- Systemet kollapser hvis alle bruker de rettighetene de har

Førsteamanuensen ved Institutt for datateknologi og informatikk sier seg skjønt enig med faglærer Margrethe Stang, som i et intervju med UA uttrykte stor misnøye med Insperas begrunnelsesknapp. Hun reagerte på de stadige e-postene som i en uvennlig tone purrer på svar og advarte mot at systemet legger til rette for automatiserte skriftlige begrunnelser framfor muntlige.

LES OGSÅ: « Det føles som om vi har fått en kontorsjef fra helvete»

I alt 600 emner har tatt i bruk den nye løsningen for begrunnelse og klage ved åtte fakulteter og 35 institutter, inkludert instituttet til Trætteberg. Dette er et pilotprosjekt, og første fase av innføringa skal evalueres i mars. Studentene kan be om begrunnelse og/eller klage på sensur i StudentWeb ved kunngjøring av sensur. Deretter kommer det et automatisk varsel til sensor.

- Lettvint å trykke på en knapp

Trætteberg er enig i at studentene skal ha rett til å be om begrunnelse og å klage hvis de mener karakteren er feil. Samtidig er han skeptisk til at NTNU ordner seg med et system som gjør at svært mange benytter denne rettigheten, ikke bare når det er grunnlag for å be om begrunnelse eller klage på karakteren, men fordi det kun er å trykke på en knapp.

Han forteller at Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk tidligere krevde at slike digitale anmodninger måtte følges opp med et underskrevet papirbrev. Det holdt antallet henvendelser nede. Da dette kravet forsvant, anslår han at antallet klager ble fordoblet og at det også ble en økning i antallet begrunnelser.

- Hvis det ikke er noen kostnad for studentene og det ikke er synlig for dem at dette har en kostnad, så er det ingenting som stopper dem i å trykke på en slik knapp. Det er nesten som at de trykker på en knapp som spør om de vil ha noe gratis, sier Trætteberg.

Selv har Trætteberg ansvaret for et stort emne med 500 studenter. Hvis 50 studenter klager, anslår han at det går med ei arbeidsuke på å behandle klagene.

- Den uka vi bruker på dette arbeidet, får vi ikke igjen. Det går utover andre arbeidsoppgaver. Det snedige er at vi kan automatisere bort administrasjonens innsats på denne måten, dermed har de ikke incentiver til å holde begrunnelser og klager nede, mens for oss blir det merarbeid, sier han.

Informasjon om kostnad

Trætteberg har følgende forslag til hvordan studentene skal bli bevisste at det innebærer en kostnad når de ber om begrunnelse og klager på sensur:

- Én måte å gjøre det på, er at de må svare på noen spørsmål før de trykker på knappen. De kan få informasjon om ressursbruken og at de kun bør be om begrunnelse etter at de har lest løsningsforslaget og fortsatt ikke har fått forståelse for hvorfor karakteren ble slik den ble, foreslår han.

Sensurveiledning og løsningsforslag bør bli betraktet som en automatisert første halvdel av begrunnelsen, mener Trætteberg.

- Det må være noe som hindrer at det ikke blir for lettvint, påpeker han.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Ny måte å kommunisere på

Selv kjenner han seg igjen i Margrethe Stangs frustrasjon over e-postene som kommer til stadighet. Til og med når faglærer har ferdigbehandlet sin del og klagen håndteres av en kommisjon, så fortsetter faglærer å få purringer.

- Det er mildt sagt irriterende. Dessuten skal ikke en e-post ha en tone som du ikke kan ha per telefon eller muntlig. Ingen ville sendt meg en e-post med en slik tone. Vi kan ikke legge oss til en ny måte å kommunisere på mellom fagstab og administrasjon fordi systemet legger opp til det, sier han.

I UAs kommentarfelt forteller han hvordan en slik melding fra det automatiserte systemet kan fortone seg. Denne e-posten fikk han nylig:

« Du har for øyeblikket 2 ubesvarte anmodninger om begrunnelse og 2 henvendelser ifm. klage på sensur liggende ubehandlet hos deg. Den første av disse ble registrert 28.01-2020. Klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. paragraf 11a. Kan ikke klagen behandles innen en måned fra registreringsdato må intern sensor ta kontakt med fakultetet og gjøre rede for årsaken til at klagen ikke er blitt behandlet. Dersom det er mulig må det angis når man regner med at klagen blir behandlet.»

- Det systemet fakultetet vår bruker, har vært fryktelig frustrende for oss. Jeg har tatt dette opp med Lokalt samarbeidsutvalg mange ganger, men har ikke blitt hørt, sier han.

- Et HMS-problem

Og når vi først er i gang, har Hallvard Trætteberg også noen betraktninger om hva innføring av nye datasystemer innebærer. Han viser til at det hadde blitt ramaskrik hvis noen hadde endra kontoret ditt og skapt hindre for at du skal komme deg inn.

- Da ville det blitt et HMS-problem straks. Nye datasystemer bør også sees på som et HMS-problem og ikke bare et snevert IT-problem. Frustrasjoner knyttet til slike innføringer, er virkelig noe som sliter på ansatte. Med større digitaliseringstrykk blir alt dette fort en byrde når nye hjelpemidler innføres som ikke passer med de andre systemene du bruker.

Førsteamanuensen ved Institutt for dateteknologi og informatikk peker på den ofte manglende brukervennligheten til nye systemer. Man tror at de nye systemene gjør folk en tjeneste, men i stedet blir de en belasning:

- Hvis alt prakket man får ved innføring av slike systemer hadde blitt meldt inn som avvik i NTNUs avvikssystem, da skulle du sett at det hadde blitt bråk, smiler han.

Intervjuet med Stang førte til et stort engasjement i UAs kommentarfelt, Disqus. Det overrasker ikke Trætteberg. Han mener fagstaben resignerer lett ved nye rutiner og finner seg i at studenter klager når de ikke egentlig har grunn til det.

- Ved innføring av et nytt system, virvles frustrasjonen opp, du får høre de stemmene som man ellers ikke hører. Frustrasjonen er ikke ny, men er kommet opp på bordet igjen etter Insperas begrunnelsesknapp, forteller han.

LES OGSÅ: Vil ha slutt på personlig oppmøte under eksamen

LES OGSÅ: Hvem som får A i et emne bør gjøres kjent