Hestnes: - Ulik grad av åpenhet ved NTNU omkring tilsettingssaker

- Kanskje er det slik at man ved ITK har vært vant til mer åpen dialog om søkerlister, sier HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hesnes.

Hestnes ber om at man utviser varsomhet i karakteristikker av hvor kvalifisert, eller eventuelt ikke kvalifisert, man mener at søkere er (arkivfoto).
Hestnes ber om at man utviser varsomhet i karakteristikker av hvor kvalifisert, eller eventuelt ikke kvalifisert, man mener at søkere er (arkivfoto).
Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er oppdatert 19.15 med tre tilleggsspørsmål til Hestnes.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiigs granskingsrapport ble offentliggjort tidligere i dag. Her framkommer blant annet til dels betydelige personmotsetninger ved Institutt for teknisk kybernetikk, i forbindelse med tilsettingsprosessen for ny instituttleder.

Hestnes satt i møter i hele dag, og svarer på UAs spørsmål via epost.

- Har det vært lyttet godt nok til hva de ansatte mener om ansettelsesprosessen, reaksjonene tatt i betraktning?

- Det vi har registrert er at det er ulik praksis rundt omkring på NTNUs institutter for hvor åpent man diskuterer tilsettingssaker. Kanskje er det slik at man ved ITK har vært vant til mer åpen dialog om søkerlister. Sett i lys av dette kan jeg forstå at noen ansatte synes at medvirkningen har vært for dårlig, selv om fakultetsstyret og dekan ikke har gjort noe galt. De har fulgt alle formelle regler for medvirkning. Hvis denne tolkningen er riktig så er jo dette en viktig lærdom som vi må ta med inn i utvalget som skal se på hvordan rekrutteringen av åremålsledere bør foregå.

- Når det gjelder hva som skjer nå: Står valget mellom enten å ansette Breivik, som ble innstilt som nummer to, eller starte ny ansettelsesprosess?

- Den opprinnelige tilsettingsprosessen ble avsluttet da Berit Floor Lund takket ja til stillingen. Dette skjedde allerede i mars. Tre måneder senere står vi overfor en ny situasjon i og med at Lund har valgt å fratre stillingen som hun fikk den gangen. Det er rimelig at fakultetsstyret vurderer situasjonen før man tar en beslutning om hva man gjør videre.

- I en ytring skriver du «Slik jeg ser det er det ikke greit å diskutere personopplysninger, direkte eller indirekte, i avisene.» Hva tenker du på her?

- Jeg tenker på innhold i leserinnlegg og kommentarer fra leserne under artikler i Universitetsavisa. Det jeg ber om er at man utviser varsomhet i karakteristikker av hvor kvalifisert, eller eventuelt ikke kvalifisert, man mener at søkere er. Selv om dette dreier seg om lederstillinger er det vurderinger av kandidatene som bare bør gjøres av innstillingsutvalget, basert på relevante fakta. Vi som står på utsiden har ikke hele bildet i tilsettingssaker, og det bør vi heller ikke få.

- Er det sannsynlig at det er sammenheng mellom dette og det faktum at Lund trakk seg fra stillingen?

- Det er ingen tvil om at hun syntes at deler av mediedekningen var en belastning, men hvorfor hun trakk seg fra stillingen må Berit Floor Lund svare på selv.

- De oppfattet situasjonen svært ulikt

- Hvorfor fikk ikke Brevik utvidet innsyn i søkerlista, altså vite identiteten til søkere med navn unntatt offentlighet, som han som søker har rett til?

- Vi sender ikke automatisk ut utvidet søkerliste til søkerne. Da Breivik 24. februar ba om å få se denne så fikk han den tilsendt samme dag, etter hva jeg har fått opplyst.

- Breivik gir uttrykk for at han opplevde dekan Schjølbergs henvendelser for å få flyttet sitt professorat til ITK som ubehagelig press. Hva tenker dere om det?

- Slik jeg leser rapporten er det tydelig at Breivik og Schjølberg har oppfattet situasjonen veldig forskjellig. Mens Breivik syntes at det var ubehagelig at temaet ble tatt opp, er det mitt inntrykk at Schjølberg var mest opptatt av å finne en praktisk løsning. Som nytilsatt dekan visste hun at hun skulle knyttes til IE-fakultetet i flere år fremover og derfor ønsket hun å diskutere organisatorisk plassering av professoratet sitt i denne perioden.

- Det skrives i rapporten at Schjølberg «ikke var ønsket ved ITK» i forbindelse med at hun ønsket overflytting av sitt professorat hit, som et moment i instituttleder Breiviks behandling av hennes forespørsel. Er dette med å «være ønsket» en faktor som bør tillegges vekt i en slik situasjon?

- I hovedsak er det faglige og fagstrategiske vurderinger som må avgjøre hvor professorater skal plasseres. Vurdert ut fra fagområdene til Ingrid Schjølberg så mente hun at det faglig ville være logisk å plassere hennes professorat hos Teknisk kybernetikk, sier Arne Kr. Hestnes.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS