Ytring:

Musikalske bølger: Havets rolle for kulturutveksling

Gjennom Humanister i praksis har tre studenter sett på havets betydning for ett av instrumentene på Ringve musikkmuseum, nemlig pianoharpen.

Siden starten i 1952 har omkring 2000 instrumenter fra hele verden funnet veien til Ringve musikkmuseum.
Siden starten i 1952 har omkring 2000 instrumenter fra hele verden funnet veien til Ringve musikkmuseum.
Publisert Sist oppdatert

Fra redaksjonen: I dag, onsdag, arrangerer Det humanistiske fakultet en konferanse for Humanister i praksis. Da skal 33 studenter presentere resultatene fra det arbeidet de har utført knyttet til arbeidslivet. HiP er et emne for masterstudentene for å gi dem relevant yrkeserfaring gjennom et praksisopphold. UA publiserer her ett av bidragene.

I kontekst av FNs tiår for havforskning og bærekraft har vi gjennom emnet humanister i praksis (NTNU) tatt for oss samlingen ved Ringve Musikkmuseum - spesifikt pianoharpen fra 1880 - for å se på relasjonen mellom instrumenter og havet, og hvordan havet har vært en sentral arena for kulturell utveksling. Migrasjonen på tvers av hav og landegrenser har vært en sentral komponent i formidling av kulturelle fenomener, både på godt og vondt.

Havet har vært essensielt for imperialisme, maktkamp, studier, turisme og fritidsreiser. Per i dag kan man aktualisere havets betydning ved å se på internett-kablene langs havbunnen som spiller en viktig rolle i den digitale globaliseringen. Havet er viktig for kultur og samfunnsutvikling, ikke bare for naturvitenskapene. Vi vil anvende vår tverrfaglige kompetanse innen arkeologi, kunsthistorie, og likestilling og mangfold i denne diskusjonen.

Pianoharpens kineserier

De første som bosatte seg langs norskekysten etter siste istid kom sannsynligvis hit via havet. Senere ser man at havet har hatt stor betydning for hvor fortidens mennesker har valgt å lage monumenter og legge graver. Mange steder langs kysten er eksempelvis gravmonumenter lett synlige fra vannet så de skulle være lette å se fra båter som seilte forbi. Det er også blitt foreslått at deler av bein ble lagt ned i vann som et symbol på at kroppen skulle vender tilbake til sitt opprinnelige element.

Havet har spilt en essensiell rolle for hvordan vi har handlet og vært i kontakt med andre menneskegrupper og land. I Norge har båten og havet blitt vår viktigste handelsrute og ressurskilde. Nordmenns utvandringshistorikk viser at havet hadde stor betydning både som migrasjonsvei og arbeidsplass.

Handel skjer på tvers av landegrenser og verden blir på mange måter både større og mindre. De store handelsmaktene var land som England, Spania og Portugal, men også Norge var involvert i internasjonal handel. Handelskompanier var vanlige på 1800-tallet og disse strakte seg over hele verden.

For å konkretisere idéen om havet som hovedvei valgte vi et “hybrid-instrument” fra Ringve Musikkmuseums samling; Pianoharpen datert ca. 1880. Instrumentet kombinerer en harpe med et klaviatur. Eksemplaret er designet av tyske Johann Christian Dietz, og bygd av sønnesønnen etter hans død. Pianoharpens tangenter er av ibenholt og elfenben, eksteriøret er malt sort, og utsmykket med dekor i gull og rødt. Dekoren består av organiske motiv, med botanikk og kurvede linjer. Instrumentets landskapsmotiv, stiliserte bygninger og mennesker refererer til asiatisk arkitektur og de abstraherte ansiktene viser tilsynelatende til asiatisk etnisitet. Pianoharpen er utsmykket med kineserier, en populær motivtype i Europa som vokste frem som resultat av økt handelsvirksomhet.

Pianoharpe, Dietz, Paris ca. 1880. Ringve musikkmuseum.
Pianoharpe, Dietz, Paris ca. 1880. Ringve musikkmuseum.

Begrepet kineserier brukes om billedkunst og kunsthåndverk som kopierte motiv primært fra Kina, men også Japan i dette tidsrommet. De omtales også som orientalske motiv og viser til vestliges fascinasjon over det «eksotiske» Asia som man fikk stadig større tilgang til gjennom handel, sjøfart og ikke minst de store verdensutstillingene, hvor man utvekslet kultur og idéer på tvers av landegrenser. Tilnærming bunner dog i et eurosentrisk perspektiv som skiller «oss» og «dem».

Migrasjonshistorikk

Pianoharpen kan ses som representativ for sin tid siden instrumentet ikke bare kombinerte harpen med klaviaturet, men også europeisk design med østlige motiv. Et annet relevant moment er harpens form; den farer over klaviaturet som en bølge. Harpen har tilsvarende de malte illustrasjonene en organisk artikulert form som refererer til naturen og dens innvirkning på mennesket.

Det er også interessant å se på havets betydning for materialenes migrasjonshistorikk. Materialet brukt til tangentene måtte f. eks. importerest, da hverken ibenholt eller elfenben var tilgjengelig i Mellom-Europa. Dietz-slekten forflyttet seg også under sine karrierer, og sønnesønnen som sto bak Ringves eksemplar fikk patent i USA 1888. Utover dette har også pianoharpen som utstillingsobjekt forflyttet seg fra Paris til Trondheim. Det er ikke bare idéene og estetikken som har migrert, men også konkrete objekter.

Illustrasjon for Ringve musikkmuseum av Guro Elisabeth Langness, 2021.
Illustrasjon for Ringve musikkmuseum av Guro Elisabeth Langness, 2021.

Migrasjon resulterer ikke nødvendigvis i direkte og automatisk utvikling, likevel representerer migrasjon et utviklingspotensial. Instrumentmigrasjon kan føre til en potensiell utvikling av nye eller eldre instrumenter. Det gir også mulighet for ytterligere kunnskap når det kommer til kultur, historie, utvikling, likheter og forskjeller.

Flerkulturell opplevelse

Professor Katrin Losleben (UiT) skrev for et par år tilbake en vurdering av instrumentutstillingen på Låven til Ringve Musikkmuseum. Hun var kritisk til vektleggelsen av den europeiske musikkulturen -og historien i utstillingen. I denne sammenhengen nevnte hun Edward Said, og hvordan utstillingen kan ses på som en gammeldags oppfatning av «vår musikk er slik» og «deres musikk er annerledes».

Ifølge Said er orientalisme en tenkemåte der man skiller Orienten fra Oksidenten – Østen fra Vesten. Said hevder at Orienten er skapt av mennesket, både geografisk og kulturelt sett. Det er en kollektiv forståelse av skillet mellom «oss» fra Vesten, og «de» ikke-vestlige - et skille som har blitt skapt og formet gjennom århundrer. En geografisk tilnærming er ikke nødvendigvis negativt i konteksten av instrumenter, likevel baseres Loslebens kritikk mot et for fremragende fokus på vestlig musikk. La oss søke mot en global tilnærming som vektlegger dynamisk migrasjon og utvikling fremfor hierarki og maktforhold.

En mangfoldig instrumentutstilling som viser kulturelle goder både fra Østen og Vesten vil gi en flerkulturell opplevelse. Pianoharpen er et konkret produkt av kulturutveksling på tvers av havet, gjennom dens importerte materialer, samt orientalske motiv og kineserier. Orienten er som etablert et konstruert begrep - et menneskeskapt skille mellom “oss” og “dem”, som i realiteten er ikke-eksisterende. En ny tilnærming til instrumentutstillingen vil åpne for en bredere diskusjon om hvordan vi forholder oss til andre kulturer og hvordan de musikalske bølgene spres over havgapet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS