NTNU får to ERC-stipend

Stipendene deles ut til mindre forskergrupper, og skal tilrettelegge for ambisiøse prosjekt.

Disse mottar nå ERC-stipend for å undersøke hvordan planter takler tørke, som kan være viktig i en stadig varmere verden. F.v.: Professorene Thorsten Hamann (NTNU), Christine Ziegler (Uni Regensburg i Tyskland), Eilon Shani (Tel Aviv University) og Malcolm Bennett (Nottingham University)
Publisert Sist oppdatert

ERC Synergy Grants deles ut til små grupper av forskere, uavhengig av forskningsfelt, for å kunne ta fatt på ambisiøse prosjekt. 

Stipendene støtter prosjekt ledet av to til fire individuelle forskere, og kan være på opp til 14 millioner euro. 

NTNU er i år mottaker av to av disse høythengende stipendene, melder Gemini.

Kan sikre verdens matforsyning

Det ene ERC-stipendet går til en gruppe som skal undersøke hvordan planter takler tørke, som kan være viktig for å sikre matforsyningen i en varmere verden. 

De vil finne ut mer om mekanismene som ligger bak plantenes reaksjon på nedbør eller tørke, som kan bidra til å finne mer motstandsdyktige planter.

- Når klimaet blir varmere, blir det enda viktigere å forstå hvordan planter takler tørke, sier Thorsten Hamann, professor ved Institutt for biologi ved NTNU, til Gemini

Han er NTNUs representant i prosjektet. Forskningen er et samarbeid mellom Hamann ved NTNU og professorene Christine Ziegler fra Uni Regensburg i Tyskland, Eilon Shani ved Tel Aviv University og Malcolm Bennett ved Nottingham University.

Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter prosjektet med rundt 10 millioner euro, eller drøyt 115 millioner kroner. NTNU får en fjerdedel av pengene, og prosjektet skal gå over fem år. 

- Ved NTNU finansierer dette to doktorgradsstudenter og en forsker, sier professor Hamann til Gemini.

Mer miljøvennlige gassturbiner

Det andre stipendet går til gruppen Hyrope, som er et forskerteam fra NTNU, ETH Zurich i Sveits, TU Darmstadt i Tyskland og CNRS i Frankrike.

Hyrope undersøker mer miljøvennlig bruk av gassturbiner, og hvordan vi kan avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig. 

Professor James R. Dawson inne i Turbulent Combustion Lab ved NTNU.

En mulig løsning kan være å utvikle gasskraftturbiner som kan brenne nullutslippsbrensel som hydrogen eller ammoniakk. Hyrope har som mål å fremskynde utviklingen av disse turbinene ved å forstå forbrenningen til brenselet. 

- Uten denne forståelsen kan vi ikke utvikle simuleringsverktøyene som er nødvendige for rask utvikling av nye gasskraftturbiner – det haster, sier professor James R. Dawson ved Institutt for energi- og prosessteknikk til Gemini. Han er NTNUs representant i prosjektet. 

ERC har tildelt en Synergy-bevilgning på 12,7 millioner euro (145 millioner norske kroner) til dette arbeidet. 

Finansieringen fra ERC vil gi Hyrope-teamet over 20 doktorgradsstudenter og postdoktorer fordelt på NTNU, ETH, TU Darmstadt og CNRS, samt nye fasiliteter for høytrykksforbrenning. Prosjektet vil vare i 6 år.

Følg UA på Facebook og Instagram.