Kolleger sier de så Øyvind Eikrem bruke omstridt Facebook-konto

To stipendiater hevder at de så at Øyvind Eikrem var innlogget på den omstridte Facebook-kontoen.

Det instituttet som er min arbeidsplass, har dessverre i årevis vært gjenstand for intern overvåkning for å avdekke angivelige kjetterske meninger, svarer Øyvind Eikrem.
Det instituttet som er min arbeidsplass, har dessverre i årevis vært gjenstand for intern overvåkning for å avdekke angivelige kjetterske meninger, svarer Øyvind Eikrem.
Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er oppdatert med svar fra Marit Reitan på hvorfor ledelsen reagerte først etter at det ble medieoppslag

Det er Nidaros som har intervjuet Anne Aasback og Malin Fævelen ved Institutt for sosialt arbeid.

– Vi har begge vært øyenvitner til at han har vært innlogget på den omtalte profilen, på jobb. Det skjedde ved to anledninger i fjor høst, da vi satt bak ham på møter, sier Aasback til avisa .

I et oppslag tidligere i år knyttet Filter nyheter Eikrem til en Facebook-konto. Tre navn skal ha vært brukt: Einar Tambarskjelve, Einar Tamburi og Dwayne Elizondo Camacho. Videre hevdet de at han brukte kontoen til å formidle rasistiske budskap. Eikrem har hele tida hevdet at det ikke er han som har stått bak disse ytringene, og klaget Filter nyheter inn for Pressens faglige utvalg.

I forrige uke konkluderte PFU med at Vær varsom-plakaten er brutt på ett punkt fordi de mente Filter nyheter ikke har dokumentert at Eikrem står bak.

– Det var jeg som så at han brukte kontoen første gang, sier Aasback til Nidaros.

– Bare så det er klart: Ingen av oss har hatt noen relasjon til ham, noe samarbeid med ham på jobb, eller noen disputter. Han vet knapt hvem jeg er, fortsetter hun.

Satt bak Eikrem

Det var på et møte høsten 2019 at Aasback satt bak Eikrem i et møte. Da la hun merke til at han var på Facebook under navnet Einar Tambarskjelve. Noen uker seinere observerte Fævelen det samme på et annet møte.

Like før jul sa de fra til nærmeste leder på instituttet, som igjen informerte daværende dekan Marit Reitan, ifølge Nidaros, som spør hva som da skjedde:

- Ingenting, svarer de.

Filter nyheter kom deretter med sitt oppslag 20. februar. 12. mars satte NTNU i gang sin granskning av saken.

Begge stipendiatene sier til Nidaros at de er redde for Eikrem og det miljøet som Facebook-profilen er en del av på internett.

- Vi er lei av å være redd, og av å tenke på hva han kan finne på, hvordan han kan sverte oss og fyre opp i de forumene, sier de til avisa.

- Var i alles interesse

Universitetsavisa har spurt Reitan hvorfor ikke denne saken ble fulgt opp umiddelbart når de to stipendiatene informerte om hva de så:

- Jeg oppfattet ikke at den muntlige informasjonen jeg mottok, var av en slik art at det var grunnlag for meg som dekan å gå videre med den, svarer hun.

- Hva var det ved medieomtalen i Filter nyheter som gjorde at NTNU tok affære da, men ikke før?

- Vi oppfattet medieoppslaget som en belastning både for Øyvind Eikrem og for resten av arbeidsmiljøet. NTNU satte i gang undersøkelsen etter oppslaget i Filter Nyheter fordi vi oppfattet at det var i alles interesse å få avklart hva som var fakta i saken. Dette inkluderte ikke minst hensynet til Øyvind Eikrem, som ble beskyldt for noe han nektet å stå bak. 

- Er det NTNUs frykt for dårlig omdømme i kjølvannet av slike medieoppslag, som motiverte NTNU til å granske saken nærmere?

- Nei, som sagt, vi oppfattet at dette var i alle berørte parters interesse.

- Jakt på kjetterske meninger

I et innlegg i Nidaros torsdag kommenterer Øyvind Eikrem den siste vendinga i saken.

«Noen mennesker  kan aldri gi seg. I et merkelig oppslag 4.11.2020 stiller Nidaros til rådighet spalteplass for gamle påstander og nye emosjonelle utfall. Det krever ikke akkurat mye fantasi for å skjønne at enkelte aktører enda en gang vil piske en død hest og forsøke å belemre meningsmotstandere med negativ publisitet ved hjelp av velvillige aktører i pressen.»

Videre skriver han at PFU har satt et endelig punktum med sin fellelse av Filter nyheter.

«Det instituttet som er min arbeidsplass, har dessverre i årevis vært gjenstand for intern overvåkning for å avdekke angivelige kjetterske meninger. Det forteller ganske mye om manglende akademisk kultur og hvilke forvirrede kollektive forestillinger som er i sirkulasjon der. Å true med eller å lage press ved hjelp av media og forsøke å få arbeidsgiver NTNU til å reagere ved manipulasjon av informasjon har lenge vært den etablerte modus operandi, noe det framkom flere gode eksempler på i 2018

Han viser også til en karakteristikk han ga til Adresseavisen i august i år om at «fagmiljøet mitt består av damer fra SV og Rødt.» De to stipendiatene bekrefter dette bildet, mener han, og peker på at Aasback er tidligere kommunestyrerepresentant for SV og Fævelen har stått på Rødts valglister.