En gave til besvær

Den kostet to millioner å lage, er laget av stål, er atten meter lang og seks meter høy. Den er gaven universitetet ville gi byens befolkning i anledning hundreårsjubileet i 2010. Akitektstudentene som sto bak, uttalte entusiastisk til UA den gang at skulpturen var ment å symbolisere et uttrykk for at NTNU lytter til behovet fra samfunnet, og sender sine svar tilbake.

Videre var det et krav at barn skal kunne leke i og rundt den, at skulpturen skal bidra til økt parkfølelse og være en gratisattraksjon. Den skulle ikke stå lukket inne, men likevel ikke trenge bevoktning.

Man håpet at Trondheim kommune ville vise seg som en takknemlig gavemottaker, og finne en fin plass for roperten et sted sentralt i byen. Slik gikk det ikke.

For et år siden beskrev UA omgivelsene jubileumsgaven var flyttet til, noen måneder etter at den ble innviet av statsminister Jens Stoltenberg. Da var den plassert på en parkeringsplass på Ladehammeren, beliggende blant industriremedier og en søppelcontainer. Taggere hadde vært i aksjon, både innvendig og utvendig.

Elisabeth Schøttler, sjefslandskapsarkitekt i Trondheim kommune, lovet at man skulle rydde opp omkring, men varslet fra om at man ikke kunne love noen høy prioritering.

- Antagelig blir det ikke mulig å holde både Talerøret og området rundt i tipptopp stand året rundt, sa hun om gaven for et år siden.

Et år senere er situasjonen mer eller mindre den samme: Taggere har fått boltre seg, omkring konstruksjonen kjører anleggsmaskiner, arealet brukes til lagring av byggematerialer.

Kommunens manglende entusiasme for prosjektet kom til uttrykk i et brev i forkant av overrekkelsen: Her bekymrer man seg blant annet for faren for hærverk. “Som forvalter av det offentlige byrom må vi for øvrig uttrykke en viss bekymring for at gaven slik den er utformet vil invitere til uønsket opphold og forsøpling”, skriver de ansvarlige i enheten for byutvikling.

På dette punktet fikk brevskriveren rett.