Godt samarbeid om lindrende behandling

Astrid Rønsen erklærer i sin kronikk i UA fra 11.9.20 at fagmiljøet som arbeider med lindrende behandling (palliasjon) viser arrogant faglig motstand mot hospicebevegelsens ønsker om å bygge hospice utenfor den offentlige helsetjenesten.

Dette beskriver hun som en krigstilstand. Den «krigen» og «arrogansen» hun beskriver, er ikke vårt virkelighetsbilde.

Bygget opp tilbud

Grunnleggende lindrende behandling utøves av alle som gir behandling, pleie og omsorg til alvorlig syke og døende. De siste 25 årene er det bygget opp et særskilt tilbud til alvorlig syke med store plager og døende pasienter.

I spesialisthelsetjenesten har vi sengeposter dedikert til avansert lindrende behandling når det er behov for dette. Team kan dra hjem til pasientene når de ikke klarer å komme til sykehuset. Regionale kompetansesentre i lindrende behandling har stått for videreutvikling av organisering, kompetanseformidling og forskning etter hvert i samarbeid med kommunene.

Det er i tillegg bygd opp lindrende enheter i mange sykehjem. I Trondheim har vi egen erfaring med et godt samarbeid mellom Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs hospital og Trondheim kommune med Avdeling lindrende behandling ved Øya helsehus. Dette er det Rønsen erklærer krig mot.

Målet er god livskvalitet

Lindrende behandling har tidligere vært assosiert med livets siste dager, men i dag er det ikke bare de døende pasientene det dreier seg om. Pasienter kan for eksempel få cellegift som gjør at de lever lengre samtidig som de har behov for lindrende tiltak pga mange og sammensatte plager. Målet er god livskvalitet gjennom hele sykdomsforløpet. Dette krever høy kompetanse og helsetjenester som jobber sammen.

Vi har alle et sterkt ønske om å hjelpe pasienter og pårørende som rammes av alvorlig sykdom. De fleste pasienter og pårørende ønsker i tillegg å være mest mulig hjemme så langt det er mulig. Her er det klart behov for bedre organisering, men vi kan ikke se at dette ligger i Rønsens modell.

Helhetlig omsorg

Alle våre palliative tiltak er bygget på hospice-filosofien som legger vekt på å gi helhetlig omsorg der både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekter ivaretas. Personalet er tverrfaglig sammensatt for å kunne ivareta behovet både for omsorg og medisinsk behandling.

Hva er da forskjellen på Rønsens og vår hospicefilosofi? Svært lite, slik vi ser det. Rønsen kjemper imidlertid for å etablere hospice som institusjoner utenfor det etablerte helsevesenet, og for pasientenes rett til å motta behandling hjemme og eventuelt dø hjemme (hjemmehospice). Ifølge Rønsen vil institusjoner utenfor det etablerte helsevesenet gi pasienter og pårørende en større valgfrihet og et bedre tilbud. Dette har hun ikke belegg for. Vi kan ikke se at det hospicet hun beskriver, er noen annet og bedre enn det vi i dag har bygd opp med spesialiserte lindrende enheter på sykehjem. Vi ønsker også at flere får muligheten til å dø hjemme, da med hjelp fra det offentlige.

Dreven lobbyist

Rønsen framstiller seg selv som et offer, men mye tyder på at hun er en dreven lobbyist med gode kanaler inn til politiske beslutningstakere. Viktige politiske beslutninger skal tas når Stortingsmelding (Meld.st 24) «Lindrende behandling og omsorg – en dag skal vi dø mens alle andre dager skal vi leve» skal behandles i Stortinget i høst. Politikerne våre skal ta et valg om veien videre. Politikerne bør i så måte tenke på om vi skal videreutvikle en organisering som vil gi et likt tilbud til pasienter og pårørende over hele landet organisert rundt landets beste fagmiljøer eller bygge opp konkurrerende institusjoner.

Vi er stolt av den helsetjenesten og kompetanse som er bygd opp blant annet på vårt eget universitetssykehus, St. Olav hospital og i Trondheim kommune.