Ønsker å teste begrunnelse på alle karakterer, NTNU-ledelsen åpner for å finansiere

Studenttinget NTNU tar opp et ønsket prøveprosjekt for automatisk begrunnelse på alle karakterer igjen etter fem år. Prorektor for utdanning er positiv til å finansiere.

Det kan være at noen studenter ved NTNU ikke lenger vil trenge å be om begrunnelse på eksamen i framtiden.
Det kan være at noen studenter ved NTNU ikke lenger vil trenge å be om begrunnelse på eksamen i framtiden.
Publisert

På et møte i NTNUs utdanningsutvalg et par uker tilbake brakte Studenttinget opp igjen et gammelt forslag.

For fem år siden vedtok studentenes øverste demokratiske organ ved universitetet at de ønsket et prøveprosjekt om automatisk begrunnelse. Noen foretrekker begrepet obligatorisk begrunnelse, men uansett er det at alle studenter skal få en begrunnelse på karakteren sin. I dag er dette noe man må be om.

Fakta

Dette er automatisk begrunnelse

  • I dag kan studenter be om begrunnelse på karakteren sin. Med såkalt automatisk begrunnelse vil alle studenter få det uten å måtte be om det.
  • Studenttinget NTNU har et vedtak fra 2017 som sier at de ønsker et prøveprosjekt med dette på noen emner. De har ikke per nå noe vedtak som går inn for automatisk begrunnelse på generelt plan.
  • UiO gjennomførte er prøveprosjekt. Majoriteten av studenter opplevde tilbakemeldingene som et gode.
  • Kritikere peker hovedsakelig på ressurs- og tidsbruk som det største problemet.
  • Antallet som ber om begrunnelse i dag varierer noe fra fakultet til fakultet. Det pekes også på at det tallet synes å være økende.

Selv om de bare ønsket seg et prøveprosjekt møtte det sterk motstand fra undervisere ved NTNU i Universitetsavisas spalter (se tidligere innspill i debatten nedover i artikkelen) som hadde innvendinger mot ressursbruken og lite skjedde i form av praktiske skritt mot et sånt prosjekt.

Nå vil studentene ta opp tråden der det slapp sist.

- Forslaget vårt er å lære mer om hvordan vi kan bedre sensurprosessen. Så kan vi prøve dette her og se hvordan det fungerer. Vi er på et universitet og da skal man jo søke ny kunnskap. Så får vi se om det er noe som gir merverdi for studentene og om det er verdt de ekstra ressursene, forteller fagpolitisk ansvarlig i Studenttinget, Fredrik Framhus.

Fredrik Framhus, Fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Studenttinget foreslo prøveprosjektet i et nylig møte i NTNUs utdanningsutvalg.
Fredrik Framhus, Fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Studenttinget foreslo prøveprosjektet i et nylig møte i NTNUs utdanningsutvalg.

- Trenger ikke være så ressurskrevende

Universitetet i Oslo har allerede forsøkt seg på en prøveordning og fant at det under visse omstendigheter kan være ressursbesparende.

- Det trenger ikke være så ressurskrevende, så må man se på læringsutbytte med å gi en formativ vurdering. En forutsetning for at det skulle være ressursbesparende ved UiO var at 40 prosent ba om begrunnelse. I det tilfellet sparte det ressurser å bare gi det til alle som en del av det vanlige sensurarbeidet, heller enn å gå tilbake og ordne det i ettertid, sier Framhus.

Han oppsummerer videre funnene slik:

- Når de gikk over til automatiske begrunnelser ble det ikke nødvendigvis større tidsbruk på sensur, men det flyttet arbeidet fra administrativt ansatte til faglige. I gjennomsnitt brukte sensorene 20 prosent av tiden de brukte på sensur på å skrive begrunnelsene. Når det bakes inn i prosessen får man timeuttelling på det, så det ikke blir ekstraarbeid, sier han.

Det ga også uttelling for studentene.

- De fleste studentene ved UiO oppga at begrunnelsen ga bedre forståelse for karakteren de fikk og ga nyttige innspill på fremtidige eksamener, forteller Framhus.

Han ønsker nå at man kan finne noen emner der det allerede er mange som ber om begrunnelse og ønsker at det kan kjøres et slikt prøveprosjekt der. Framhus forteller at det var dette han presenterte for fakultetene og ledelsen på møte i utdanningsvalget.

- Det var et godt og konstruktivt møte. Vi fikk flere gode innspill. Mange var veldig positive til å skulle gjennomføre et prøveprosjekt, men det var også flere innvendinger mot ressursbruken med å innføre dette på stor skala. Samt det var noen bekymringer for å flytte ekstra arbeid på faglige. Prorektor for utdanning var veldig positiv til å finansiere et prøveprosjekt om det er noe fakultetene ønsker, så det er der vi er nå, sier Framhus.

- Jeg er positiv til å innvilge noen slike prøveprosjekt

Universitetsavisa har vært i kontakt med prorektor for utdanning Marit Reitan angående saken.

- Ser du på det som et mål å gjennomføre et prøveprosjekt som det Studenttinget ønsker?

- Vurdering er en viktig del av utdanningen, og vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre vurderingsarbeidet. Det er positivt at faglærere ønsker å teste ut bedre metoder for undervisning eller vurdering. Hvis noen ønsker å gjøre en pilot på begrunnelse til alle studenter på sitt emne, så er jeg i utgangspunktet positiv til å innvilge noen slike prøveprosjekt, svarer Reitan.

- Hva er dine tanker om å skulle innføre et sånt krav og hva tenker du om erfaringene fra for eksempel Oslo der det i noen tilfeller kan være ressursbesparende?

- Jeg skjønner at studentene ønsker begrunnelse på vurderinger. Så er det alltid et kost-nytte-perspektiv. Utdanningsressurser er ikke en ubegrenset ressurs. Jo mer tid vi bruker på vurdering, jo mindre tid blir det til undervisningsarbeid. Det er ikke aktuelt å pålegge fagmiljøene obligatorisk vurdering i dag, men jeg vil gjerne støtte fagmiljøer som ønsker å prøve ut nye metoder for vurdering, sier Reitan.

Prorektor for utdanning Marit Reitan er positiv til å dele ut penger om noen vil gjennomføre pilotprosjekt.
Prorektor for utdanning Marit Reitan er positiv til å dele ut penger om noen vil gjennomføre pilotprosjekt.

- Jeg kjenner ikke prosjektet fra UiO godt nok til å uttale meg om det, legger hun til.

- Ønsket om et slikt prøveprosjekt ble vel først vedtatt av studentene i 2017 og ble da mye diskutert blant annet i Universitetsavisas spalter, det var jo da en annen prorektor for utdanning, men skjedde det noen ting den gangen?

- Vurderingen den gang var den samme som nå: det er ikke ressurser til å gi alle studenter begrunnelse på vurdering, svarer prorektoren for utdanning.

- Burde det ikke være ønskelig for NTNU å finne mer informasjon på om dette kunne vært positivt ved NTNU?

- Jeg er veldig positiv til å lære av andre. Vi er i dialog med UiO for å få informasjon om det prosjektet de har gjort og de erfaringene de har gjort seg, konkluderer Reitan.

- Betydelig merarbeid

Universitetsavisa har vært i kontakt med noen fakulteter og forespurt tall om hvor mange som per i dag ber om begrunnelse.

Ann-Charlott Pedersen sier det vil kreve mye i form av ressurser om man skulle gitt begrunnelser til alle studentene. Ved hennes fakultet ba ca. 20 prosent om begrunnelse i fjor.
Ann-Charlott Pedersen sier det vil kreve mye i form av ressurser om man skulle gitt begrunnelser til alle studentene. Ved hennes fakultet ba ca. 20 prosent om begrunnelse i fjor.

- I studieåret 2021/22 hadde vi 24 916 enkelteksamener som ble avlagt. I samme periode hadde vi 5008 begrunnelsessaker. Det innebærer at ca 20 prosent bad om begrunnelse, svarer prodekan for utdanning Ann-Charlott Pedersen på vegne av Fakultet for økonomi.

Det er noe høyere tall enn ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk , ifølge prodekanen for utdanning der, Roger Midtstraum. De tallene er riktignok også fra året før.

- I studieåret 2020/21 hadde vi 54 050 «oppmøter til eksamen» og 8371 begrunnelsessaker. Det skulle vel tilsi at litt færre enn hver sjette «eksamen» får begrunnelse, sier han.

Fakultet for naturvitenskap har betydelig lavere antall begrunnelser i de to andre.

Av fakultetene som har gitt tall på begrunnelser til Universitetsavisa er det NV og Karina Mathisen som har den laveste andelen.
Av fakultetene som har gitt tall på begrunnelser til Universitetsavisa er det NV og Karina Mathisen som har den laveste andelen.

- I studieåret 2020/21 hadde NV-fakultetet 41 017 besvarelser, og det ble bedt om begrunnelse i 3012 av disse, som tilsvarer at ca 7 prosent ba om begrunnelse. Å gi begrunnelse på eksamen krever at det gis en skriftlig vurdering for hver oppgave, noe som kan ta inntil 20-30 minutter per besvarelse. Dette betyr at NV fakultetet per i dag bruker store faglige ressurser på begrunnelsessaker, og vi opplever også at andelen som ber om begrunnelser er økende, forteller prodekan for utdanning Karina Mathisen.

Både Midtstraum og Pedersen peker også på at dette vil kreve betydelig mer fra vitenskapelig ansatte. Alle tre har et lignende estimat for hva en begrunnelse tar av tid.

- Hvis vi som et tankeeksperiment antar at en begrunnelsessak tar 20 minutter, ville obligatorisk begrunnelse medføre et ekstra begrunnelsesarbeid på 15 500 timer eller litt over 9 årsverk. Dette er tidsbruk som i så fall må dekkes inn ved at de faglig ansatte jobber tilsvarende mindre med andre utdanningsoppgaver, sier Midtstraum.

Positive til å prøve ut ordningen

Midtstraum foreslår at man kan se for seg at det ved enkelte fakulteter kan funke bedre med en slik ordning enn ved andre.

Roger Midtstraum tror det vil være lurt å prioritere emner med lengre tekster om man skal forsøke å gi alle studentene en større tilbakemelding. Dersom det skulle komme midler er han positiv til å prøve prosjekter under visse omstendigheter.
Roger Midtstraum tror det vil være lurt å prioritere emner med lengre tekster om man skal forsøke å gi alle studentene en større tilbakemelding. Dersom det skulle komme midler er han positiv til å prøve prosjekter under visse omstendigheter.

- Innen våre fagområder er det ganske vanlig med eksamensoppgaver som består av mange mindre oppgaver, og der det finnes sensurveiledninger som ofte har detaljerte løsningsforslag. Jeg tenker at det i slike emner er mindre behov for begrunnelse enn i emner der det skrives lange tekster og der det er vanskeligere å lage gode sensurveiledninger. Dersom det skal gjøres pilotprosjekter med obligatorisk begrunnelse bør vi prioritere slike emner. Dersom det skulle komme midler til pilotprosjekter, er vi positive til å prøve ordningen i emner der fagmiljøet tenker at nytten vil være større enn ulempene ved ordningen, sier han.

Mathisen fra NV-fakultetet stiller nevner noen av de samme premissene ved sitt eget fakultet. Hun stiller seg likevel også positiv til å gjennomføre prøveprosjekt om det skulle vært ønsket av fagmiljø.

Pedersen på fakultet for økonomi er også positiv til at de godt kunne prøvd på noen slike pilotprosjekt.

- Vi har drøftet denne saken i Utdanningsutvalget på Fakultet for økonomi og vi er positive til å prøve ut ulike måter som kan føre til at studentene reflekterer mer over de eksamenene de har gjennomført og med det bidra til økt læring med piloter. Vi kunne for eksempel tenke oss å prøve ut at alle som bad om begrunnelse i et emne måtte skrive en detaljert forklaring på hva de lurer på etter å ha lest sensurveiledningen, eller at etter at studentene får begrunnelsen må de skrive et refleksjonsnotat om hva de har lært basert på begrunnelsen og egen gjennomgang av den i ettertid. Slike ulike former for piloter er interessante for oss, sier hun.