Regjeringen varsler at de vil ha en gjennomgang av UH-byråkratiet

Krav som er pålagt sektoren av staten, og som fører med seg mye byråkrati, skal under lupen når Kunnskapsdepartementet nå går til verks for å avbyråkratisere sektoren.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, her avbildet under konferansen Framtidskraft, sier at byråkratiet i UH-sektoren er modent for gjennomgang etter 20 år med gode intensjoner, men uten et blikk på totalen av konsekvenser.
Publisert Sist oppdatert

- Vi ønsker å gå gjennom byråkratiet i universitets- og høyskolesektoren, spesielt på jakt etter oppgaver staten oppgjennom årene har pålagt institusjonene og som kanskje kan gjøres enklere, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Senterpartiet) i Kunnskapsdepartementet til Universitetsavisa.

Statssekretæren, som inntil for noen uker siden var professor ved Høgskulen på Vestlandet, forteller at gjennomgangen skal sees i sammenheng med tillitsreformen i offentlig sektor, og at bakgrunnen er at de har registrert diskusjonene knyttet til byråkrakti i sektoren.

- Det har skjedd store endringer i sektoren de siste 20 årene, så det er modent for en gjennomgang, sier Hoel.

LES OGSÅ: Oddmund Løkensgard Hoel er utnevnt som statssekretær for Ola Borten Moe

Et lappeteppe med gode intensjoner

En av utfordringene han peker på, er at forskjellige regjeringer over tid har gjort endringer uten at en har sett på totalbildet når det gjelder byråkratiske konsekvenser.

- Alt er nok gjort med gode intensjoner, men spørsmålet blir om summen av alt er heldig. Men her har ikke vi svaret. Vi vil i første omgang bare stille spørsmålet, sier Hoel.

Målet er å sørge for at samfunnet får mest mulig igjen for det som bevilges av penger.

- Vi bruker 40 milliarder på sektoren, penger institusjonene har stor frihet til å bruke som det passer dem. Da er det legitimt å spørre om pengene brukes rett.

- Kan dette sees på som en forlengelse av, eller et substitutt til, ABE-kuttene?

- I stedet for å tvinge gjennom endringer ved flate kutt ønsker vi å snu på det og heller spørre dem det gjelder om det er noe vi har pålagt dem som kan endres på for å redusere byråkratiet.

ABE-reformen, som ble innført fra og med budsjettåret 2015 av Solberg-regjeringen, har ifølge beregninger ført til at sektoren i 2022 har 1,7 milliarder mindre å rutte med enn de hadde i 2014. Hvorvidt reformen nå skrotes vil ikke Hoel si noe om før regjeringen i dag, mandag, har lagt frem sitt alternative forslag til statsbudsjett, men allerede i slutten av september sa Marit Knutsdatter Strand, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Senterpartiet, at hun så for seg at reformen vil bli skrotet.

Vil rydde i tilskuddsordningene

- Har dere noen formening om hva det kan kuttes i av byråkrati?

- Jeg skal være forsiktig med å være konkret når det gjelder det. Nå skal vi være åpne for de innspillene som kommer, sier Hoel.

Et potensielt byråkratisk kutt kommer han likevel med, og det er relatert til de forskjellige støtteordningene til forskning og hvorvidt de er rasjonelt innrettet.

- Her er det gjerne en lang rekke små ordninger en kan søke på, noe som fører til at det går med mye tid på skriving av forskjellige søknader. Det et noe vi, sammen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, må se på.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.