Psykologer utdannet i utlandet kan slippe praksis – Kan sette pasientene i fare

Instituttleder ved Psykologisk institutt på UiO Bjørn Lau forteller at psykologutdanningen er ganske annerledes oppbygd her enn i de fleste andre land.

I Norge har alle studenter et år med praksis i en seks år lang utdanning, og fleste land har ikke praksis som en så stor del av utdanningen.

At nyutdannede får autorisasjon uten ytterligere praksis, er også uvanlig.

– I Norge er man autorisert fra første dag etter utdanningen, og da får man selvstendig behandlingsansvar. Slik er det ikke i veldig mange andre land. Hvis vi fjerner krav om praksis, blir det sånn at vi lar folk som er utdannet på et lavere nivå kalle seg klinisk psykolog med autorisasjon uten at de kan det i landet de kommer fra, sier Lau til Uniforum. 

I tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2025 gir Helse- og omsorgsdeaprtementet direktoratet i oppdrag å innføre en egnethetsprøve for de som har tatt psykologutdanning i utlandet. De vil også ha den samme valgmuligheter for en rekke andre helsefaglige utdanninger som er nevnt i EØS-forskriftens paragraf 13. 

Lau påpeker at dersom en slik ordning innføres, vil det innebære at de som har tatt dansk psykologutdanning slipper unna med en test i Norge, mens det hadde krevd to år med praksis å få autorisasjon i Danmark. 

– Jeg er utdannet fra Danmark og var selv lisenspyskolog, så jeg snakker også litt på egne vegne og merker hvor utrolig viktig det er, sier han.

– Kan sette pasientene i fare

Lau poengterer at gjennom veiledet praksis får man viktig kunnskap om hvordan en person fungerer i psykologyrket. 

– Gjennom lisensperioden gjør man en løpende skikkethetsvurdering, og det klarer vi ikke å gjøre på en test eller noen få prøver. Dette kan sette pasientene i fare, sier Lau.

Han understreker også at mens de norske psykologutdanningene gjør løpende skikkethetsvurderinger gjennom hele studieløpet, er ikke slike vurderinger en del av utdanningen i de fleste andre land.

I to felles brev til Helsedirektoratet skriver Lau, dekan Norman Anderssen ved UiB, instituttleder ved NTNU Magne A. Flaten og instituttleder Per. H. Brøndbo ved UiT om hvorfor de mener forslaget er uforsvarlig.

«Vurderingen baserer seg på kriterier som omsorgsevne, selvinnsikt og ansvarlighet, og ved alvorlig tvil kan tiltak som ekstra veiledning, tilpasset praksis eller utestenging fra studiet iverksettes», argumenterer de i et brev sendt i november 2024.

Lau mener også at det er umulig å få undersøkt om kandidaten har de mange ferdighetene en psykolog skal ha kun gjennom tester.

– En nyutdannet psykolog skal blant annet kunne utføre en nevropsykologisk utredning, stille diagnoser, sette opp behandlingsplan, gjøre selvmordsvurderinger, vite hvordan man forholder seg til pasienter i ulike tilstander og jobbe med primærforebygging i en kommune. Det er så mange ting vi underveis trener studentene på, poengterer han.

Krav fra EU

Bakgrunnen for at regjeringen vil ha en egnethetstest, er krav fastsatt i EØS-avtalen. 

I Norge er nemlig psykologer og flere andre grupper helsepersonell omfattet av en nasjonal autorisasjonsordning, samtidig som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å tillate fri flyt av arbeidskraft mellom EU- og EØS-land.

Etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet er Norge forpliktet til å la de som søker om autorisasjon etter å ha tatt en av de aktuelle utdanningene velge mellom egnethetsprøve og praksis. 

Som Psykologitidsskriftet omtalte i januar, mener ledere ved de norske psykologutdanningene at en slik test ikke vil gi godt nok grunnlag for å vurdere om kandidatene er skikket til yrket. 

I tildelingsbrevet til Helsedirektoratet, som også Psykologtidsskriftet har omtalt, gir Helse- og omsorgsdepartementet direktoratet i oppdrag å opprette et tilbud om egnethetsprøve.

Tror på mulighet for unntak 

Til Uniforum sier Lau at han mener et unntak fra EU-regelverket bør være mulig. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv åpner nemlig for unntak på visse vilkår. 

Lau påpeker at nesten alle psykologer som har tatt utdanning i utlandet, og vil jobbe i Norge er nordmenn, og at praksisordningen ikke er til hinder for at de får jobb.

– Alle disse psykologene får jobb i Norge, og de får full lønn under praksis, poengterer han. 

Han mener dessuten at siden også de som tar sin psykologutdanning ved et universitet i Norge må igjennom et år med praksis, innebærer ikke dagens ordning noen diskriminering av de som har tatt sin utdanning i utlandet. 

Departementet vurderer innspill

Uniforum har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om de mener det er grunnlag for å konkludere med at en egnethetstest vil gi et godt nok bilde av studentenes ferdigheter. Vi har også spurt om muligheten for å gjøre unntak fra EUs krav er vurdert, og om det vil være aktuelt å gjøre unntak dersom det viser seg at psykologer som har bestått en egnethetstest mangler nødvendige ferdigheter. 

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) kommenterer at det er for tidlig å svare på spørsmålene siden saken er til behandling i departementet. Han har imidlertid noen generelle kommentarer. 

– Helse- og omsorgsdepartementet har hatt møte med Psykologforeningen om behov for unntak fra muligheten til å kunne velge egnethetsprøve. Departementet har også mottatt foreningens synspunkter i et brev. For å søke ESA om et slikt unntak, må det foreligge tilstrekkelige grunner til å rettferdiggjøre unntaket, kommenterer Mushtaq.

Han skriver også at departementet har etterspurt ytterligere vurderinger fra Helsedirektoratet.