Hvorfor stoler folk ikke på vitenskap? Her er fire mulige forklaringer.

En amerikansk studie konkluderer med at 4 av 10 amerikanere avviser vitenskapens forklaringer på Covid 19. En forsker identifiserer fire forklaringer på folks mistillit til forskning.

Bodleian Library, Oxford: Hvorfor stoler så mange ikke på klassisk vitenskapelig kunnskap?
Bodleian Library, Oxford: Hvorfor stoler så mange ikke på klassisk vitenskapelig kunnskap?
Publisert Sist oppdatert

Ledende republikanere som Ron DeSantis og Greg Abbott avvise blankt klimaforskningens beskrivelse av en stadig hetere klode, om årsaker og mottiltak mot pandemi, og mer til. I amerikanske skoler går lokale politikere og foreldreaktivister mot at Darwins lære får plass i pensum. Lista kan forlenges. Hvorfor er mistillit til vitenskap og vitenskapelige funn så utbredt i det amerikanske samfunnet?

Aviva Philipp-Muller, førsteamanuensis ved Beedie School of Business, Simon Fraser University, gikk systematisk til verks for å finne mulige forklaringer. University World News beskriver for hvordan Philipp-Muller og teamet hennes tok i bruk siste tiårs forskning innen markedsføring og psykologi i en tilnærming til folk som potensielle kunder, derigjennom hvordan man når fram med budskapet til dem.

Artikkelen er nylig publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Segmentering

Stikkordet er segmentering. Det er nemlig ikke én forklaring til mistillit mot forskere, framholder Philipp-Muller, men fire. Metodene for å møte mistilliten må kalibreres deretter, er hennes budskap. De fire gruppene er:

1. De som mistenker forskere til å være kalde og ufølsomme mennesker, og som derfor ikke stoler på dem. Mistilliten forsterkes ved at vitenskapsfolk av mange oppfattes som anti-kristne. Den styrkes ytterligere ved at forskeres budskap oppfattes som forvirrende, utydelig og motstridende. At forklaringen gjerne er at forskeres budskap endres i takt med at de tilegner seg mer kunnskap om feltet de kommuniserer om, blir ikke oppfattet fordi mottakerne krever klare og tydelige budskap, så svart-hvitt som mulig.

2. De som tilhører sosiale grupperinger som har historiske årsaker til å ikke stole på forskere. I USA gjelder dette ikke minst afro-amerikanere, som gjennom tidene har vært utsatt for store overgrep i vitenskapens navn. Dette er medforklarende til hvorfor svarte amerikanere var sene med å ta til seg kunnskap om covid 19.

3. Kognitiv dissonans: De som holder seg til en verdensanskuelse som er antitetisk til vitenskapens bilde av verden. Historisk eksempel er den «kopernikanske vending» - Den katolske kirke tviholdt lenge på forestillingen om at jordkloden var universets sentrum.

4. Der det er en «epistemisk mismatch» mellom måten forskningsresultater kommuniseres på og mottakerens tenkemåte. Mennesker som tenker og ordlegger seg i konkrete, håndfaste termer, og som ikke makter å forholde seg til når budskapet ledsages av forbehold, nyanser og usikkerhet. Hva mottakeren ønsker, er å bli fortalt om det er sånn, eller ikke er sånn.

I sin videre analyse av mulige mottiltak poengterer Philipp-Muller at en «one size fits all»-tilnærming ikke vil fungere, og at å komme med hevet pekefinger og forsøke å lære befolkningen en rad fakta, snarere gjør vondt verre. Metoden hun og hennes kolleger anviser, er en differensiert tilnærming.