Tung har et snevert syn på campusprosjektet

Karianne Tung drar fram spekulativ retorikk i sitt innlegg om campusprosjektet («Sett spaden i Jorda!»). Det er fullt av svart-hvitt beskrivelser og mange unøyaktigheter, skriver professor og medlem av NTNUs styre, Bjørn Skallerud, i denne replikken.

- NTNU vil fint klare å ha en betydelig rolle i omstillingen av Norge fremover, uavhengig av hva som kommer ut av campusprosjektet, skriver Skallerud.
- NTNU vil fint klare å ha en betydelig rolle i omstillingen av Norge fremover, uavhengig av hva som kommer ut av campusprosjektet, skriver Skallerud.
Publisert Sist oppdatert

Nedenfor er en liste med kommentarer til enkelte utsagn. Utsagn fra hennes innlegg er satt i «».

  1. «NTNUs rolle i omstillingen av Norge er for viktig til at campusprosjektet skrinlegges. Som Norges grønne motor er NTNU helt essensielt.» Her får NTNU betegnelsen «Norges grønne motor». Det betyr vel at NTNU allerede har greid å markere seg som en viktig bidragsyter til ny kunnskap som kan redusere forurensning og klimaavtrykk. NTNU vil fint klare å ha en betydelig rolle i omstillingen av Norge fremover, uavhengig av hva som kommer ut av campusprosjektet.
  2. «Selv med en halvering av kostnadsrammen står vi overfor en historisk mulighet til å realisere essensielle grep for videreutvikling av Teknologihovedstaden Trondheim og landet vårt.» Det er en overdrivelse å si at campusprosjektet slik det nå ser ut er et essensielt grep for å videreutvikle landet vårt.
  3. «I disse dager utvikler Eiendomsaktørene Entra og KLP Eiendom ca. 90.000 m² eiendom, eller tilsvarende 12 fotball baner bare rundt Elgesetergate for at offentlig aktører og næringsliv kan komme tett på Kunnskapsmiljøene, nettopp fordi lokalisering betyr noe for disse aktørene.» Disse bygger vel nært Gløshaugen og Øya fordi de vil nærmere de miljøene som allerede er der, og ville bygget her uavhengig av om Dragvoll-fakultetene flytter til Gløshaugen. «Det vil være noe ironisk hvis de eneste som ikke forstår verdien av å være nær et bynært universitet, er universitetet selv.» Entra og KLP flytter nær Gløshaugen. Hadde alt som er på Gløshaugen ligget på Dragvoll, ville de flyttet dit isteden hvis det er disse kunnskapsmiljøene de vil være i nærheten av.
  4. «Kraftsamlingen rundt Gløshaugen vil være tiltrekkende på de menneskene vi trenger at flytter til landet og som skal bidra som arbeidstakere i fremtidens samfunn.» Det er ikke bygninger og nærhet til et bysentrum som gjør et universitet attraktivt for utenlandske forskere. Det er forskningen og forskningsmiljøet på NTNU som gjør oss attraktive.
  5. Opprinnelig var planen at NTNU sine nye bygg skulle være fremtidsrettede og eksempler på hvordan høy energieffektivitet kunne realiseres. «Det er kanskje her kuttet i kostnadsrammen for campusprosjektet gjør mest vondt: Bærekraftsambisjonene synes å være betydelig nedskalert. Eller?”» . Ja dette gjør vondt. Nå er all miljøambisjon for de nye byggene borte, og det er meget gammeldags tenkning som danner grunnlag for campusprosjektet, og langt unna å være en spydspiss for bærekraftløsninger.. Man kan faktisk si at det er uetisk å bygge etter disse gamle standardene. Og jeg vil ha stor forståelse hvis noen ut fra dette tar et prinsipielt standpunkt i campussaken.
  6. Det vinkles som om at NTNU per i dag ikke bidrar til grønne omstillinger og tverrfaglig samarbeid, og eneste mulighet til å bidra er ved samlokalisering. Dette er jo feil. NTNU har i mange år benyttes felles tverrfaglige satsninger og møteplasser. F eks strategiske tematiske satsningsområder (TSO) med deltagere fra alle fakulteter. NTNU har vist at det fint greier å etablere møteplasser og samarbeid på tvers på nye områder som dukker opp.
  7. «Jeg håper NTNU-styret forvalter sin egen skjebne godt når de skal fatte sin beslutning. Både for campusprosjektet som helhet og for miljøambisjonene.» NTNU-styret må tenke helhet for NTNU. Det innbefatter at kvaliteten på kjernevirksomheten blir bedre (i hvert fall ikke dårligere) som et resultat av campusprosjektet. Styret er ikke interessert i å se på campusprosjektet som et spennende eiendomsutviklingsprosjekt i Trondheim. Det er derfor styret har bedt om detaljer i planene, slik at man slipper å kjøre dette som et gigantisk eksperiment med høy risiko for feiling til slutt. Feiling vil være at det blir for trangt for studenter og ansatte, at man går over til mer hjemmekontor og digital undervisning, at tverrfaglig samarbeid ikke blir realisert, at NTNU blir et dårligere sted å jobbe og studere ved.