Forsker på fadderuka ved NTNU: - Sittedrikking ble vanlig i 2020

Marius Vigen skriver masteroppgave om fadderuka. Han mener det er der man lærer å være student.

Marius Vigen forteller at en del ritualer under fadderuka kan oppleves som både inkluderende og ekskluderende.
Marius Vigen forteller at en del ritualer under fadderuka kan oppleves som både inkluderende og ekskluderende.
Publisert

- Sist fadderuke var det mange som fra et utenfraperspektiv problematiserte fadderuka som noe som bare handler om fest, fyll, bråk og mangel på smittevern. Men jeg vil si at fadderuka handler veldig mye om fellesskap og er stedet der du lærer å være student, forteller Marius Vigen.

Han er lektorstudent ved NTNU og skriver for øyeblikket sin master i sosiologi om fadderuka med professor Aksel Tjora, som har forsket mye på sosial interaksjon, som veileder. Han har hatt dybdeintervju med faddere og fadderbarn på sosiologi om hvordan de opplevde fadderuka. Nå sitter Vigen i Høgskoleparken, der mange studenter for noen måneder siden hadde sine første dager av studielivet. Det har vært tilfellet i ganske mange år. Men etter sommeren 2020 ble parken ekstra viktig.

- Mange studenter opplevde nok det en informant kaller «sittedrikking». Studentene møtes halv fire på ettermiddagen og så sitter de der og drikker. Det gjør de egentlig hele kvelden og til slutt så drar de hjem.

Vigen sier at sånn han forstår det, ble idéen om en kveld ute reforhandlet, som sosiologen Anselm Strauss ville kalt det. Studentene kunne ikke lenger samles i store grupper på Studentersamfundet eller rangle rundt fra utested til utested i sentrum.

- En kveld ute blir heller det å være med din egen faddergruppe, enten det er å sitte ute i parken eller det er å sitte hjemme hos noen. Noen synes det er deilig å slippe å dra ut. Å heller kunne sitte hjemme og ha den gode samtalen og et glass vin. For andre, kanskje spesielt de som vil møte noen å ta med hjem, oppleves det som kjedelig og monotont, sier Vigen.

Grunnlaget for det sosiale nettverket

Ifølge han ble det mer viktig hvilken gruppe man havnet i. Man blir alltid svært bundet til de personene som man er på gruppe med i starten, men siden man ikke hadde like store muligheter til å møte andre, ble dette bare enda mer viktig.

- Flere snakker om det å havne på en god eller dårlig gruppe. Det er jo litt tilfeldigheter inn i bilde om man klarer å klikke som en gruppe og etablere den gode fellesskapsfølelsen. Faddergruppa er ikke nødvendigvis dem du skal være venner med i hele studietida, men om ikke annet så er det et viktig grunnlag for å begynne å bygge opp det sosiale nettverket som ny student.

For flere var det også viktig å få kontakter på sosiale medier, at man hadde noen i byen man kunne kommunisere med selv om man skulle ende opp i en ny nedstenging. Vigen sier at det generelt alltid er viktig å komme tidlig inn i gruppa og være der i starten av for å få tilhørigheten.

- Det etableres ritualer som kan oppleves som inkluderende for dem som er på innsida av det, som en faddergruppe-sang. Men for dem som havner litt på utsiden føles det på den andre siden mer ekskluderende.

Del av dette er også alkoholen, som Vigen anerkjenner jo er en viktig del av fadderuka.

- Det blir jo mye av fokuset og det tror jeg er verdt å problematisere. Likevel sier alle de jeg snakket med at de setter veldig pris på fadderuka og at den har vært veldig viktig.

For han er fadderuka ikke bare stedet man blir kjent med nye mennesker, men det er også der man lærer å være student.

- Det er et tidspunkt for mange der de sosialiseres inn i hvordan det er å være student i Trondheim. Hvilke steder er kule og ikke, hvor de har den billigste ølen, hvor man får billige pensumbøker.

Han forteller at det også gir en introduksjon til studentkulturen generelt.

- Det er interessant å se på hvordan fadderuken kan forstås som et crashkurs til studenttilværelsen, hvor kunnskap og erfaringer overføres fra erfarne til nye studenter. For å starte på universitetet trenger man jo så klart den formelle studiekompetansen som bevis på gjennomført videregående opplæring. Mitt konsept om studentkompetansen representerer de mer uformelle aspektene knyttet til hvordan man er student og alt dette innebærer.

Det er ikke helt ulikt sitatet som alltid klinger rundt i Studentersamfundets ganger fra den tidligere formannen Edgar Schieldrop. «Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Studentersamfundet vil gjøre dere til studenter». Men der det er mange studenter som ikke tilbringer hele sin studietid på Samfundet, deltar de aller fleste hvertfall innom en fadderuke.

- Ved å anvende konseptet kan et interessant spenn identifiseres; på den ene siden hvordan NTNU og den enkelte student er helt avhengige av denne erfaringsutveksling for at studentfellesskap skal dannes, men samtidig hvordan nye studenter slik kan oppdras i noen problematiske sider tilknyttet alkohol. Dersom studentfellesskapet er avhengig av alkohol for å gjenskape stemningen fra fadderuken, kan det argumenteres for at vi befinner oss i en vanskelig situasjon.

Høiskoleparken og andre grøntarealer i Trondheim blir en slags felles utendørs storstue for mange studenter under fadderuka.
Høiskoleparken og andre grøntarealer i Trondheim blir en slags felles utendørs storstue for mange studenter under fadderuka.

Risikerer at studenter dropper ut

Likevel tror han det er viktig at man har fadderuka.

- Det var jo en risiko for at det skulle avlyses i 2020. Jeg tror det er tydelig at det var utrolig viktig at den fikk gå sin gang. Konsekvensen uten tror jeg blir at man har masse fremmede som går rundt på campus uten tilhørighet og kan i verste fall droppe ut. Med tanke på alt som har vært om psykisk helse blant studenter tror jeg ting hadde vært verre. Når det er sagt er det likevel mange som har hatt en veldig tøff start.

Han sier han virkelig håper at den neste runden med fadderuke kan gjennomføres og på mer eller mindre som normalt.

- Akkurat dette med risikoen for å droppe ut av studiet uten tror jeg er stor. Det er det flere informanter som trekker fram.

Vigen sier det også er viktige historiske røtter for fadderuka.

- Dette er ikke noe nytt fenomen. Immatrikuleringen og det som kalles deposisjonen er noe som går langt tilbake. Tilbake på 1800-tallet fikk studentene festet horn i panna som skulle representerer det dyriske og ulærte i dem. Så ble de «behøvlet» gjennom en serie nedverdigende ritualer også med alkohol inne i bildet. Med det blir man tatt opp i akademia.

Små sosiale ritualer

Han mener den gamle deposisjonen har forgrenet seg i både fadderuke og russsetid Han sier det alltid har vært en del røffe sider ved det og at man kan fortsatt se mye av det veldig tydelig ritualistiske aspektene ved Gløshaugen. Ettersom han skriver om studenter på Dragvoll er ikke dette noe han har sett på. Men han sier at selv om Dragvoll ikke har de store ritualene som å bade i fiskeslo og lignende er det fortsatt veldig mange små ritualer som inngår i en fadderuke på Dragvoll også.

- Det gjelder alt som etablerer den sosiale ordenen. Hvordan man hilser på hverandre. For eksempel navneleken første kvelden. Å si navnet sitt etterfulgt av et dyr er også et slags lite interaksjonsrituale. Det er de små ritualene som genererer sosial energi både på godt og vondt.

Vigen sier hans arbeid er ment å være deskriptivt heller enn normativt, men at det fortsatt er ting han har tenkt på som er viktig å skulle tenke på for dem som skal arrangere fadderuke i framtiden.

- Det er kanskje ikke alle som synes det høres kjempekult ut, men det er viktig å ha noen kvelder som er alkoholfri. Det er mye man kan gjøre som student i Trondheim uten å drikke også. Det er viktig å løfte fram. Jeg opplevde at mange nok kunne tenke seg å for eksempel bytte om på gruppene halvveis, sånn at man kan treffe flere ulike mennesker. Spesielt de som ikke klikker helt med sin gruppe. På den andre siden er det viktig å gi det sosiale fellesskapet tid til å etablere seg.

Til slutt har han også en oppfordring til fadderne.

- Det er viktig å være bevisst på den makten man har når det kommer til å skulle oppdra de nye studentene. I tillegg til det ansvaret man har for å etablere en god kultur innad i gruppa. For eksempel med tanke på dette med alkohol.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS