Fortsatt full forvirring om UiO-rektor Svein Stølens lønn

Svein Stølen venter fortsatt på lønnsopprykket som skulle følge av den nye universitetsdirektørens høye lønn. Saken er komplisert, forklarer Kunnskapsdepartementet.

Lønn som fortjent? Etter fem måneder kan KD enda ikke fortelle hva UiO-rektor Svein Stølen bør få av eventuell lønnsøkning..
Publisert Sist oppdatert

Rektor Svein Stølens lønn på 1,6 millioner kroner er til vurdering, kunne personaldirektør Irene Sandlie opplyse til Uniforum i mars i år.

Årsaken var at den nytilsatte universitetsdirektøren Arne Benjaminsen hadde fått en lønn svært tett opptil Stølens. Bare 50 000 kroner skiller de to. Og så liten lønnsforskjell skal det ikke være mellom valgt rektor og universitetsdirektør, ifølge en protokoll framforhandlet av Kunnskapsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene i 2013. Ifølge protokollen skal UiOs valgte rektor på toppen av sin grunnlønn ha et tillegg som tilsvarer «differansen mellom lønn i ordinær stilling og 110 % av basislønn for direktøren».

Formelen høres enkel ut. Men ni måneder senere har Stølen fremdeles ikke fått noen lønnsøkning.

Statens lederlønnssystem gjør det vanskelig

Det er nemlig et problem med formelen for utregning av rektortillegg. Etter at protokollen med formelen ble signert, er statens lederlønnssystem lagt om, og begrepet «basislønn» er ikke lenger i bruk. Det påpeker Benjaminsen og Sandlie i et brev til Kunnskapsdepartementet datert 1. september i år. Her ber de om en avklaring på hvordan 110 prosent av direktørens basislønn skal beregnes.

I brevet skriver de to blant annet følgende:

«Universitetet i Oslo ber Kunnskapsdepartementet om bistand til å tolke protokoll av 14. mai 2013 punkt A, som gjelder valgt rektor på institusjoner der direktør er lønnet etter lederlønnssystemet i staten. I henhold til protokollen skal godtgjørelse for vervet som rektor gis med et kronetillegg som tilsvarer differansen mellom lønn i ordinær stilling og 110 % av basislønn for direktøren, dog for UiOs del minimum 500 000 kr. Siden protokollen ble underskrevet er statens lederlønnssystem lagt om, og begrepet basislønn er ikke lenger i bruk. Vårt spørsmål dreier seg om hvordan «110 % av direktørens basislønn» skal forstås i dagens lederlønnssystem.»

To og en halv måned senere har Kunnskapsdepartementet fortsatt ikke besvart henvendelsen.

KD: Det jobbes med saken

Årsaken til at Kunnskapsdepartementet drøyer med å avklare saken overfor UiO, er at den er komplisert. Det opplyser departementet via kommunikasjonsrådgiver Tore Sandnes Becker.

Departementet svarer ikke konkret på Uniforums spørsmål, men kommer inn på de fleste av dem i et samlesvar:

 «Det er styret som fastsetter rektors lønn. Men, grunnlaget for slik fastsettelse er forankret i en fremforhandlet protokoll mellom Kunnskapsdepartementet og arbeidstakerorganisasjoner tilbake i 2013. Rektors lønn er i denne protokollen blant annet knyttet opp til lederlønnssystemet som direktøren er omfattet av. Problemet er at lederlønnssystemet er endret siden 2013. Dette vanskeliggjør fastsettelsen av rektors lønn. Vi har vært i dialog med UiO og det er ingen uenighet mellom departementet og UiO, som i brevet ber om hjelp til å tolke protokollen. Pga endringen i lederlønnssystemet er saken komplisert og vi har derfor enda ikke besvart henvendelsen fra UiO, men det jobbes med saken».

UiO ute i god tid

Ifølge Regjeringen.no er retningslinjene og kontraktene i statens lederlønnssystem siste gang revidert i august 2017. Det for å stemme overens med den nye statsansatteloven som trådte i kraft 1. juli 2017.

Brevet UiO sendte Kunnskapsdepartementet i september var ikke universitetets første henvendelse til departementet om mulighetene for å heve rektors lønn underveis i perioden. Som Uniforum har skrevet tidligere, var universitetet på saken allerede høsten 2018, i god tid før rekrutteringen av ny universitetsdirektør var i boks. Dette fordi det var «naturlig å se ny direktørs lønn opp mot rektors lønn», ifølge en e-post Uniforum fikk innsyn i.

Ikke landets best betalte

Khrono publiserte i går en oversikt over lønnen til rektorene ved 20 av landets statlige og private universitet og høgskoler. Ifølge oversikten er Stølen med sin lønn på 1,6 millioner kroner den tredje best betalte rektoren i staten. På topp ligger NTNU-rektor Anne Borg (1,65 millioner) og OsloMet-rektor Curt Rice (1.604.384 millioner kroner).

Ifølge avisa er Svein Stølen fornøyd med egen lønn.

– Det er Kunnskapsdepartementet som har lagt rammene, og det forholder jeg meg til. Skulle det komme endringer, så forholder jeg meg også til det, skriver Stølen til avisa.

Khrono har også snakket med Senterparti-leder og finanskomitémedlem Trygve Slagsvold Vedum, som mener lønnsnivået blant flere av rektorene er for høyt.