Ytring:

Studenttinget viser en lite demokratisk holdning

«Det er synd, trist og leit at Sund har blitt kalt autist av et nett-troll på Instagram. Men det kan ikke brukes som et skjold og vern mot saklig uenighet» skriver Christian Hallvard Dahl Nielsen.

Man burde kunne forvente litt ydmykhet og åpenhet for eksterne perspektiver i denne saken, skriver Christian Hallvard Dahl Nielsen.
Man burde kunne forvente litt ydmykhet og åpenhet for eksterne perspektiver i denne saken, skriver Christian Hallvard Dahl Nielsen.
Publisert Sist oppdatert

Det er synd, trist og leit at Sund har blitt kalt autist av et nett-troll på Instagram. Men det kan ikke brukes som et skjold og vern mot saklig uenighet, slik ting fremstår av artiklene til NRK og Universitetsavisa.

For saken er den at Studenttingets vedtak har høstet bred kritikk fra et mangfold av stemmer. Både ateister, humanister og troende har argumentert for at studentprestordningen er et godt tilbud for studentene - spesielt med alle utfordringene i kjølvannet av korona-pandemien. Mange av synspunktene disse har fremmet var ikke bare fraværende under den første saksbehandlingen, de har også feid mange av Studenttingets argumenter av banen. Jeg tillater meg å oppsummere ankepunktene i korte trekk:

- Plassmangel

Det å spille to viktige saker opp mot hverandre (studentfrivillighet mot studentprest) er ikke bare umusikalsk, i dette tilfellet er det også hinsides uproporsjonalt. Ifølge studenttingets egne referater handler nemlig saken om hvorvidt frivilligheten skal få sitt 58. lokale på campus, eller om livssynsveiledere skal få sitt ene rom på deling. Allmennytten for den gjengse student er helt åpenbart større dersom man går inn for sistnevnte.

- Svekking av tilbudet og flytting av regningen over på studentene

Studenttinget ønsker altså å avvikle et populært, lavterskels samtaletilbud uten å ha noen klar formening av hva det skal erstattes med. Det har blitt mumlet noe om å styrke Studentsamskipnadens psykososiale tilbud, som antageligvis vil resultere i at Studentsamskipnaden ansetter noen flere psykologer. Men en psykolog og en prest har ikke den samme funksjonen, selv om rollene deres kan overlappe til tider. Det beste og enkleste løsningen for studentene vil være å ha tilgang til begge tilbudene på campus. Ved å tenke "både-òg" fremfor "enten-eller", kan Studenttinget sørge for at fremtidens NTNU-student får et mangfoldig psyko-sosialt helsetilbud der fagfolk utfyller hverandre. For ikke å snakke om kostnaden ved å erstatte en livssynsveileder som allerede får sin lønn av Den Norske Kirke eller Human-Etisk Forbund.

I praksis foreslår Studenttinget å erstatte den nåværende ordningen med et tilbud som både blir smalere for studentene og dyrere for Studentsamskipnaden.

- Livssynsnøytral vs. livssynsåpen tilnærming

Begrepet "livssynsnøytralt" har også blitt grundig problematisert. Studenttingets forståelse av nøytralitetsprinsippet virker å innebære at alle livssyn skal bli behandlet like dårlig. Og i manges øyne fremstår ikke fraværet av livssyn nødvendigvis så nøytralt.

En mer positiv forståelse av nøytralitetsprinsippet kan innebære å gi alle livssyn samme mulighet til å delta i det offentlige rom. Ved UiO har man innsett verdien av en slik "livssynsåpen" tilnærming, og det arbeides for å opprette et livssynssenter på campus. Der kan studentprester, -humanister og andre bidra med det de ønsker aller mest: å hjelpe sine medmennesker.

- Mangelfull saksgang og udemokratisk innstilling

Studenttinget påstår selv å være et representativt organ for studentene ved NTNU. Med en så liten valgdeltakelse som Studenttingsvalgene har, burde man kunne forvente litt ydmykhet og åpenhet for eksterne perspektiver. Dersom Studenttinget velger å tviholde på vedtaket til tross for alle motargumentene som har kommet frem i etterkant, viser de en lite demokratisk innstilling til sitt oppdrag.

Det er helt forståelig at en homogen gruppe som studentpolitikere ikke har klart å fange opp meningsmangfoldet i studentmassen, men når dette gjør seg til kjenne er det rimelig å forvente at representantene tar dette innover seg og ser på saken med et nytt blikk. Det er ingen skam å snu.

Avslutningsvis har jeg en oppfordring til journalister og andre som vil fortsette denne viktige debatten:

Vær så snill, ikke fall for fristelsen ved å velge den mest klikk-vennlige vinklingen. Denne saken handler om studenters psykososiale helse, og man gjør hverken unge mennesker eller det offentlige ordskiftet en tjeneste av å vri denne saken til å handle om nett-troll og kulturkrig.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS