Studentombudet mener NTNU er på kant med loven i flere studentsaker

NTNUs studentombud mener universitetet må få på plass rutiner for å forebygge og forhindre trakassering mellom studenter i studiesituasjoner, og sier at flere studenter melder om problemer som følge av lang saksbehandlingstid. NTNU lover bedring.
Lennart Soligard er studentombud ved NTNU og registrerte 204 saker i 2018. Mange av dem handlet om eksamen. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Lennart Soligard er studentombud ved NTNU og registrerte 204 saker i 2018. Mange av dem handlet om eksamen.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

En konkret sak der en student følte seg mobbet og trakassert av en annen student i studiesituasjonen fikk studentombud Lennart Soligard til å se på NTNUs rutiner.

- Det er etablert rutiner for saker der en NTNU-ansatt er part i konflikten, men ikke for konflikter mellom studenter i studiesituasjoner. Jeg har fått beskjed av HR-avdelingen om at rutinene er knyttet til arbeidsmiljøloven, og at studenter derfor ikke omfattes. Studenter har også krav på et fullt forsvarlig fysisk og psykososialt lærringsmiljø i medhold av universitets- og høgskoleloven, og det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven at utdanningsinstitusjoner skal forebygge og forhindre trakassering. Lovens forarbeider er tydelig på at det må utarbeides retningslinjer for å ivareta lovens forpliktelser. Jeg kan ikke se at NTNU har etablert regler for det, sier Soligard.

LES OGSÅ: Dette er NTNUs nye studentombud

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Ber NTNU skjerpe seg på sensurfrister

Studentombudet mener NTNU generelt har god saksbehandling overfor sine studenter. På bakgrunn av enkeltsaker har imidlertid Soligard i sin årsrapport gitt NTNU anbefalinger om å gjennomgå sine rutiner slik at alle studenter opplever en forsvarlig behandlingstid av sin sak. Soligard, som er utdannet jurist, mener også NTNU må skjerpe seg på sensurfrister for å følge loven. Han mener nemlig NTNUs interne retningslinjer om unntak fra tre ukers sensurfrist kan være i strid med universitets- og høgskoleloven, noe han også varslet om i fjor.

- I ytterste fall kan sensuren forskyves med ti dager om den faller i jule- eller nyttårsfeiringa. Jeg anser at de prosedyrene ikke er i tråd med universitets- og høyskoleloven. Disse prosedyrene mener jeg må revideres dersom de skal være i henhold til lovens bestemmelser. Hvis NTNU mener kravene i loven er for strenge må de gå den politiske veien for å få endret kravene. Det er av hensyn til studentene at det er satt en så knapp frist, sier Soligard.

LES OGSÅ: NTNU oppretter vennepris

LES OGSÅ: Disse fikk Buddy-prisen

- Sen tilbakemelding kan være stressfaktor

Studentombudets innspill er en del av hans årsrapport som behandles av NTNU-styret torsdag. Det tredje punktet handler om saksbehandlingstiden for klager på førstegangssensur, og i saker der studenter venter på tilbakemelding på om de har bestått obligatoriske aktiviteter eller arbeidskrav. Studentombudet har fått flere henvendelser fra studenter som har opplevd lang saksbehandlingstid. I verste fall har studenter opplevd å ha ventet i overkant av to måneder før svar i saken foreligger. Dette kan gi negative konsekvenser. For eksempel kan tiden for å melde seg opp til ny eksamen påfølgende semester gå ut, og studenten kan få utfordringer med å planlegge videre studier og problemer med å søke jobb om vitnemålet ikke blir ferdigstilt.

- Klagebehandling vil nødvendigvis være tidkrevende til tider, men studenter kan ikke gå månedsvis uten å få tilbakemelding på når svar i saken vil foreligge. Det samme gjelder behandlingstiden på vurdering av om et obligatorisk arbeidskrav er bestått eller ikke. Enkelte studenter har opplevd at tilbakemelding kommer etter 4-5 uker og tett opp mot eksamen. Det kan være en stor stressfaktor om de får svar tett opp mot eksamen, og særlig dersom arbeidskravet ikke er bestått og de må ta dette på nytt.

Ventetid kan ha kostet student studieplass

En student som henvendte seg til studentombudet skal ha ventet hele sommeren på svar på klage på eksamenskarakteren som til slutt ble forbedret. Dette skal ha kommet så sent at det ikke ble medregnet ved opptaket til et studie, og studenten hadde etter egen forklaring kommet inn på studiet om det ikke hadde tatt så lang tid å få omgjort karakteren.

Soligard viser til at forvaltningsloven sier det skal være forsvarlig saksbehandlingstid, men sier det ikke er spesifisert hvor lenge dette er. Han anbefaler NTNU å se på rutinene sine for dette, og mener at i alle saker som gjelder enkeltvedtak, for eksempel i saker om klage på eksamenskarakteren, bør studenten underrettes i et foreløpig svar dersom saken ikke kan avgjøres i løpet av en måneds tid.

- Jeg ser i flere tilfeller at det ikke sendes ut slike foreløpige svar. Studentene som ikke består obligatoriske arbeidskrav skal være sikret å motta et formelt vedtak dersom dette betyr at de nektes å ta eksamen i et emne.

LES OGSÅ: Ønsker tiltak fra NTNU mot ensomhet

LES OGSÅ: Forsker: - Undervisere må ta mer ansvar for å hindre frafall

NTNU lover bedring

- Noen studenter får for sent svar. Det er helt uholdbart. Vi må gå gjennom rutinene våre slik at saksbehandlingen er i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg.

Hun er også helt enig med studentombudet i at det må utarbeides retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering og utilbørlig atferd mellom studenter i studiesituasjonen.

- Slike saker blir fulgt opp på fakultetene, men vi har ikke tydelige retningslinjer her. Det må vi selvfølgelig ha, og det følger vi opp. Dette ble også tatt opp i internrevisjonen vår høsten 2018, så dette er vi helt enige om at vi skal ta tak i, sier Borg.

Prorektoren er imidlertid ikke helt med på studentombudets innspill om sensurfrist. Hun forteller at NTNUs retningslinjer er utformet med tanke på å balansere studentenes behov og rettigheter opp mot rettighetene til ansatte og sensorer.

- Ansatte skal også ha mulighet til å ta juleferie. Det er en balansegang. Jeg ser for meg at vi kan jobbe mot en løsning der vi har mer vurderinger underveis, slik at slutteksamen ikke blir så omfattende. Det kan for eksempel være delprøver i løpet av semesteret. Vi kan også se på om vi kan bruke digitale vurderingsformer, som gjør sensurarbeidet mindre omfattende. Vi kommer til å spille inn problemstillingen rundt sensurfristene til Universitets- og høyskolelovutvalget, som er oppnevnt av regjeringen for å gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler og regelverket for studentvelferd, sier Borg.

204 saker

NTNUs studentombud har gjennomført sitt første hele år og har registrert 204 saker. Mange av dem er relatert til eksamen. Henvendelsene kom fra alle NTNUs studiebyer, men hovedvekten var naturlig nok fra Trondheim. 161 av studentene fikk råd og veiledning, mens 22 fikk oppfølging og 21 ble henvist videre.

Da Soligard startet opp som studentombud høsten 2017 var metoo-debatten på sitt heteste. Likevel har han bare mottatt to saker som kan knyttes til seksuell trakassering.

- Det vil være naivt å tro at det ikke er mørketall. Jeg har hatt samtaler med studieseksjonslederne på alle fakultetene for å opprette en nærmere dialog omkring tematikken seksuell trakassering, slik at flere ansatte hjelper til med å formidle informasjon om studentombudsordningen ut til sine studenter. Min teori er at det skal være lavere terskel å ta kontakt for en samtale med et studentombud enn å kanskje sette i gang en formell varslingssak ved enheten de har studert. Jeg tror det lave tallet handler om at studentombudsordningen ikke er og har vært godt nok kjent blant NTNUs studenter. Men det er sikkert mange årsaker og begrunnelser til dette som jeg ikke har innsikt i. Det kan være at dette er et skambelagt tema, og at man er usikker på hvilke følger en varslingssak vil få. Kanskje de er redde for at saken blir kjent og kommer ut i studiemiljøet, at det vil ha påvirkning på det videre studiet? Kanskje de er redde for at det skal påvirke mulighetene til å få jobb om det er et lite fagmiljø.

- Hva kan du hjelpe studentene med i slike saker?

- De kan få hjelp til å ta et mer opplyst valg. De kan få vite hvordan varslingssaker følges opp, både for studenten og den det varsles om. Det kan være en trygghet å snakke med noen omkring sine tanker og bekymringer før en formelt varsler, sier studentombud Soligard.

Nå håper Soligard at studentombudtilbudet kan bli bedre profilert, slik at flere studenter blir kjent med og kanskje benytter seg av tilbudet.

Studentombudet ved NTNU
  • Studentombudet er en uavhengig, nøytral og konfidensiell bistandsperson for studenter ved NTNU.
  • Studentombudet skal arbeide for å sikre at NTNU ivaretar studentenes rettigheter i studiesituasjonen.
  • Det er 12 studentombud i Norge. Lennart Soligard ble ansatt som NTNUs første studentombud i 2017.
  • Studentombudet ved NTNU mottok 204 registrerte henvendelser i 2018.
  • 62 av de 204 sakene i 2018 ble kategorisert som relatert til eksamen, 53 studierelatert, 15 på læringsmiljø. 21 av sakene var utenfor studentombudets mandat, mens 29 henvendelser går under kategorien «annet». To saker omhandlet seksuell trakassering, tre saker trakassering, tre saker fusk, fem saker tilrettelegging. I tillegg var fire saker relatert til praksis, fire saker til opptak og tre saker under kategorien «disiplinær».
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.