Gjesteskribenten

Den gode samtalen er viktig

Fysisk veiledning er best for å ha dialog med studentene. E-post er en grusom form for kommunikasjon.

De gode samtalene vi kan ha når vi har fysisk veiledning, har vært dypt savnet
De gode samtalene vi kan ha når vi har fysisk veiledning, har vært dypt savnet
Publisert

Nok et semester nærmer seg slutten, og om en ukes tid starter en ny eksamensperiode.

Denne høsten har vi hatt stor aktivitet på campus, og studentene har sørget for masse liv og røre. De nasjonale koronarestriksjonene er opphevet, og vi har gått tilbake til fast tilstedeværelse på kontoret. Kombinasjon av fysisk og digital hverdag har likevel preget høsten, men det har blitt stadig færre digitale alternativer.

Fakta

Ann-Kristin Tveten

Ann-Kristin Tveten

Ann-Kristin Tveten er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Bioingeniør i Ålesund, MSc Bioteknologi, NTNU og PhD i mikrobiologi fra NVH/NMBU.

Nåværende jobb: Førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag (IBA) og altmuligdame.

Roller i UH-sektoren: Har vært tillitsvalgt for NITO, både lokalt og sentralt for NITO universitet og høgskoler og forhandlingsutvalg.

Har hatt administrative roller som FoU-koordinator for gamle Høgskolen i Ålesund og nestleder for forskning ved IBA. Er programleder for bachelorprogram i Bioteknologi og et årsstudium ved IBA.

Faglige interesser: Mikrobiologi og molekylærbiologi. Laboratorieanalyser.

Er opptatt av: Praktisk studentaktiv læring, gjerne på laboratoriet. Alternative vurderingsformer.

Dette semesteret har dagene vært fylt opp med fysisk studentveiledning, og i løpet av semesteret har det blitt åpenbart at de gode samtalene vi kan ha når vi har fysisk veiledning, har vært dypt savnet og blitt et gledelig tilskudd til studentene. Det siste året har jeg hatt mye veiledning via teams, og selv om kvaliteten på digitale møter har blitt betraktelig bedre, er det fortsatt noe av den tause kommunikasjon som forsvinner. Den gode samtalen man kan ha når man møtes fysisk skaper gode rammer for veiledning, og jeg har blitt mer bevisst på hvordan, og til hvilke veiledningssamtaler jeg velger digitale alternativer.

Hvis jeg skal rangere metoder for dialog med og tilbakemelding til studenter, så vil jeg foretrekke fysisk veiledning, etterfulgt av digitale veiledningsmøter og nederst på listen tror jeg at jeg vil plassere e-post. Det er egentlig en grusom form for kommunikasjon, men i løpet av koronaperioden har antall e-poster om smått og stort eksplodert. Den trenden kommer det til å ta tid å endre på. Jeg håper at i tiden fremover vil flere velge å banke på døren for en god samtale, enn å sende en e-post.

Nyttig med digitale veiledningsmøter

Studiebarometeret viser at studentene savner tilbakemelding på innleverte studentoppgaver, og på det området har digitale veiledningsmøter blitt en god løsning. De digitale møtene har blitt et nyttig verktøy for å følge opp og gi grundig tilbakemelding på innleverte oppgaver. De gir mulighet for en dialog med studentene rundt et innlevert arbeid, og gjør det mulig å gi en avklaring rundt hvordan man skal tolke tilbakemeldingen.

Digitale veiledningsmøter har vært svært nyttig for å unngå en endeløs e-post- tråd i etterkant. Vi har alle opplevd å motta en e-post med mye informasjon og etter å ha lest den noen ganger forstår man ikke alltid hva avsender prøver å formidle.

Jeg har blitt fortalt at den klassiske skriftlige tilbakemeldingen via Blackboard, er som en uforståelig e-post for studentene. Skriftlig tilbakemelding i form av noen kommentarer i et dokument og en oppramsing av tilbakemeldinger i kommentarfeltet på Blackboard, er den mest vanlige formen for vurdering av innleverte oppgaver, men tilbakemeldingen er ikke så lett å forstå og tolke for studentene. Derfor har jeg prøvd ut en kombinasjon av fysiske og digitale veiledningssamtaler som en alternativ metode for å gi tilbakemelding på skriftlig arbeid. Det gjør det mulig å gi en tilbakemelding som studentene har større utbytte av.

Fysiske veiledninger er tidkrevende, men i kombinasjon med digitale veiledningsmøter blir det enklere å gjennomføre både for veileder og studenter. Ser man på den samlede tidsbruken, har jeg nok brukt mindre tid totalt på muntlige tilbakemeldinger enn på skriftlige tilbakemeldinger, hvis man regner med alle e-postene med oppfølgingsspørsmål.

Den gode samtalen er viktig også mellom kollegaer. Etter nesten ett og et halvt år med lukket kontordør og hjemmekontor, er det godt å møtes ved kaffemaskinen til uformell prat. Det er mange verdensproblemer som kan løses over en kaffekopp, og svært befriende å kunne avklare spørsmål gjennom en god samtale. Faglige diskusjoner er noe av det jeg har savnet i koronaperioden, og det er ikke det samme med en digital konferanse som et fysisk møte, hvor man kan fortsette diskusjon etter at en presentasjon er over.

Så må man i tiden fremover balansere digitale og fysiske møter, enten det er med studenter eller kollegaer, for å ivareta fokuset på bærekraft. Samtidig må man minne seg selv på hvor viktig den gode samtalen er, og hvor mye den kan bety, for både deg selv og for andre.