Skuffelse over fortsatte ABE-kutt

- Svært uheldig, sier direktøren i Norges forskningsråd om driftskutt på 40 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit mener regjeringens forslag til statsbudsjett reduserer deres evne til å løse oppgavene de har foran seg.
Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit mener regjeringens forslag til statsbudsjett reduserer deres evne til å løse oppgavene de har foran seg.
Publisert Sist oppdatert

- Budsjettet som ble lagt frem i dag er ikke det omstillingsbudsjettet vi trenger for å lykkes. Satsningen på forskning og innovasjon er langt lavere enn land vi sammenligner oss med. De siste fem årene er det kuttet 1,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon. I en tid der behovet for forskning og innovasjon er større enn noen gang er dette svært uheldig, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges forskningsråd i en pressemelding.

I meldingen skriver Forskningsrådet at deres driftsbudsjett kuttes med 40 millioner, det sjette kuttet på seks år, og at dette betyr at de nå må bremse i stedet for å gi gass.

- Dette reduserer Forskningsrådets evne til å løse de store oppgavene vi har foran oss, sier Tveit i pressemeldingen.

- For svak og forsiktig

Også fagforeningen Tekna skriver i en pressemelding at de er skuffet over at regjeringen viderefører ostehøvelkuttene.

- Når administrative støttefunksjoner reduseres, forsvinner ikke arbeidsoppgavene, men overføres til andre ansattgrupper, som for eksempel vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Det er dårlig ressursbruk når vitenskapelige ansatte ikke brukes på nøkkeloppgavene, som er forskning og undervisning, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik i pressemeldingen.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) skriver i sin pressemelding at dette kuttet ikke bare rammer administrative funksjoner, men også støttefunksjoner til kjernevirksomheten i sektoren, og ber den nye regjeringen reversere kuttene.

- Satsingen på forskning er for svak og forsiktig – den må opp. Samtidig kuttes det 300 millioner i rammene for høyere utdanning – inkludert ABE-kuttene. Det betyr at omstillingen svekkes og at det grønne skiftet forsinkes. Norge ikke råd til noen av delene. Dette forventer vi at en ny regjering tar tak i på dag 1, sier styreleder Sunniva Whittaker i UHR i pressemeldingen.

Akkumulerte kutt på 1,7 mrd

- Mens veksten i budsjettet som helhet er på 2,3 prosent, må den statlige UH-sektoren nøye seg med en vekst på 1,5 prosent. Det innebærer en realnedgang, og gjør akademia til budsjettaper. Regjeringen tar nye 200 millioner i såkalte «effektiviseringskutt», og på toppen av dette kommer ytterligere 100 millioner i kutt. Deler av disse kuttene tas i grunnbevilgningene. Dette påvirker institusjonenes handlingsfrihet, og vil ramme forskere og studenter, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet i en pressmelding.

De har regnet på hva ABE-kuttene akkumulert utgjør for 2022 sammenlignet med tiden før ostehøvelen ble tatt i bruk. Konklusjon: UH-sektoren har 1,7 milliarder mindre å rutte med i 2022 enn det de hadde i 2014.

- Dette er kutt som rammer forskning og undervisning. Jeg vil sterkt oppfordre den nye regjeringen til å tilbakeføre så mye som mulig av disse midlene, til beste for forskere og studenter

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS