Holbergprisen:

Prisvinner: – Brexit er en fryktelig katastrofe

Gjennom flere tiår har den anerkjente britiske akademikeren Paul Gilroy forsket på rasisme. Nå ser han med gru på strømningene som virvles opp gjennom brexit.
Rasismeforskeren Paul Gilroy er vinner av Holbergprisen for 2019. Han vil motta prisen under en seremoni ved Universitetet i Bergen den 5. juni.  
        
            (Foto: Vron Ware)

Rasismeforskeren Paul Gilroy er vinner av Holbergprisen for 2019. Han vil motta prisen under en seremoni ved Universitetet i Bergen den 5. juni.   Foto: Vron Ware

Saken er oppdatert med hvem som fikk Nils Klim-prisen

– Storbritannia er et lite land, som likevel har en stor økonomi som er blåst opp av den imperialistiske fortiden. Vi er nødt til å justere selvforståelsen slik at den blir i takt med virkeligheten. Storbritannias posisjon har vært nedadgående, og toppen av kurven ble nådd for lenge siden. Mange nekter å innse denne uunngåelige utviklingen i historien, og det ligger mye rasisme i disse vrangforestillingene, sier Gilroy til NTB.

Torsdag ble det kjent at den britiske professoren tildeles Holbergprisen på 6 millioner kroner av den norske staten.

Juryen beskriver ham som en uredd antirasist som har hatt stor betydning for en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afroamerikanske studier.

– Katastrofe

Med brexit som bakteppe, ser Gilroy ikke særlig optimistisk på utviklingen i hjemlandet.

– Jeg synes brexit er en fryktelig katastrofe. Ikke fordi jeg elsker EU – det er store problemer med EU – men problemene med implodert nasjonalisme er mye verre, sier han.

Professoren var på vandring ved en fjord nord for Tromsø da resultatet fra brexit-folkeavstemningen ble kjent i 2016. Han beskriver fredfulle og vakre omgivelser som sto i sterk kontrast til egen reaksjon på det som hadde skjedd i Storbritannia.

– Jeg gråt. Jeg var sjokkert. Jeg følte at så mange av de tingene jeg hadde prøvd å identifisere og peke ut i arbeidet mitt, kom tilbake for å ødelegge det jeg opplever som verdifullt, sier han.

I tiden som fulgte, registrerte myndighetene en kraftig økning i rasistisk og religiøst motivert kriminalitet. I tillegg ble parlamentarikeren Jo Cox drept.

– Alt dette er symptomer på problemer jeg har prøvd å beskrive i arbeidet mitt, sier Gilroy.

– Vrangforestillinger

Kulturforskeren har lenge studert Storbritannias imperialistiske arv og hvordan dette påvirker dagens samfunn. Han mener mange lider av vrangforestillinger.

– Vi er et veldig delt land. Halvparten ønsker fortsatt å være storslagne, mens den andre halvparten er klare til å gjøre justeringer som tilpasser seg Storbritannias reduserte betydning i verden, sier han.

– Men hva kan man gjøre for å snu utviklingen?

– Folk må forstå historien til det britiske imperiet. De lærer det ikke skikkelig på skolen. I tillegg må man rydde opp i forestillinger fra andre verdenskrig, sier han.

Med det sistnevnte mener Gilroy at Storbritannia bør kvitte seg med tanker om at man er «unike, spesielle og mektige» i lys av det som skjedde under andre verdenskrig.

– Krigen tar fortsatt mye plass i landet vårt. Og retorikken smitter over på andre debatter. Det sies at innvandrere «invaderer» oss på samme måte som tyskerne. Og at EU er som nazister.

Verdensborger

Selv beskriver Gilroy seg som en verdensborger, og han mener at flere «bør tenke forbi grensene i sin nasjonale tilhørighet».

Han trekker linjer til den dansk-norske forfatteren og vitenskapsmannen Ludvig Holberg, som har gitt navn til prisen han nå tildeles.

– Holberg var en reisende som blant annet kom til England og flyttet til Danmark fra Bergen. Det er noe spesielt med folk som bor i havnebyer, hvor folk jobber på sjøen. Man får en annen tilhørighet til land, sier Gilroy.

Han ønsker å takke folk i kystlandet Norge, som han har besøkt flere ganger, for sjenerøsiteten.

– Du vet, jeg kunne aldri ha fått denne prisen i hjemlandet mitt.

– Hvorfor ikke?

– Fordi når du påpeker ting som er ubehagelige, så belønner de deg ikke.

Nils Klim-prisen

Den islandske filosofen Finnur Dellsén får Nils Klim-prisen 2019 for sin forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi.

Prisen er på 500.000 kroner og ble kunngjort samtidig som Holbergprisen torsdag. Den skal gå til en forsker en nordisk forsker under 35 år som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder.

Årets prisvinner er dosent ved Islands universitet, Institutt for filosofi. Han har også en delstilling i Norge som førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet.

«Han skriver om svært komplekse filosofiske spørsmål på en klar og presis måte, og han er grundig både i sin analyse av argumentene og i sin vurdering av alternative forklaringer. Komiteen er imponert over den originale, innsiktsfulle og presise måten Finnur Dellsén utfører sitt filosofiske arbeid på», skriver professor Tone Sverdrup, leder av Nils Klim-komiteen.

Prisen er oppkalt etter helten i Ludvig Holbergs roman «Nils Klims reise til den underjordiske verden» fra 1741.

Holbergprisen

* Oppkalt etter den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg

* Deles ut årlig av Universitetet i Bergen på oppdrag fra regjeringen og er på 6 millioner kroner

* Går til fremragende vitenskapelig arbeid innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi

* Prisen er en av verdens største årlige forskningspriser innenfor disse fagfeltene

* Holbergprisen er omtalt som «nobelprisen» innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi

* Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003 og ble delt ut for første gang i 2004.

Dette er vinnerne:

2019: Paul Gilroy – britisk kulturforsker

2018: Cass Sunstein – amerikansk jussprofessor og forsker

2017: Onora O'Neill – britisk filosof, samfunnsdebattant og politisk aktiv som partiuavhengig i det britiske Overhuset

2016: Stephen Greenblatt – amerikansk litteraturforsker og historiker

2015: Marina Warner – britisk kulturhistoriker, mytolog og forfatter

2014: Michael Cook – britisk religionshistoriker

2013: Bruno Latour – fransk antropolog og sosiolog

2012: Manuel Castells – spansk sosiolog

2011: Jürgen Kocka – tysk historiker

2010: Natalie Zemon Davis – canadisk historiker

2009: Ian Hacking – canadisk filosof

2008: Fredric R. Jameson – amerikansk litteraturviter og kulturteoretiker

2007: Ronald Dworkin – amerikansk rettsfilosof

2006: Shmuel N. Eisenstadt – israelsk sosiolog

2005: Jürgen Habermas – tysk filosof og sosiolog

2004: Julia Kristeva – bulgarsk-fransk psykoanalytiker

Kilde: NTB

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.