFF.

- Institutt for samfunnsøkonomi

- SINTEF-avdelinger relatert til økonomi og innovasjon

- SINVENT

- NTNU Technology Transfer

- Inkubator Gløshaugen

- Technoport

- NTNU Accell

- START NTNU OG START HIST

- SPARK

I tillegg er det foreslått et prosjekthotell, lokaler der større bedrifter kan leie seg inn i perioder for å være nær forskningsmiljøene på NTNU. I nyhetsoppslaget nevner SIVAs direktør at også andre nyskapingsaktører i Trondheim, som finansmiljøer og deler av tiltaksapparatet bør inviteres inn. Det er i dag allerede stor nyskapingsaktivitet hos alle de aktører som er nevnt. Ved at de samles og stimulerer hverandre kan Innovasjonssenteret i Hesthagen bli en formidabel og synlig motor for nyskaping i Norge.

Men aktivitet og samhandling skjer ikke av seg selv ved at man flytter sammen. For å oppnå de ambisiøse visjonene må senteret fylles med energi gjennom aktiviteter, møteplasser og et mangfold av arenaer for samhandling. Aktiviteter drevet av studenter er viktig å legge hit, gjennom å inkludere scene, møtelokaler, lesesaler, øvingsrom og studentlaboratorier for nyskapning. Det har også vært antydet at serveringslokaler bør plasseres hit for å skape møtearenaer på mange plan. Jeg ser ikke bort fra at en innovasjons-pub som del av senteret kan bli den arenaen og møteplassen der flest kreative ideer blir skapt.

En samling av innovasjonsforskere, teknologiske forskere, praktikere, finansiører, kreative studenter og virkemiddelapparat kan sammen skape noe helt nytt. Og dette nye må være en integrert del av det nye NTNU. Det skulle da også bare mangle. Jeg gleder meg til fremtiden!