Ytring:

Hvorfor er det så lite om yrkesfaglige studieprogram?

Utdanning og kompetanseheving er da noe mer enn det som foregår innenfor den akademiske utdanningssøyla! skriver innsenderne.

Ny NOU: Av alle disse sidene vies ei halv side til et underpunkt om yrkesfaglige studieprogram. Det er det hele.
Ny NOU: Av alle disse sidene vies ei halv side til et underpunkt om yrkesfaglige studieprogram. Det er det hele.
Publisert

«Det handler om Norge» er tittelen på en Norges offentlig utredning, NOU, med undertittel «Bærekraft i hele landet. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene». Den har fått mye oppmerksomhet, ikke minst av politikere, og vil sikkert bidra til at temaet distriktspolitikk får oppmerksomhet i valgkampen.

Tittelen er pretensiøs, sikkert mye valgt for å bli lagt merke til, spille på nysgjerrighet og dermed stimulere til leselyst. Og ja, den er vel verdt å lese for alle oss som er opptatt av samfunnstilstanden og samfunnsutviklingen i Norge.

Vi som arbeider med yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk innen næringslivet leser utdanningskapittelet med særlig interesse, ett av i alt 12 kapitler. Over snaue 20 sider blir høyere utdanning, definert som den utdanning som foregår ved høgskoler og universitet, omtalt på en grundig og interessant måte. Det gjelder ikke minst betydning for bosetting, sysselsetting og rekruttering til arbeidsplasser i det offentlige og næringslivet. Men utdanning og kompetanseheving er da noe mer enn det som foregår innenfor den akademiske utdanningssøyla!

Av alle disse sidene vies ei halv side til et underpunkt om yrkesfaglige studieprogram. Det er det hele. Det skrives ikke ett ord om fag- og svennebrev, ikke ett ord om den høyere yrkesfaglige utdanningen fagskoler, ikke ett ord om voksenopplæring, ikke ett ord om Mesterkvalifikasjonen, og heller ikke noe om øvrig kompetansehevingsaktivitet i arbeidslivet. Hvordan kan et utvalg som er så opptatt av utdanningstilbud til folk der de bor og arbeider og av at distriktskommuner og næringsliv sårt trenger kompetent arbeidskraft, overse alt dette spennende mangfoldet av utdanninger og kompetanseheving? Har utvalget glemt at mange av hjørnesteinsbedriftene i distriktene er tuftet på yrkesfaglig kompetanse?

Alt det som utvalget skriver om krav og forventninger til de akademiske utdanningene, både høgskoler og universitet og til sentrale utdanningsmyndigheter, bør med like stor kraft rettes mot alt yrkesfaglig. Et mye brukt utsagn i utdanningsdebatten har vært at målet må være et samfunn der det er like bra med mester som med master. Da er det både overraskende og synd at dette utvalget ikke deler det samme målet.

Det er likevel ikke for sent. Etter en NOU kommer stortingsmeldinger og utredninger. Vi velger å tro at arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsmyndigheter, kommunes interesseorganisasjon KS, regjering og storting, vil rette opp denne forglemmelsen fra NOU-utvalgets side. Når ambisjonene er å skrive en tekst som handler om Norge, må en ikke utelate de praktiske, yrkesfaglige utdanningene og kvalifikasjonene.

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 3. mars.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS