Profesjonenes dilemma mellom yrkesetikk og akademisk frihet
Oslo: - Jeg er dødsens uenig med dem som sa at Eikrem ikke skulle si hva han mente etter dobbeltdrapet i Trondheim. Men som utøver på profesjonsutdanningene kan det likevel være problematisk å mene alt mulig, sier forsker Jan Messel til UA.
Ikke lett å forene akademisk frihet og profesjonsetikk. Forsker Jan Messel skisserte dilemmaene. Her sammen med professor Hilde Gunn Slottemo, som også innledet på konferansen. Solveig Mikkelsen
Forskeren fra Senter for profesjonsutdanning var en av innlederne på konferansen «Fra høgskole til universitet – Hva vil vi med de nye universitetene.» på Litteraturhuset i Oslo torsdag.
Sammen med Morten Holmboe fra Politihøgskolen og Guro Elisabeth Lind fra Forskerforbundet holdt han innledning under temaet «Ytringsfrihet, medbestemmelse og faglig selvstyre ved nye og gamle universiteter.» Senteret sto som arrangør for den godt besøkte konferansen.
Jan Messel valgte å stikke handa inn i vepsebolet ved å problematisere den betente debatten som oppsto etter at psykolog Øyvind Eikrem ble intervjuet av Resett. Han viste blant annet til intervjuene Universitetsavisa og Khrono gjorde med forskeren Berit Berg, som jobber sammen med Eikrem på Institutt for sosialt arbeid.
I intervjuene pekte Berg på at sosialt arbeid er et fagfelt som praktikere utøver med et definert verdigrunnlag. Det handler om solidaritet, om menneskeretter og demokrati og å møte folk med respekt. Å stå opp for mennesker i sårbare situasjoner er en sentral verdi i sosialt arbeid, sa hun blant annet til UA. Dermed mente hun hennes engasjement ikke er på tvers av egen faglighet, men en del av den.
- Hun fikk mye pepper for uttalelsene sine. Det ble sagt at hun ikke hadde forstått at hun nå var ved et universitet der det er krav til akademisk frihet. Men Berg var ikke alene om å mene at uttalelsene er problematiske, mange var enig med henne, sa Messel i sitt foredrag.
Han fortalte om historien til sosialarbeiderutdanninga i Trondheim som før tilhørte en høyskole og nå er en del av NTNU. Den er blant landets eldste og var en av de første i Norge som sto for en vitenskapeliggjøring av sosialt arbeid. Tidlig på 60-tallet ønsket de å få anerkjennelse som profesjon, i likhet med sykepleierne. En fullverdig profesjon, pekte han på, var den gangen kjennetegnet ved at utdanningen ble utdannet av sine egne. Det har deretter vært ulike rivninger på de ulike profesjonsutdanningene mellom å åpne opp for andre disipliner eller tviholde på en streng faglig linje.
- Selv om utdanningene nå er innlemmet i universitetene, så er de fortsatt profesjonsutdanningsinstitusjoner. De er styrt av rammeplaner, og kunnskap om yrkesetikk er en del av utdanninga. Samtidig er forskere blitt mer sentrale i kunnskapsproduksjonen. Derfor vil det oppstå dilemmaer rundt kritisk distanse og samvær sa han.
Til Universitetsavisa sier Messel at profesjonsetikken ikke kan bli styrende for dem som jobber på disse utdanningene nå når kunnskapsproduksjonen skal skje gjennom forskning.
- Jeg er uenig med dem som sa at Eikrems uttalelser var uakseptable ytringer, samtidig så forstår jeg dem. De som går på sosialt arbeid, må lære seg en form for profesjonsetikk og en refleksjon over denne. På et vis er jo målet for utdanningen at sosialarbeidere skal komme ut med disse holdningene og verdiene som ligger i sosialt arbeid. Det er forskjell på disse utdanningene og de frie og akademiske utdanningene, påpeker han.
- Gå inn i debatten
I diskusjonen etterpå tok Jorunn Vindegg ordet. Hun er studieleder på sosionomutdanningen til Oslomet.
- Sosionomene var veldig tidlig ute med å få et yrkesetisk grunnlagsdokument. Det er noen få år siden lærerne fikk det samme. Det er noen grunnleggende verdier vi baserer oss på. Jeg fulgte med Eikrem-saken fra starten. Det var ikke helt vitenskapelig det han sa, men i stedet for å si at dette bryter med profesjonsetikken, burde man heller gå inn i debatten og si hvorfor man mener det han sa ikke stemmer.
- Akademisk frihet for alle
Morten Holmboe, professor og jurist fra Politihøgskolen, innledet om: «Faglig frihet og høy kvalitet. Hvem skal vokte forskerne?»
- Ansatte og studenter skal kunne delta i samfunnsdebatten. Et fag vil utvikles ved uenighet. Det er bedre med gjennomtenkt uenighet enn en ugjennomtenkt enighet. Akademisk frihet skal være til gode for alle. Hva med profesjonene? Godtar man først at ytringsfrihet og faglig frihet er et middel for å oppnå høy kvalitet, må det gjelde dem også.
- Ytringsansvar er avsporing
Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet, kunne ikke vært mer enig da hun snakket om at svekket medbestemmelse er dårlig lederskap.
- Akademisk frihet er bærebjelken i akademia, og dette gjelder like sterkt for profesjonsutdanningene som i høyere utdanning, sa hun.
Ord som ytringsansvar likte hun ikke. Det ble ei avsporing, mente hun, og kunne lett bli brukt for å få forskere til å legge bånd på seg. En viktig kamp å føre, mente hun, var at forskere må få legge fram forskningsresultater selv om de er omstridte eller på tvers av oppdragsgiverens interesser.
Ellers var hun bekymret over tegn til at de ansattes medbestemmelse svekkes.
- Svekket medbestemmelse er et tegn på dårlig lederskap. Medbestemmelse sikrer bedre beslutninger for alle. Nå roper jeg et varsko. Hovedavtalen skal snart reforhandles og arbeidsgiverrådet har laget et diskusjonsnotat der de spør om arbeidstakere og arbeidsgivere skal være likeverdige parter, fortalte hun.
Hun mente at de tillitsvalgtes medvirkning og medbestemmelse under strukturreformen har vært uvurderlig. Nå så hun tegn til at arbeidslivet går i en mer autoritær retning og at det blir en økende toppstyring ved universitetene.
Fra venstre: Morten Holmboe, Guro Lind og Jan Messel satt i panelet som diskuterte ytringsfrihet, medbestemmelse og faglig selvstyre ved nye og gamle universiteter.Solveig Mikkelsen
