- Kjernevirksomheten skal skånes, så kuttene må tas der det smerter minst

Innen utgangen av mars må NTNU ha kuttlista i campussamlingsprosjektet klart.

Konstituert prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, Hanna Maria Jones, er opptatt av at kjernevirksomheten til NTNU må skånes for kutt.
Publisert Sist oppdatert

NTNU må innen 31. mars levere enn kuttliste i campussamlingsprosjektet. Kuttlisten skal være et sikkerhetstiltak hvis man i løpet av utbyggingen går over den satte budsjettrammen på 5,75 milliarder, som etter planen skal bevilges over statsbudsjettet for 2024.

Rammebetingelsene for prosjektet er utfordrende. Den totale arealdelen på maksimalt 91 000 kvadratmeter er dimensjonert for ifra antall studenter og ansatte i 2018. Det har allerede vært en arealvekst i ansatte i fagmiljøene som skal få nye lokaler gjennom byggeprosjektet for campussamling.

De ansatte har ytret stor bekymring for om arealet i prosjektet er stort nok til å romme denne veksten i tilstrekkelig grad.

Kutt i fellesadministrasjon, varetransport og logistikk

Ifølge Hanna Maria Jones, konstituert prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, er kjerneoppgavene til NTNU, som er forskning og utdanning prioritert innenfor investeringsrammen til campussamlingen.

- Hvor skal det kuttes?

- Kunnskapsdepartementet kommer ikke til å bevilge mer penger. Kjernevirksomheten skal skånes, så kuttene må tas der det smerter minst. Da må vi blant annet se på støttevirksomheten til NTNU, for eksempel fellesadministrasjonen, varetransport og logistikk, sier Jones.

- Hvilke konsekvenser vil dette få for de ansatte innenfor støttevirksomheten på NTNU?

- Konsekvensen er at NTNU må finne plass til disse ansatte i eksisterende lokaler, investere i nye bygg på egen kjøl, eller leie lokaler, ifølge Jones.

– Støttetjenesten er avgjørende for kjernevirksomheten

Kjersti Møller representerer de teknisk-administrativt ansatte i NTNU-styret. Hun ønsker ikke å uttale seg om konsekvensene av et hvert kutt før de foreligger en vesentlig begrunnelse for dem.

Må unngå A- og B-lag: Kjersti Møller.

– Kapasiteten i Fellesadministrasjonen har blitt redusert over tid, men den faglige aktiviteten ved NTNU har økt betraktelig. Det har resultert i et misforhold som ikke kan vedvare – støttetjenesten er helt avgjørende for kjernevirksomheten.

Videre sier Møller at hun vil ha et kritisk blikk på hvordan kuttene i byggeprosjektet vil gå på bekostning av rammebetingelsene til støttevirksomheten, og at man for alt i verden må unngå unngå å få et A-lag og et B-lag i prosjektet, når det kommer til arbeidsplassutformingen.

- Debatten har låst seg

Kunnskapsdepartementet har fra første stund vektlagt at det prosjektløsende for campussamlingen må være å legge til rette for økt tverrfaglighet og samarbeid.

Et velbrukt argument mot campussamlingen er at enekontor må vike for å sitte i åpent landskap.

- Den offentlige debatten er krevende. Behovet for enekontor er godt kjent, men det er ikke mulig med enekontor til alle. Da må vi snakke om hva som må til for å få gode arbeidsvilkår, også i mer åpne løsninger, sier Jones.

Hun viser til at de forholder seg til statens arbeidsnorm for arbeidsplasser som er på maksimalt 23 kvadratmeter per ansatt. Dette er satt på som mer bærekraftig enn å bruke like mye areal til arbeidsplasser som det er i mange eldre offentlige bygg.

Alle nybygg i staten bygger etter denne modellen i dag, og normen er gjeldende også ved større rehabilitering og oppgraderinger.