Ytring om studentprester

Tomme anklager om at Studenttinget viser en udemokratisk holdning

Man kan ikke undergrave hele studentdemokratiets validitet fordi man er uenig i et vedtak.

Reaksjonene har vært mange etter vedtaket i Studenttinget om at det ikke skal avsettes faste plasser til studentprestene.
Reaksjonene har vært mange etter vedtaket i Studenttinget om at det ikke skal avsettes faste plasser til studentprestene.
Publisert Sist oppdatert

Se de 27 underskriverne nederst i innlegget

Vi tar det på største alvor når noen anklager Studenttinget for å være udemokratisk. Det er helt essensielt at vi som et studentdemokrati har demokratisk forankring i den politikken vi vedtar, og fremstår som åpne og tilgjengelige for innspill og debatt. Når det kommer til vedtaket vårt om livssynsveiledning på campus mener vi derimot at det er lite som viser til at Studenttinget har hatt en udemokratisk prosess.

Christian Dahl Nielsen går hardt ut mot Studenttinget i sitt leserinnlegg i Universitetsavisa og kommer med alvorlige anklager mot studentene ved NTNU sitt øverste demokratiske organ. Samtidig mangler han konkrete eksempler på hvilken del av saksgangen innad i Studenttinget han ser på som udemokratisk. Det kan nesten fremstå som Dahl Nielsen mener vi er udemokratisk fordi enkelte, han selv inkludert, er personlig uenige i vedtaket vårt. Det er i beste fall uheldig å anklage hele Studenttinget for å være udemokratisk på bakgrunn av dette.

Demokratisk forankring

Rundt bordet i Studenttinget sitter det 25 demokratisk valgte studentrepresentanter fra alle studiebyer, fakultet og campus ved NTNU, langt ifra så homogent som Dahl Nielsen påstår. Man skulle gjerne hatt høyere oppslutning i studentvalgene, men Studenttinget har likevel et klart demokratisk mandat forankret i NTNUs system og studentmassen. Representantene i Studenttinget fatter den politikken de mener er best for de 42 000 studentene som studerer ved NTNU, basert på grundige sakspapirer levert av Studenttingets arbeidsutvalg, erfaringer fra eget studieliv og studielivet til medstudentene de representerer.

Det er ikke grunn for Studenttinget å gjenoppta en sak med mindre det viser seg at saksgangen har vært manglende, eller at et tydelig flertall av studentene er uenige. Det er ikke tilfellet i denne saken. Dahl Nielsens ytring sier ingenting om manglende saksgrunnlag i Studenttinget og han beviser dermed ikke at Studenttinget har opptrådt udemokratisk.

Ingen nye opplysninger

Dahl Nielsen argumenterer for at Studenttinget burde vurdere saken på nytt da han mener det har kommet nye opplysninger på banen, her drar han fram plassmangel, livssynsnøytral mot livssynsåpent og svekking av det psykososiale tilbudet som eksempler. Dette er ikke nye saksopplysninger, alle disse punktene ble gjort rede for og diskutert i sakspapiret bak vedtaket så vel som under selve Studenttingsmøte hvor saken ble vedtatt.

Han setter “studentfrivillighetens 58. lokale på campus” opp mot “livssynsveiledernes ene rom”. Hadde campus vært uendelig stort skulle vi gjerne gitt plass til alle som ønsket det, men slik er ikke realiteten. I den pågående prosessen er vi nødt til å gå gjennom hva vi skal prioritere, og hva som kan plasseres andre steder i studiebyen. Linjeforeningskontorene kunne man ikke plassert i midtbyen. Studentprestene, mener vi, kan fungere godt også uten fast areal på campus. Studentfrivilligheten bør ha vekstmuligheter på fremtidige campus, så det kan være et likt tilbud for alle. Selv om det i praksis kan medføre det “58. frivillighetsarealet”, så kommer det til å bety utrolig mye for studentene i den linjeforeningen som får det rommet.

Argumentet til Dahl Nilsen om manglende vurdering av livssynsnøytralt mot livssynsåpent campus stemmer heller ikke. Det står tydelig i sakspapirene at et av alternativene ville være å opprette et livssynssenter. Studenttingets vurdering var at dette vil kreve for mye plass når NTNU allerede har for lite areale til å dekke flere andre viktige behov ved universitetet, og som vil få en enda mindre arealramme når campus i Trondheim skal samles rundt Gløshaugenplatået. Det er også en vurdering gjort i arbeidsgruppen nedsatt av NTNU som ser på saken at et livssynssenter uten tvil vil gå på bekostning av andre tilbud på campus. Dermed ble dette i aller høyeste grad diskutert og vurdert av Studenttinget og er heller ikke et nytt poeng som har dukket opp i ettertid.

Samtalepartner må ivaretas

At en svekking av det psykososiale tilbudet er noe Studenttinget ikke har tatt hensyn til er også feilaktig. Dette kan enkelt motbevises av vedtaket i seg selv, som understreker at det er en forutsetning at det psykososiale tilbudet i form av samtalepartner ivaretas, videreføres, og forhåpentligvis også styrkes i form av et livssynsnøytralt tilbud om man velger å avvikle arealer til livssynsveiledning på campus. Med andre ord betyr vedtaket til Studenttinget at man kun ønsker å avvikle livssynsveiledning på campus dersom tilbudet om samtalepartner ivaretas av et livssynsnøytralt tilbud.

Når det kommer til behovet for en samtalepartner som kan ta for seg eksistensielle spørsmål har studentprestene selv uttalt at den klare majoriteten av henvendelser og samtaler de får ikke omhandler veiledning av livssyn. Det stemmer at en psykolog og en prest ikke er det samme, men når behovet som er mest pressende for studentene er en lavterskel samtalepartner anser vi det som et bedre alternativ å videreføre det psykososiale tilbudet om samtalepartner som et livssynsnøytralt tilbud. Vi skulle ønske vi kunne tenke “både-og” istedenfor “enten-eller” som Dahl Nielsen påpeker, men realiteten er at det vanskelig lar seg gjøre med de rammene NTNU har i dag, og det er vi nødt til å forholde oss til.

Ingen avvikling av tjenesten

Vi vil understreke at vedtaket til Studenttinget ikke sier noe om avvikling av Studentpresttilbudet som helhet, kun at det ikke skal avsettes faste lokaler på campus til det. Det ser ikke ut til å være noen hensiktsmessig måte å ha fast avsatt areal til livssynstilbud uten å enten forskjellsbehandle livssyn eller gå utover utdannings- og frivillighetsformål i den pressede arealrammen. Ja, det kan bli noe høyere terskel for å oppsøke livssynstilbudene, men disse organisasjonene har absolutt forutsetning til å skaffe arealer utenfor campus. Det inkluderes også i vedtaket at NTNU fortsatt skal formidle tilbudets eksistens, og at de fortsatt kan ha mulighet til å booke rom på campus. Dermed er det gode forutsetninger for at tilbudet fortsatt kan eksistere i god behold for de studentene som trenger det. Med rammene ilagt oss av NTNU, har vi kommet frem til det vi anser som den beste løsningen for studentene i denne saken.

Vanskelige, men riktige prioriteringer

Det er viktig å presisere at dette ikke er en sak som har kommet fra Studenttinget alene. NTNU satt ned en arbeidsgruppe, da de ikke visste hvordan de skulle løse problematikken med at flere livssynsorganisasjoner ønsket areal på campus. Studenttingets representant i arbeidsgruppen ønsket studentenes mening om dette, og tok da saken opp i Studenttinget for demokratisk forankring. Vi skulle ønske at det var ubegrenset med areal på campus så alle gode tilbud og formål kunne få plass om de ønsket det, men slik er det dessverre ikke. Derfor må det gjøres vanskelige prioriteringer, og vi er fornøyde med at Studenttinget har klart å komme frem til det vi mener er en riktig prioritering i denne saken, på den mest demokratiske måten mulig.

Alt tatt i betraktning mener vi at Studenttinget ikke har opptrådt udemokratisk i denne saken. Ingen av poengene Dahl Nielsen trekker frem viser til manglende saksgrunnlag, eller nye argumenter som ikke kom frem under diskusjonen i studenttingsmøtet. Det er heller ikke noe som viser til at et flertall av studentmassen er uenig i vedtaket. Dermed er det ingen grunn til å gjenoppta saken. Vi forstår at det er en vanskelig sak for enkelte, og det er synd at Dahl Nielsen mener vi har opptrådt galt. Vi mener likevel at Studenttinget har utøvet sin demokratiske funksjon og vedtatt det de mener er den beste politikken for de 42 000 studentene ved NTNU. Hvis man skal kunne erklære politiske prosesser for udemokratiske kun fordi man er uenig med et vedtak, ville alle demokratiske systemer i verden falt sammen.

Avslutningsvis vil vi understreke at vi alltid setter stor pris på at folk tar kontakt med oss om de ønsker å diskutere politikken vår, om det så er på e-post eller ved å bruke tale- og forslagsretten alle studenter har i Studenttingsmøter.

Anders Bendiksen Studenttingsrepresentant

Astrid Hilling, Studenttingsrepresentant

Bilal Sheikh, Studenttingsrepresentant

Brynjar Morka Mæhlum, Studenttingsrepresentant

Eirin Lothe Albriktsen, Studenttingsrepresentant

Fredrik Framhus, Studenttingsrepresentant

Guled Yusuf, Studenttingsrepresentant

Hanne Berit Tuterud Nordølum, Studenttingsrepresentant

Ingrid Christine Røgenes, Studenttingsrepresentant

Jonas Låstad, Studenttingsrepresentant

Maria Victoria Silva, Studenttingsrepresentant

Markus Grorud Gaasholt, Studenttingsrepresentant

Mats Syverud, Studenttingsrepresentant

Nils Oskar Tronrud, Vararepresentant

Petter Hj. Jacobsen, Studenttingsrepresentant

Ragnhild Sødal Gjennestad, Studenttingsrepresentant

Rikke Storvik Sjøhelle, Studenttingsrepresentant

Silje Reite Moen, Studenttingsrepresentant

Theo Houck, Studenttingsrepresentant

Tom André Helvig, Vararepresentant

Torjus Levisen Johansen, Studenttingsrepresentant

Andreas Knudsen Sund, Leder

Anna Juell Johnsen, Internasjonalt ansvarlig

Sigurd Solheim, Fag- og forskningspolitisk ansvarlig

Simon Løvdal, Nestleder og læringsmiljøpolitisk ansvarlig

Stine Romundstad, Stedlig leder Ålesund

Svein Erik Olsen, Stedlig leder Gjøvik

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS