- Det som har overrasket mest er hvor bra prøveprosjektet har gått

Den selvkjørende fergen ble satt i prøvedrift 21. september, og førsteamanuensis Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk og prosjektleder av Autoferry kan foreller at første prøveperiode har gått over all forventning.

- Det som har overrasket mest er hvor bra prøveprosjektet har gått. Vi har så langt fått inn over 500 skjemaer som er fylt ut av passasjerer som har prøvd fergen, sier Breivik

Breivik forteller at ideen til prosjektet kom i mars 2016, i forbindelse med å få en overgang fra Ravnkloa til Fosenkaia.

- Dersom vi hadde bygd en bro ville det sperret for fritidsbåter og vært svær dyr å bygge, samtidig ville en ferge med mannskap ha kostet for mye å drifte. Slik kom ideen om å bygge en autonom robotferge, sier Breivik

Fergen som nå er i prøvedrift har fått navnet «milliAmpere 2», og går på bestemte dager frem til 9. oktober.

- Prototypen «milliAmpere 1» var klar i 2017 og er bare ment til forskning og utdanning. Dagens ferge, «milliAmapere 2», var ferdig våren 2021 og tar opptil 20 passasjerer, sier Breivik.

Passasjerenes opplevelser

Under prøvedriften skal forskerne samle inn data fra passasjerene om hvordan de opplevde turen.

- Passasjerene må fylle ut et spørreskjema både før og etter turen, i tillegg blir noen tatt ut til dybdeintervju. Vi vil undersøke om passasjerene har tillit til teknologien og fergen, om de føler seg trygge, om de mener fergen går for sakte eller for fort og så videre, sier Breivik

Tomine Maalø prøvde fergen for første gang , og hun var svært fornøyd med turen. Maalø forteller at hun kjenner noen som har jobbet med prosjektet, og har derfor tatt turen for å prøve ut fergen.

- Jeg har selvfølgelig tillit til teknologien og fergen, hvis ikke hadde det ikke gått. Samtidig er det fint at det er mannskap om bord, sier Maalø

Stor internasjonal interesse

Det har vært stor internasjonal interesse for å ta i bruk selvkjørende ferger til urbane vannveier. Breivik kan fortelle at det er særlig stor interesse blant byplanlegger verden over, og han fortelle at han blitt oppringt av en byplanlegger fra Ottawa i Canada.

- Man har opprettet spinoff-selskapet Zeabuz som skal kommersialisere denne teknologien. Zebus har allerde inngått en kontrakt med fergerederiet Torghatten, og de skal levere en norskprodusert selvkjørende ferge til Stockholm våren 2023, sier Breivik

Breivik forteller videre at grunne til at det er så stor interesse er fordi det er dyrt å bygge broer. I tillegg har små autonome urbane ferger muligheten til å bytte dokkingplasser ofte, mens broer ikke har denne fleksibilitet.

- Det viktigste med slike selvkjørende urbane ferger et at det gir en mikromobilitet i byer og kan være med å forbedre livskvaliteten til de som bor der, sier Breivik

Først i verden

Brevik forteller at det er professorer, doktorgradsstipendiater og studenter hovedsakelig fra Institutt for elektroniske systemer, Instituttet for teknisk kybernetikk, Institutt for marin teknikk og Institutt for design som har jobber med å få NTNU-fergen sjøsatt.

- Grunne til at vi er først i verden med en selvkjørende ferge i prøvedrift, er fordi vi har samarbeidet godt og fokusert på å få det til. Vi har kun jobbet med å få til en urban ferge, og ikke fokusert på å overføre teknologien til andre områder.

Breivik understreker at prosjektet aldri hadde vært mulig uten godt samarbeid med ulike partner fra næringslivet og offentlig forvaltning.

- Vi hadde ikke klart dette uten samarbeidspartnere i næringslivet og og offentlig forvalting som kommunen, men der er ansatte på NTNU som har vært drivkraften bak prosjektet, avslutter Breivik