ledersamling

Karianne Tung med utfordring: - Er NTNUs tid forbi?

Norges digitaliserings- og forvaltningsminister gjestet NTNUs ledersamling. Hvordan skal NTNUs internajsonale ambisjoner møte stadig sterkere nasjonale skiller, spurte hun.

En norsk språkmodell. Å koble sammen offentlig sektor og privat for å få fart på ting, det nevner Karianne Tung som viktige punkter hun vil oppnå mens hun er i regjering.
En norsk språkmodell. Å koble sammen offentlig sektor og privat for å få fart på ting, det nevner Karianne Tung som viktige punkter hun vil oppnå mens hun er i regjering.
Publisert Sist oppdatert

Karianne Tung begynte onsdagens seanse med å takke for de mange blomstene hun hadde fått fra flere i rommet ta hun tiltredte som minister for digitalisering og kunstig intelligens i oktober i fjor.

Tung har nemlig bakgrunn fra NTNU selv. Ap-politikeren var fra 2017 til 2020  kommunikasjonsfaglig seniorrådgiver for myndighetskontakt og lederstøtte ved NTNU.

- Jeg har vært her før for å skriver rektors tale både for Gunnar Bovim og Anne Borg. Da er det litt annerledes å være her for å holde en av hovedinnledningene, sa Tung.

På sin «hjemkomst» ønsket digitaliseringsministeren likevel å komme med en utfordring til de samlede lederne.

- NTNU har en lang historie med å være ledende på teknologi. I over hundre år har NTH og NTNU gått i bresjen for teknologiutviklingen i Norge. Så spør jeg, med et mål om å provosere litt: Er den tiden forbi? 

- Hvordan holde seg på topp?

Tung pekte mot at ny teknlogi, nye realiterer og enkelte private aktører utfordrer etablerte strukturerer.

- Hvordan skal deres forskere holde seg på topp, når utviklingen går så raskt? Der utrullinga av mikrobølgeovn tok tretti år, var det noe helt annet da Ipaden kom. Der man ønsket tilgang på mer data, er man nå bekymret for å ha for mye data. Selskap som OpenAI kommer med verdensendrende teknologi i høy fart. Hvordan skal NTNU fortsette å utgjøre en forskjell for folk? spurte Tung.

Blant de mange oppgavene som ligger på bordet til det nye digitaliseringsdepartementet som Tung er i ferd med å bygge opp, er ledelse i offentlig sektor. 

- Partssamarbeidet er gullet i den norske modellen. Så er det nødvendig at vi får til inkludering, involvering, så minker den avstanden rektor snakket om. Universitetet er en av de viktgiste brikkene vi har for å få til digitaliseringen, sa Tung.

- Her summes det godt rundt bordene. Det er god stemning, og mange som er opptatt av at NTNU skal fortsatt være et godt universitet, sier Tung om samlinga på Oppdal.
- Her summes det godt rundt bordene. Det er god stemning, og mange som er opptatt av at NTNU skal fortsatt være et godt universitet, sier Tung om samlinga på Oppdal.

Hvordan gjenoppbygger NTNU tillit?

Universitetsavisa spurte Tung i etterkant av seansen: NTNU har hatt sine ledelsesutfordringer i det siste, blant annet som har ført til at den øverste lederen måtte gå. Hvordan gjenoppretter man tilliten?

- Jeg synes jo rektor her sier det veldig klokt, at her er vi alle ledere, og god ledelse er vårt felles ansvar. Det er viktig å minne om at man har et ansvar for å sørge for en organisasjon med små forskjeller og lite avstand. Så var jeg jo inne på at vi har noen regler i staten rundt medbestemmelse og involvering. Det er viktige ingredienser i å sørge for tillit, svarer Tung.

 - Hva med tilliten utad til samfunnet? 

- Ved å fortsette å være gode universiteter som holder forskning og kunnskapfaren høyt. Universitetene  vil i årene fremover på mange måter bli sannhetsfyrtårnene våre, slår Tung fast.

Men da er det også forutsetninger.

- Det handler om den akademiske friheten, uavhengigheten som de skal ha, ytringsfriheten. Universitetet må fortsette å holde de fanene veldig høyt, som rektor har tydelig ut i dag også. Det tror jeg er viktige påler for å øke tilliten til omverdenen på. Så er den jo også ganske høy i dag, selv om det har vært noen skudd for baugen, sier Tung.

- Må være bevisst, eller sakke akterut

 - Som et retorisk grep kom du med et intensjonelt provoserende spørsmål om NTNUs tid var forbi. Samtidig er det jo noen som tenker at det stemmer, at universitetene kanskje ikke har den retten til å påberope seg å være sannhetsfyrtårn?

- Ja, og det tror jeg også. Da er det viktig at universitetene holder på sine grunnverdier. At man fostrer diskusjon og debatt nettopp for å få fram ulike perspektiver, sier Tung.

Hun fortsetter:

-  Så ser vi med innføring av ny teknologi, som kunstig intelligens eller spredning av fake news, at man hele tiden blir utfordret. Det er der det blir viktig å være sannhetsfyrtårn. Det blir man når man har høy kvalitet på forskningen og på formidlingen sin, slår Tung fast.

Så sluttes altså sirkelen og vi kommer tilbake til det opprinnelige utsagnet.

- Så jeg tror jo absolutt ikke universitetenes tid er forbi. Men det handler om å være bevisst den rollen og det ansvaret man har. Glemmer man det sakker man fort akterut, konkluderer Tung.

Karianne Tung var ikke det første medlemmet av regjeringen til å poengtere at Norge går tom for folk før man går tom for penger.
Karianne Tung var ikke det første medlemmet av regjeringen til å poengtere at Norge går tom for folk før man går tom for penger.

NTNU mot nasjonalisme

Tung hadde også noen tips på hva NTNUs ledere burde tenke på nå som man er i startfasen med å lage en ny langtidsstrategi.

- For det første. Det har vært etkrevende år for Norge, regjeringen, Arbeiderpartiet , og for NTNU kan man vel si. Samtidig tror vi for Norges del at vi er ved et vendepunkt. Prisveksten et på vei ned. Flere mener vi har nådd rentetoppen. Det spås reallønnsvekst framover, slo Tung fast i sin presentasjon.

For å sette det i NTNU-sammenheng kan man si at bevegelsen går fra «kunnskap for en bedre verden» til «kunnskap for et bedre Norge»

Samtidig er det internasjonalt mørke skyer. Ukraina. Gaza. Et valg i USA som kan gå både den ene og den andre veien.

- For å sette det i NTNU-sammenheng kan man si at bevegelsen går  fra «kunnskap for en bedre verden» til «kunnskap for et bedre Norge». Så det er spørsmålet: Hvordan skal NTNUs internajsonale ambisjoner møte stadig sterkere nasjonale skiller, spurte Tung retorisk.

Universiteter kan ikke være uavhengig av samfunnet

Punkt to. At man trenger folk med kompetanse.

-  Teknologi kan ikke løse alt alene, og det kan ikke folk heller. Det krever tverrfaglighet og det krever uavhengige universitet. Men det betyr likevel ikke at universitetene kan være uavhengig av samfunnet og politikken. NTNU må være midt i det og respondere på det samfunnet trenger også, slo hun fast.

Det tredje, med digitalisering, teknologi deling av data. Selvsagt også kunstig intelligens.

- Det har truffet oss som et tog og truffet dere som sektor som et tog. Det brukes til positive ting. I Bærum brukes det til å diagnostisere beinbrudd. Det brukes til forbedre velvære for fisk i mærer. Samtidig får vi utfordringer vi ikke har hatt før. Det er det jeg kaller de tre D-ene: Demokrati, diskriminering og desinformasjon.

Følg UA på Facebook og Instagram.