Stryk: De som sliter, sliter fremdeles

Universitetene og høyskolene har rapportert inn studentdata til Database for høyere utdanning (DBH). Universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim har levert tall for til og med høstsemesteret. Dermed er totaltallene for fjoråret klare.

Jevnt blant universitetene

Strykprosenten på det teknologitunge NTNU (7,8) er fortsatt litt høyere enn på breddeuniversitetene i Oslo og Bergen. Slik har det vært de siste fem-seks årene. Som i 2010, er Bergen vinner – med kun 4,7 prosent av avlagte eksamener underkjent i 2011.

Nykommer Universitetet i Nordland har høyest strykprosent av universitetene (7,5 %).

Universitetenes stryktall har vært stabile de siste seks årene, likevel kan det anes en svakt synkende tendens. Fremdeles ligger universitetene litt høyere enn statlige, vitenskapelige høyskoler (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde Norges handelshøyskole (NHH), Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Norges veterinærhøgskole). Ved prestisjeutdanningen ved NHH i Bergen strøk kun to av hundre studenter i 2011.

Høgskolen i Sør-Trøndelag rapporterte inn 9,1 prosent, og Høgskolen i Nord-Trøndelag 6,7 for hele 2011.

Tar ikke hensyn til frafall og “trekk”

Lavest på statistikken ligger Fakultet for arkitektur og billedkunst (1,7) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi (4,4).

Arkitekt og billedkunst evaluerer mye gjennom prosjektarbeid i stedet for gjennom tradisjonelle eksamensbesvarelser. Dekan Tore Haugen anslår at mellom 10 og 15 prosent av studentmassen slutter før det kommer til endelig eksamen. Legges stryk og frafall sammen, blir tallene mer “normale”. Haugen avviser at lave stryktall har noe med faglige standarder å gjøre.

Andelen som stryker på NTNU er høyest ved matematikktunge IME (12,7 %), og tallet har vært stabilt siden 2008.

Ingeniørene sliter med matte

Sivilingeniørene har lenge slitt med matematikken. En gruppe av studenter på NTNU utarbeidet en rapport over emner med høyest strykprosent ved NTNU de senere årene. Ikke minst var studentene kritisk til stryktall i matematikkemnene.

Universitetet har innført karakterkravet 4 i matematikk fra videregående. Ved Institutt for matematiske fag gikk likevel strykprosenten opp fra 16,9 i 2010 til 18,2 i 2011.

Studentene satte spørsmåltegn ved om undervisningsmetodene har vært for konservative.

Særlig har studentene slitt på matematikkemnet 4D. I fjor satte Institutt for matematiske fag inn en av sine beste forelesere på nettopp dette emnet. Det hjelp ikke, forteller instituttleder Sverre Smalø. Strykprosenten forbedret seg marginalt – fra 50 48 prosent. Dette tyder på at det ikke er primært undervisningskvaliteten som er avgjørende, mener Smalø.

Smalø mener å tyde ut fra studieløpet at studentene har et svært tøft semester nettopp når de skal ta matte 4D. Han mener strykprosenten kan ha noe med fordelingen av arbeidsbelastningen gjennom studieprogrammet å gjøre. Han har meldt denne bekymringen til fakultetet. Smalø opplyser at det er arbeid på gang hos fakultetet med å se på organiseringen av studieløpet.

Filosofi til besvær

Strykprosenten på ex.phil. er (fremdeles) høy – bortimot en av fem stryker. Ex.phil. tilbys også som fjernundervisning – med en stryk på over 50 prosent.

Denne gruppen av studenter er imidlertid av beskjeden størrelse – høsten 2011 var det 270 oppmeldte kandidater. Dette tilbudet har derfor liten innvirkning på strykprosenten for Filosofisk institutt som helhet, med en ordinær studentmasse på mellom 3500 og 4000, i følge kontorsjef Rune Kristian Hansen.

Det er ordinær ex.phil. som trekker opp strykprosenten. Universitetsstyret har vedtatt etablering av fagspesifikke forprøver i filosofi og vitenskapsteori. Kontorsjef Hansen sitter i disse dager og jobber med implementeringen av styrets vedtak. Instituttet håper endringen vil bidra til å redusere strykprosenten.

Høye religionstall

I likhet med Filosofisk institutt, har Institutt for arkeologi og religionsvitenskap en strykprosent over 18.

- Det høres ikke veldig høyt ut i forhold til det jeg leser av eksamensbesvarelser. Vi prøver å holde en viss faglig standard, sier instituttleder Asbjørn Dyrendal.

Når én av fire stryker på det fagdelte instituttet, ville det nærme seg et høyt stryktall for Dyrendal. Gjennomgående er strykprosenten på arkeologi noe lavere enn for religionsstudentene. Svingningene på religionsvitenskap fra år til år er svært store. Utslagene for hele instituttet blir dermed også betydelig, i følge instituttlederen.

Database for høyere utdanning (DBH)

DBH inneholder data om universitetenes og høyskolenes virksomhet, og er en del av den årlige rapporteringen til Kunnskapsdepartementet. Fristen for rapportering er i midten av februar. Stryktallene gjelder studenter som er oppmeldte og aktive på eksamenstidspunktet, mens trekk fra eksamen ikke er med i statistikken. Per torsdag ettermiddag hadde universitetene i Tromsø og Stavanger ennå ikke levert.